Vis kilden til Mandals Motorfabrik

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1918_Mandals_Motorfabrik_stiftet.jpg|thumb|1918 Stiftelse av Mandals Motorfabrik]]
[[Fil:1933 DB Marna Ingen over.png|miniatyr|1933 - Marna - Ingen over, ingen ved siden. ]]

'''Mandals Motorfabrik'''
'''Klemsdal og Søstrand'''
'''Mantek AS'''

'''Marna Motor AS'''


Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Historien skal ha det til at Ole Klemsdal, som da drev Sleipner i Fredrikstad, engang på høsten 1917 gikk og vandret rundt i Kristiansand, på utkikk etter en billig tomt, der han kunne bygge et serviceverksted for Sleipner. Han fant ikke noen tomt der, men ble fortalt at han burde reise til Mandal, for der var det billige tomter å få. Det endte med at han fikk kjøpt en tomt på Malmø i Mandal, som frem til da hadde tilhørt båtbygger Malmø. Oles sønn, Johan Klemsdal fikk til sutt ansvaret for serviceverkstedet, og de økonomiske realitetene var slik at de ikke kunne leve bare av å ha service på Sleipner, og han begynte å tegne en motor, som de skulle produsere selv. Og dermed ble det til produksjonen av motorer, som startet i 1923 under navnet Marna. Den første motoren var den etterhvert så berømte 3,5 HK, som det enda finnes eksemplarer av. Navnet på motorene kommer fra et lokalt navn for Mandalselva, Marna. 

Marnamotoren ble etterhvert et ikon for hele øst- og sørlandskystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne farge og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Etter konkursen ble Mantek AS ble startet opp. Mantek produserte og solgte reservedeler til de fleste Marna-motorer. I 1994 endret firmaet navn til Marna Motor AS. I dag foregår produksjon og salg av reservedeler og en beskjeden produksjon av en 10-15 hestekrefters motor, MB 10 A.Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.

== Modeller ==
Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO. Alle motorene fra Mandals Motorfabrikk var 4-taktere:

=== Marna bensinmotorer ===
{| class="wikitable"
|+
!Model
!Sylindre
!Ytelse
i HK
!Turtall
!Boring x Slag
!Volum
!Vekt
!Produksjonsår
!Notater
|-
| rowspan="2" |Type A
| rowspan="2" |1
|3,5
|850
|95 x 
|
|
|1932 - 
| rowspan="2" |Begge versjoner hadde helstøpt sylinder med skråstilt manifold og tennmagnet.
|-
|4,5
|850
|105 x
|
|
|1925 - 
|-
| rowspan="3" |Type B
|1
|3
|800
|
|
|
|
|
|-
|1
|5
|925
|
|
|
|
|
|-
|1
|6
|
|
|
|
|1928 - 1950
|Hadde separat topp og sylinder og ble levert med tennmagnet. Kunne leveres med 
lukket eller åpen kobling. [http://semidiesel.no/Sm%C3%B8reapparater/bauer%20nielsen%20%5Bnorge%5D/galleri.html Bauer-Nilsen]trykksmøreapparat var også et alternativ.
|-
|Type C
|2
|6-8
|
|90 x
|
|
|1925 - 
|
|-
|Type F
|4
|16-24
|
|
|
|
|1939 - 1959
|Tennmagnet.
|-
|Type FF
|4
|24-32
|1500
|95 x 110
|3119 cm³
|450
|
|Tennmagnet.
|-
| rowspan="3" |Type H
| rowspan="3" |1
|3,5
|850
|
|
|
| rowspan="3" |1932 - 1960
| rowspan="3" |Hadde separat topp og sylinder og var utstyrt med tennmagnet og vertikal manifold.
Koblingshus var uten egne festelabber. Basismodell hadde vekesmøring men

trykksmøreapparat var også tilgjengelig (ikke Bauer-Nilsen).
|-
|4,5
|850
|100 x 
|
|
|-
|5
|
|110 x
|
|
|-
| rowspan="2" |Type K
| rowspan="2" |2
|6-9
|
|90 x
|
|
| rowspan="2" |1932 - 1960
|
|-
|8-11
|
|100 x
|
|
|
|-
|Type K1
|1
|4
|900
|
|
|
|1947 - 1951
|Tennmagnet.
|-
|Type R1
|1
|4 / 6
|1500
|90 x 100
|636 cm³
|180
| rowspan="2" |1958 - 1970
|HK-antallet ble bestemt av hvorvidt den hadde reduksjonsgir eller ikke.
|-
|Type R2
|2
|8 /12
|1500
|90 x 100
|1272 cm³
|235
|Utstyrt med sveivstart, tennmagnet og Zenith-forgasser.
|-
|Type RG12
|2
|12
|
|90 x 100
|
|
|1969 - 1972
|Oppgradert versjon med dynastart og tenningssystem med batteri og coil.
|-
|Type S
|2
|10 / 15
|
|88,9 x
|
|
|1970 - 
|Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A.
|-
|Type T
|2
|12 / 17
|
|88,9 x
|
|
|2001 - 
|Dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S 

men har lengre slaglengde og litt større brennkammer.
|}

=== Marna dieselmotorer ===
{| class="wikitable"
!Model
!Sylindre
!Ytelse
i HK
!Turtall
!Boring x Slag
!Volum
!Vekt
!Produksjonsår
!Notater
|-
|ACRO
|1
|5-7
|
|
|
|
|1934 - 1942
|En av de første kommersielle dieselmotorene produsert i Norge. Ble levert både som
båt- og stasjonærmotor.
|-
|Type DV1
|1
|11
|
|
|
|
| rowspan="2" |1954 - 1957 
|
|-
|Type DV2
|2
|16
|
|
|
|
|
|-
|Type L2
|2
|18
|1800
|95 x 105
|1488 cm³
|300
|1965 - 1972
|
|-
|Type M1
|1
|8 / 12
|
|
|
|
|1958 - 1969
|
|-
|Type M2
|2
|16 / 24
|1600
|105 x 125
|2165 cm³
|520
| rowspan="3" |1958 - 1974
|
|-
|Type M3
|3
|24 / 36
|1600
|105 x 125
|3247 cm³
|670
|
|-
|Type M4
|4
|48
|1600
|105 x 125
|4329 cm³
|
|
|-
|Type M4T
|4
|60
|1600
|105 x 125
|4329 cm³
|860
|
|
|-
|Type M42
|4
|42
|
|
|
|
|1972 - 1974
|Uten turbo.
|-
|Type M58T
|4
|58
|
|
|
|
|
|Med turbo.
|-
|UE 400 M
|6
|87
|1800
|107,19 x 120,65
|6532 cm³
|790
|
|
|-
|UE 680 M
|6
|156
|1800
|127 x 146
|11097 cm³
|1150
|
|
|-
|Type Y
|4
|200
|
|
|
|
|1962 - 1963
|Største motor levert fra fabrikken.
|-
|Type 8D
|1
|8
|
|
|
|
|
|
|}

== Nøkkelpersoner ==

* [[Ole Fritjof Klemsdal]] (1923 - 2008) var sønn av fabrikkeier Johan Klemsdal (1897 - 1981) og husmor Borghild Flemming (1895-1975). Foruten eierskap i bedriften var han også engasjert i politikken som representant for Høyre i Vest-Agder.<ref>https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=FRKL</ref> 
* Ole Søstrand

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

== Kilder ==
http://marna.no/motorer/

Skipsfartens årbøker
<references />
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]

[[Kategori:Mandal]]
[[Kategori:Vest-Agder]]