Fredriksvern Motorverksted - Sideversjonshistorikk

Allsidius: Oppdatert innledning

2025-09-12T07:44:43Z

Oppdatert innledning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2025 kl. 07:44
Linje 15:		Linje 15:
	[[Fil:1951 Kvikk 4 takts båtmotor.png\|miniatyr\|Reklame for Kvikk fra 1951]]		[[Fil:1951 Kvikk 4 takts båtmotor.png\|miniatyr\|Reklame for Kvikk fra 1951]]

	Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Via oppdrag for Nabbetorp på 1910-tallet, med montasje av motorer rundt omkring på Østlandet, bestemte de seg i 1915 for å etablere motorverksted i Fredriksvern (Stavern fra 1930). Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt "Stavern-vinsjen"<ref>http://www.gokstadkystlag.no/cgi-bin/websok?tnr=71</ref>.		Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, samt nystartede Fredrikstad Motorverksted (FM) og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Via oppdrag for Nabbetorp eller FM rundt midten av 1910-tallet, med montasje av motorer rundt omkring på Østlandet, bestemte de seg i 1915 for å etablere motorverksted i Fredriksvern (Stavern fra 1930). Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt "Stavern-vinsjen"<ref>http://www.gokstadkystlag.no/cgi-bin/websok?tnr=71</ref>.

	Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, opprinnelig med like aksjeposter for Olsen og etterkommerne etter Fritz Nyegaard, men etter aksjeutvidelser ble Jens Nyegaard største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder.		Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, opprinnelig med like aksjeposter for Olsen og etterkommerne etter Fritz Nyegaard, men etter aksjeutvidelser ble Jens Nyegaard største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder.

Allsidius: Oppdatert beskrivelse av 4 hk 1917 modell

2025-09-12T07:42:41Z

Oppdatert beskrivelse av 4 hk 1917 modell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2025 kl. 07:42
Linje 34:		Linje 34:

	==== Firetaktere ====		==== Firetaktere ====
	Totakteren ~~fikk snart~~ følge av en enkel og konvensjonell firetakter på 3 hk. ~~Denne kan kjennes igjen~~ på ~~skrå flens for manifolden~~, ~~senere~~ Kvikk ~~fikk vertikal flens som~~ var ~~enklere å produsere~~. ~~Fremo antyder at denne~~ motoren ~~ble introdusert 1917~~, ~~noe som synes tidlig~~, ~~siden firmaet var etablert~~ i ~~1916~~ og ~~produksjonen~~ av ~~2.5 hk var nettopp startet opp~~.		Allerede året etter oppstarten fikk Totakteren følge av en enkel og konvensjonell firetakter på 4 hk. Motoren var i stor grad basert på Sleipners andre motor, firetakteren som de kopierte av en Regal motor. Så Kvikk 4 hk var mao. en kopi av en kopi. Denne motoren var antatt tapt, ingen eksisterende motorer var kjent inntil 2024. (Jens Nyegaard, 1980). Men i juni 2024 ble en slik motor identifisert og reddet hjem til Stavern. Den er merket 1920, men den er utvilsomt av eksakt samme type som 1917 modellen i Fremos arkiver.

	På tyvetallet ble det laget en stor 4-takter på 5-6 hk, men det er ikke kjent om noen av denne er bevart. Denne hadde også skrå flens mellom manifold og blokk. Den var basis for en tosylindret prototype på 12 hk.		På tyvetallet ble det laget en stor 4-takter på 5-6 hk, men det er ikke kjent om noen av denne er bevart. Denne hadde også skrå flens mellom manifold og blokk. Den var basis for en tosylindret prototype på 12 hk.

	~~3-hesteren~~ ble ~~etterhvert erstattet av~~ en kraftigere ~~4-takter på~~ 4 hk, som ble populær fram til krigen. Alle Kvik firetaktere har eksosuttaket på styrbord side, som var ukonvensjonelt, da fiskerne foretrakk å ha det på babord side.		På samme tid ble også en 3hk firetakt konstruert, men den mest populære motoren var alltid den kraftigere 4 hk, som ble populær fram til krigen. 3 hk 4t er svært sjelden, kun et eksemplar er kjent i dag, i Fremos samlinger. Alle Kvik firetaktere har eksosuttaket på styrbord side, som var ukonvensjonelt, da fiskerne foretrakk å ha det på babord side.

	Ca 1948 ble 4-hesteren avløst av en nykonstruert 4,5 hk med register gående i oljebad. Denne motoren fikk betegnelsen FB-2 og fikk etterhvert frikopling og bakstart kjøpt inn av Sleipner. Motoren ble produsert fram til firmaet sluttet å lage motorer i 1964. 4,5 hk kan kjennes igjen på at ventilproppene er i jern mot tidligere bronse, samt det utbygde registeret med eget oljereservoir.		Ca 1948 ble 4-hesteren avløst av en nykonstruert 4,5 hk med register gående i oljebad. Denne motoren fikk betegnelsen FB-2 og fikk etterhvert frikopling og bakstart kjøpt inn av Sleipner. Motoren ble produsert fram til firmaet sluttet å lage motorer i 1964. 4,5 hk kan kjennes igjen på at ventilproppene er i jern mot tidligere bronse, samt det utbygde registeret med eget oljereservoir.

