Færd Motorverksted - Sideversjonshistorikk

Allsidius: Oppdatert brudd mellom brødrene

2025-12-16T22:15:39Z

Oppdatert brudd mellom brødrene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2025 kl. 22:15
Linje 20:		Linje 20:
	Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.		Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

	Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet ~~etter noen år~~, og startet ~~senere~~ Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted.		Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet rundt 1930, og startet i 1931/32 Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted.

	I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.		I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
	[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg\|miniatyr]]
	Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig ~~687~~ motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.		Produksjonen av motorer opphørte i 1970, men en siste motor ble satt sammen i 1979. Det var da produsert nøyaktig 689 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

	== Færd Motoren ==		== Færd Motoren ==

Allsidius: Lagt til referanse Et veldig Puff

2025-10-20T12:43:57Z

Lagt til referanse Et veldig Puff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 12:43
Linje 129:		Linje 129:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted		https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted
	En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.
			En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad 1997.

	Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.		Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

			"Et Veldig Puff - Historien om Færd Motorverksted" Allsidius Forlag 2025 ISBN nr. 978-82-692480-0-5

	[[Norske_motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]		[[Norske_motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

Allsidius: Mindre justering

2025-10-17T13:27:55Z

Mindre justering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 13:27
Linje 14:		Linje 14:
	[[Fil:1937 Færd motorverksted.png\|thumb\|Reklame fra 1937]]		[[Fil:1937 Færd motorverksted.png\|thumb\|Reklame fra 1937]]

	Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens ~~Edvard~~ og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.		Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvin og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 20-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

	Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.		Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.
Linje 49:		Linje 49:
	\|6 HK		\|6 HK
	\|ukjent		\|ukjent
	\|~~ukjent~~		\|1
	\|~~ukjent~~		\|Sannsynl.
			120 x 150
	\|4		\|4
	\|		\|Ca 200
	\|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. ~~Ingen detaljer~~ er ~~kjent~~. Det er ~~trolig ikke samme motor som~~ den senere ~~5-6 hk eller~~ 6 hk.		\|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. En motor fra 30-tallet er bevart. Det er flere endringer i forhold til den senere 6 hk.
	\|-		\|-
	\|4 HK		\|4 HK
Linje 88:		Linje 89:
	\|4		\|4
	\|280		\|280
	\|Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere ~~støpt~~ pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.		\|Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere dimensjonert pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
	\|-		\|-
	\|6 - 8 HK		\|6 - 8 HK

Allsidius: Lagt inn boring x slag for 3 hk

2025-10-16T17:26:02Z

Lagt inn boring x slag for 3 hk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 17:26
Linje 42:		Linje 42:
	\|750		\|750
	\|1		\|1
	\|		\|90 x 100
	\|4		\|4
	\|		\|ca 100
	\|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til ~~1928~~. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.		\|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1925. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
	\|-		\|-
	\|6 HK		\|6 HK

Allsidius: Utvidet med litt ny informasjon.

2021-10-19T11:27:35Z

Utvidet med litt ny informasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 11:27
Linje 16:		Linje 16:
	Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.		Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

	Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.		Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

	Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.		Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

	Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.		Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted.

	I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.		I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
Linje 79:		Linje 79:
	\|4		\|4
	\|208		\|208
	\|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme ~~blokk~~ som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul		\|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk.
	\|-		\|-
	\|7 HK		\|7 HK
Linje 88:		Linje 88:
	\|4		\|4
	\|280		\|280
	\|Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.		\|Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere støpt pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
	\|-		\|-
	\|6 - 8 HK		\|6 - 8 HK
Linje 100:		Linje 100:
	Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.		Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

	De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.		De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

	Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.		Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.

