Egersund mek verksted - Sideversjonshistorikk

Toro Andersen på 25. des. 2020 kl. 23:43

2020-12-25T23:43:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2020 kl. 23:43
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:Egersunds.jpg\|miniatyr\|Opplysninger fra 1918 ]]		[[Fil:Egersunds.jpg\|miniatyr\|Opplysninger fra 1918 ]]
	[[Fil:1914 Egersund Mek verksted.png\|alt=Egersund mekaniske verksted (1914)\|miniatyr\|Egersund mekaniske verksted (1914)]]		[[Fil:1914 Egersund Mek verksted.png\|alt=Egersund mekaniske verksted (1914)\|miniatyr\|Egersund mekaniske verksted (1914)]]
	Innehaver av fabrikken var L. Roos og Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.		Innehaver av fabrikken var Leonard Roos og Aanon Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.

	== Roald-motoren ==		== Roald-motoren ==

	Motorproduksjonen startet opp i 1913~~/14~~. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.		Motorproduksjonen startet opp i høsten 1913. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.

	Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern ~~spyleluftskanal~~ som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var ~~hovedsaklig~~ utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.		Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftkanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsakelig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.

	Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>		Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>

			== Personer ==
			* Leonard Roos - Stifter og innehaver
			* Aanon Aanonsen - Stifter og innehaver.

	[[Norske motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]		[[Norske motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

Toro Andersen: Lagt til bilde

2020-05-20T13:52:02Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2020 kl. 13:52
Linje 3:		Linje 3:
	[[Fil:4 HK Roald bensinmotor.jpg\|miniatyr\|Roald bensinmotor 4HK. Foto: Johnny Nesvåg.]]		[[Fil:4 HK Roald bensinmotor.jpg\|miniatyr\|Roald bensinmotor 4HK. Foto: Johnny Nesvåg.]]
	[[Fil:Egersunds.jpg\|miniatyr\|Opplysninger fra 1918 ]]		[[Fil:Egersunds.jpg\|miniatyr\|Opplysninger fra 1918 ]]
			[[Fil:1914 Egersund Mek verksted.png\|alt=Egersund mekaniske verksted (1914)\|miniatyr\|Egersund mekaniske verksted (1914)]]
	Innehaver av fabrikken var L. Roos og Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.		Innehaver av fabrikken var L. Roos og Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.

Linje 13:		Linje 13:

	Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>		Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>



Linje 24:		Linje 23:
	[[Kategori:Norske motorprodusenter]]		[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
	[[Kategori:Rogaland]]		[[Kategori:Rogaland]]
			<references />

Toro Andersen på 23. mar. 2020 kl. 18:09

2020-03-23T18:09:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 18:09
Linje 12:		Linje 12:
	Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.		Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.

	Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.		Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>




	~~== Referanser ==~~
	~~<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>~~
	* Dalane Tidende 18. februar 1914

	[[Norske motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]		[[Norske motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
			== Referanser ==

			* Dalane Tidende 18. februar 1914
	[[Kategori:Norske motorprodusenter]]		[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
	[[Kategori:Rogaland]]		[[Kategori:Rogaland]]

Toro Andersen på 23. mar. 2020 kl. 18:08

2020-03-23T18:08:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 18:08
Linje 13:		Linje 13:

	Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.		Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.
	~~<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>~~


	== Referanser ==		== Referanser ==
			<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>
	* Dalane Tidende 18. februar 1914		* Dalane Tidende 18. februar 1914

Toro Andersen på 23. mar. 2020 kl. 18:07

2020-03-23T18:07:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 18:07
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:Egersunds.jpg\|miniatyr\|Opplysninger fra 1918 ]]		[[Fil:Egersunds.jpg\|miniatyr\|Opplysninger fra 1918 ]]

	Innehaver av fabrikken var L. Roos og lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.		Innehaver av fabrikken var L. Roos og Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.

	== Roald-motoren ==		== Roald-motoren ==

	Motorproduksjonen startet opp i 1913. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.		Motorproduksjonen startet opp i 1913/14. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.

	Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.		Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.
Linje 18:		Linje 18:
	== Referanser ==		== Referanser ==

			* Dalane Tidende 18. februar 1914

	[[Norske motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]		[[Norske motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

Toro Andersen på 9. apr. 2018 kl. 11:34

2018-04-09T11:34:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 11:34
Linje 17:		Linje 17:

	== Referanser ==		== Referanser ==

Toro Andersen på 9. apr. 2018 kl. 11:33

2018-04-09T11:33:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 11:33
Linje 17:		Linje 17:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<ref/>~~

	[[Norske motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]		[[Norske motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

Toro Andersen på 9. apr. 2018 kl. 11:33

2018-04-09T11:33:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]

			[[Fil:4 HK Roald bensinmotor.jpg\|miniatyr\|Roald bensinmotor 4HK. Foto: Johnny Nesvåg.]]
			[[Fil:Egersunds.jpg\|miniatyr\|Opplysninger fra 1918 ]]

	Innehaver av fabrikken var L. Roos og lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.		Innehaver av fabrikken var L. Roos og lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.

	== Roald-motoren ==		== Roald-motoren ==
	~~[[Fil:15977833 162257147594027 3007695680727038716 n.jpg\|miniatyr\|Roald bensinmotor 4HK. Foto: Johnny Nesvåg.]]~~
	Motorproduksjonen startet opp i 1913. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.		Motorproduksjonen startet opp i 1913. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.

	Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.		Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.

	Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>		Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.
	~~[[Fil:Egersunds.jpg\|miniatyr\|Opplysninger fra 1918 ]]~~		<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>


			== Referanser ==
			<ref/>

	[[Norske motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]		[[Norske motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

	[[Kategori:Norske motorprodusenter]]		[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
	[[Kategori:Rogaland]]		[[Kategori:Rogaland]]

Toro Andersen: Ny side: Innehaver av fabrikken var L. Roos og lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innha…

2018-02-13T16:05:23Z

Ny side: Innehaver av fabrikken var L. Roos og lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innha…

Ny side

Innehaver av fabrikken var L. Roos og lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.

== Roald-motoren ==
[[Fil:15977833 162257147594027 3007695680727038716 n.jpg|miniatyr|Roald bensinmotor 4HK. Foto: Johnny Nesvåg.]]
Motorproduksjonen startet opp i 1913. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.

Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.

Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>
[[Fil:Egersunds.jpg|miniatyr|Opplysninger fra 1918 ]]
[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Rogaland]]