	Ca 1940 kom Kvikks største serieproduserte motor, FA-2, på 6-7 hk. Denne ble produsert sammen med FB-2. I motsetning til FA-2 har den ikke oljekammer til registeret. En slik motor kan beskues og ikke minst høres i Stavernsjekta Z-96, som siden 1944 har ~~beholdt~~ den originale Kvikk 6-7 hesteren med frikopling og bakstart.		Ca 1940 kom Kvikks største serieproduserte motor, FA-2, på 6-7 hk. Denne ble produsert sammen med FB-2. I motsetning til FA-2 har den ikke oljekammer til registeret. En slik motor kan beskues og ikke minst høres i Stavernsjekta Z-96, som siden 1944 alltid har blitt drevet av den originale Kvikk 6-7 hesteren med frikopling og bakstart.

	Alle firetaktere som ble produsert ved Fredriksvern Motorverksted var sideventilerte og med helstøpt topp.		Alle firetaktere som ble produsert ved Fredriksvern Motorverksted var sideventilerte og med helstøpt topp.

Toro Andersen på 29. des. 2022 kl. 16:34

2022-12-29T16:34:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 16:34
Linje 148:		Linje 148:
	[[Fil:Kvikk 8-10 tosylinder.jpg\|miniatyr\|Kvikk prototype fra ca 1950. Tosylindret motor m løst topplokk, 8-10 hk. Ble ikke satt i produksjon. ]]		[[Fil:Kvikk 8-10 tosylinder.jpg\|miniatyr\|Kvikk prototype fra ca 1950. Tosylindret motor m løst topplokk, 8-10 hk. Ble ikke satt i produksjon. ]]
	Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste.		Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste.

			== Personer ==
			Friz Nygaard

			Ole M. Olsen

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />2. Fredriksvern Motorverksted 75 år i energiens tjeneste. Jubileumsbok 1991		<references />2. Fredriksvern Motorverksted 75 år i energiens tjeneste. Jubileumsbok 1991

Allsidius: rettet opp mht dannelse av aksjeselskap

2020-03-19T11:23:35Z

rettet opp mht dannelse av aksjeselskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 11:23
Linje 17:		Linje 17:
	Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Via oppdrag for Nabbetorp på 1910-tallet, med montasje av motorer rundt omkring på Østlandet, bestemte de seg i 1915 for å etablere motorverksted i Fredriksvern (Stavern fra 1930). Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt "Stavern-vinsjen"<ref>http://www.gokstadkystlag.no/cgi-bin/websok?tnr=71</ref>.		Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Via oppdrag for Nabbetorp på 1910-tallet, med montasje av motorer rundt omkring på Østlandet, bestemte de seg i 1915 for å etablere motorverksted i Fredriksvern (Stavern fra 1930). Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt "Stavern-vinsjen"<ref>http://www.gokstadkystlag.no/cgi-bin/websok?tnr=71</ref>.

	Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, med Jens Nyegaard ~~som~~ største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder.		Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, opprinnelig med like aksjeposter for Olsen og etterkommerne etter Fritz Nyegaard, men etter aksjeutvidelser ble Jens Nyegaard største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder.

	I dag eksisterer firmaet under navnet [http://fremo.com/ '''Fremo AS''']. Motor No.1 fra 1916 eksisterer ennå i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern.		I dag eksisterer firmaet under navnet [http://fremo.com/ '''Fremo AS''']. Motor No.1 fra 1916 eksisterer ennå i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern.

Allsidius: /* Totaktere */

2019-11-06T11:15:52Z

Totaktere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 11:15
Linje 25:		Linje 25:

	==== Totaktere ====		==== Totaktere ====
	Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. ~~I motsetning til mange andre produsenter (FM~~, ~~Sleipner) hadde Kvik løst topplokk~~ med ~~5 bolter~~. ~~I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også~~ på ~~tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling~~, ~~så båten måtte roes~~ i ~~posisjon~~ og ~~så startes. Denne ulempen førte til~~ at ~~man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra~~.		Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. Støpemodellene var i all hovedsak gjort ferdige i Fredrikstad i 1915, og bunnramme og nedre del av sylinder er svært like med FMs totakter fra samme tid. Dette tyder mer på et samarbeid enn plagiat, i og med at miljøet var lite.

	2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det ~~vites ikke~~ om ~~dette er~~ en ~~lettere trimmet 2~~,~~5 eller om det~~ er ~~en nykonstruksjon~~. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile.		I motsetning til FM og Sleipner hadde Kvik separat topplokk festet med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også på tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Denne ulempen førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra.

			2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det er sannsynligvis bare snakk om en oppgradering av kraftangivelsen, og motorene er ellers like. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile.
	[[Fil:Kvikk 5-6 hk 1930.jpg\|miniatyr\|5-6 hk Kvikk fra mellomkrigstiden. 4-takt. ]]		[[Fil:Kvikk 5-6 hk 1930.jpg\|miniatyr\|5-6 hk Kvikk fra mellomkrigstiden. 4-takt. ]]
	Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet.		Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet.