Allsidius: Rettet fra forbrenningsmotor til bensinmotor

2021-06-21T16:24:52Z

Rettet fra forbrenningsmotor til bensinmotor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 16:24
Linje 7:		Linje 7:
	Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]		Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]
	[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg\|miniatyr\|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]		[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg\|miniatyr\|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
	[[Fil:1917 BJM 2.jpg\|miniatyr\|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917]]		[[Fil:1917 BJM 2.jpg\|miniatyr\|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917\|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]
	[[Fil:Fra elva.tif\|miniatyr\|Færd motorverksted]]		[[Fil:Fra elva.tif\|miniatyr\|Færd motorverksted]]
	[[Fil:1932 Færd motor.png\|miniatyr\|Reklame fra 1932]]		[[Fil:1932 Færd motor.png\|miniatyr\|Reklame fra 1932]]
Linje 14:		Linje 14:
	[[Fil:1937 Færd motorverksted.png\|thumb\|Reklame fra 1937]]		[[Fil:1937 Færd motorverksted.png\|thumb\|Reklame fra 1937]]

	Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første ~~forbrenningsmotoren~~ i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.		Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

	Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.		Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Allsidius: Liten endring

2020-08-24T12:40:24Z

Liten endring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 12:40
Linje 14:		Linje 14:
	[[Fil:1937 Færd motorverksted.png\|thumb\|Reklame fra 1937]]		[[Fil:1937 Færd motorverksted.png\|thumb\|Reklame fra 1937]]

	Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ~~ble~~ montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.		Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

	Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.		Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Allsidius: Lagt inn bilde

2020-01-23T11:32:41Z

Lagt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2020 kl. 11:32
Linje 7:		Linje 7:
	Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]		Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]
	[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg\|miniatyr\|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]		[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg\|miniatyr\|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
			[[Fil:1917 BJM 2.jpg\|miniatyr\|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917]]
	[[Fil:Fra elva.tif\|miniatyr\|Færd motorverksted]]		[[Fil:Fra elva.tif\|miniatyr\|Færd motorverksted]]
	[[Fil:1932 Færd motor.png\|miniatyr\|Reklame fra 1932]]		[[Fil:1932 Færd motor.png\|miniatyr\|Reklame fra 1932]]

Allsidius på 23. jan. 2020 kl. 11:27

2020-01-23T11:27:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2020 kl. 11:27
Linje 21:		Linje 21:

	Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.		Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.
	~~[[Fil:1917 redusert.jpg\|miniatyr\|Brødrene Johansens Motorverksted, det første bygget fra ca 1917.]]~~
	I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.		I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
	[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg\|miniatyr]]

Allsidius: Mindre endringer

2020-01-20T13:05:01Z

Mindre endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 13:05
Linje 16:		Linje 16:
	Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ble montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.		Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ble montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

	Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.		Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

	Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.		Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

	Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.		Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.
	[[Fil:~~++-1100236~~.jpg\|miniatyr\|Brødrene Johansens Motorverksted, det første bygget fra ca 1917.]]		[[Fil:1917 redusert.jpg\|miniatyr\|Brødrene Johansens Motorverksted, det første bygget fra ca 1917.]]
	I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.		I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
	[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg\|miniatyr]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 16:24
Linje 7:		Linje 7:
	Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]		Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]
	[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg\|miniatyr\|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]		[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg\|miniatyr\|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
	[[Fil:1917 BJM 2.jpg\|miniatyr\|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917]]		[[Fil:1917 BJM 2.jpg\|miniatyr\|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917\|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]
	[[Fil:Fra elva.tif\|miniatyr\|Færd motorverksted]]		[[Fil:Fra elva.tif\|miniatyr\|Færd motorverksted]]
	[[Fil:1932 Færd motor.png\|miniatyr\|Reklame fra 1932]]		[[Fil:1932 Færd motor.png\|miniatyr\|Reklame fra 1932]]
Linje 14:		Linje 14:
	[[Fil:1937 Færd motorverksted.png\|thumb\|Reklame fra 1937]]		[[Fil:1937 Færd motorverksted.png\|thumb\|Reklame fra 1937]]

	Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første ~~forbrenningsmotoren~~ i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.		Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

	Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.		Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp\|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted\|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2020 kl. 11:32
Linje 7:		Linje 7:
	Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]		Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]
	[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg\|miniatyr\|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]		[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg\|miniatyr\|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
			[[Fil:1917 BJM 2.jpg\|miniatyr\|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917]]
	[[Fil:Fra elva.tif\|miniatyr\|Færd motorverksted]]		[[Fil:Fra elva.tif\|miniatyr\|Færd motorverksted]]
	[[Fil:1932 Færd motor.png\|miniatyr\|Reklame fra 1932]]		[[Fil:1932 Færd motor.png\|miniatyr\|Reklame fra 1932]]