Allsidius: Liten endring

2018-10-04T07:33:03Z

Liten endring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 07:33
Linje 3:		Linje 3:
	Antall motorer produsert: Ca 2300		Antall motorer produsert: Ca 2300

	Viktigste produkt: Bensinmotorer 2,5 - 7 hk[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg\|miniatyr\|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]		Viktigste produkt: Bensinmotorer 2,5 - 7 hk

			Lokalisert i: Stavern[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg\|miniatyr\|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]

	[[Fil:Kvikk motor nr 1.png\|miniatyr\|Den første Kvik motoren fra 1916]]		[[Fil:Kvikk motor nr 1.png\|miniatyr\|Den første Kvik motoren fra 1916]]

Allsidius: Lagt inn oversikt

2018-10-04T07:29:47Z

Lagt inn oversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 07:29
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]		[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]Aktive som motorprodusent: 1916-1964
	[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg\|miniatyr\|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]
			Antall motorer produsert: Ca 2300

			Viktigste produkt: Bensinmotorer 2,5 - 7 hk[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg\|miniatyr\|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]

	[[Fil:Kvikk motor nr 1.png\|miniatyr\|Den første Kvik motoren fra 1916]]		[[Fil:Kvikk motor nr 1.png\|miniatyr\|Den første Kvik motoren fra 1916]]

Allsidius: /* Referanser */

2018-10-04T06:11:14Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 06:11
Linje 142:		Linje 142:
	Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste.		Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste.
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />2. Fredriksvern Motorverksted 75 år i energiens tjeneste. Jubileumsbok 1991

	[[Norske_motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]		[[Norske_motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

Allsidius: /* Prototyper */

2018-10-04T06:01:48Z

Prototyper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 06:01
Linje 126:		Linje 126:

	==== Prototyper ====		==== Prototyper ====
	Rundt 1924 hadde fabrikken klar en prototype av en 2-sylindret motor. Den var basert på to sylindere fra 6 hk-motoren, på en spesiallaget bunnramme. Produksjonen av denne ble skrinlagt ettersom den ble for dyr å produsere. Det finnes en ukomplett motor som er basert på 3 hk sylindere, så det er tydelig at det ble eksperimentert mye med dette.		[[Fil:1924 Kvik 12 hk.jpg\|miniatyr\|Prototypen til to-sylindret 12 hk Kvikk. ]]
			Rundt 1924 hadde fabrikken klar en prototype av en 2-sylindret motor. Den var basert på to sylindere fra 6 hk-motoren, på en spesiallaget bunnramme. Produksjonen av denne ble skrinlagt ettersom den ble for dyr å produsere. Det finnes en ukomplett motor som er basert på 3 eller 4 hk sylindere, så det er tydelig at det ble eksperimentert mye med dette.

	En gang på 50-tallet utviklet de en moderne 2-sylindret motor på 8-10 hk, med løst topplokk, etter lignende mal som Marna K og FM L, og dette gikk så langt at en prototype ble bygget. På grunn av redusert etterspørsel ble dette prosjektet skrinlagt, til tross for at støpeformer og plugger var ferdige til produksjon. Den ferdigstilte prototypen står på utstilling på Fremo. I steden ble det i hovedsak satset på de ensylindrede FA-2 og FB-2. Den siste motoren produsert ved fabrikken ble levert i 1964.		En gang på 50-tallet utviklet de en moderne 2-sylindret motor på 8-10 hk, med løst topplokk, etter lignende mal som Marna K og FM L, og dette gikk så langt at en prototype ble bygget. På grunn av redusert etterspørsel ble dette prosjektet skrinlagt, til tross for at støpeformer og plugger var ferdige til produksjon. Den ferdigstilte prototypen står på utstilling på Fremo. I steden ble det i hovedsak satset på de ensylindrede FA-2 og FB-2. Den siste motoren produsert ved fabrikken ble levert i 1964.

Allsidius: korrektur

2018-10-04T05:57:48Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 05:57
Linje 14:		Linje 14:
	Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, med Jens Nyegaard som største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder.		Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, med Jens Nyegaard som største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder.

	I dag eksisterer firmaet under navnet [http://fremo.com/ '''Fremo AS''']. Motor No.1 fra 1916 eksisterer ~~enda~~ i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern.		I dag eksisterer firmaet under navnet [http://fremo.com/ '''Fremo AS''']. Motor No.1 fra 1916 eksisterer ennå i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern.

	== Kvik-motoren ==		== Kvik-motoren ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 07:29
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]		[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]Aktive som motorprodusent: 1916-1964
	[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg\|miniatyr\|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]
			Antall motorer produsert: Ca 2300

			Viktigste produkt: Bensinmotorer 2,5 - 7 hk[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg\|miniatyr\|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]

	[[Fil:Kvikk motor nr 1.png\|miniatyr\|Den første Kvik motoren fra 1916]]		[[Fil:Kvikk motor nr 1.png\|miniatyr\|Den første Kvik motoren fra 1916]]