MotorWiki - Brukerbidrag [nb]

Avance Motor

2026-10-17T12:28:40Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

AB J.V. Svensons Motorfabrik (Avance)

'''AB J.V. Svensons Motorfabrik''' var en svensk mekanisk industri og motorprodusent etablert i 1899 av oppfinneren og industrimannen Johan Victor Svenson (1863–1938). Fabrikken lå i Augustendal i Nacka (i dag kjent som Nacka Strand) like utenfor Stockholm. Under merkenavnet '''Avance''' ble bedriften verdensberømt for sine råoljedrevne tennkulemotorer og motorploger.

== Etablering og det mislykkede bileventyret ==
Johan Victor Svenson hadde tjent en enorm formue på 1890-tallet som medgründer av fabrikken som produserte de verdenskjente Primus-apparatene (fotogenkjøkken). Med disse pengene kjøpte han i 1899 eiendommene Augustendal og Jacobsdal i Nacka for å realisere sin store drøm: å bygge Sveriges første bilfabrikk.

Fabrikkbygningene sto klare rundt 1900, men Svenson innså raskt at bilteknologien og markedet utviklet seg altfor raskt og uforutsigbart. Han valgte derfor å snu om på produksjonen. Selskapet endret i 1907 offisielt navn fra AB J.V. Svensons Automobilfabrik til AB J.V. Svensons Motorfabrik.

== Det teknologiske gjennombruddet: Totakts tennkulemotorer ==
Svenson hadde reist i USA og studert den amerikanske Mietz & Weiss-motoren. Dette inspirerte ham til å sette i gang produksjon av totakts tennkulemotorer (råoljemotorer).

* Først i Sverige: Tidligere svenske tennkulemotorer opererte etter firetaktsprinsippet. Svensons fabrikk ble den aller første i Sverige til å masseprodusere totaktsversjoner.
* Avance-motoren: Motorene ble solgt under navnet Avance og ble en formidabel suksess. De var ekstremt pålitelige, enkle å vedlikeholde og hadde et svært lavt drivstofforbruk.
* Omfang: Bare i Sverige ble over 3000 fartøyer utstyrt med en maritime Avance-motor. Motorene ble i tillegg levert som stasjonærmotorer til sagbruk, landbruk og kraftstasjoner.

Tilknyttede virksomheter og sideprosjekter

Svensons industrisatsing i Augustendal strakte seg langt utover ren motorproduksjon:

* Avance-traktoren / Motorplogen (1911): I 1911–1912 konstruerte fabrikken Sveriges aller første motorplog. Dette var en gigantisk, selvgående plogmaskin utstyrt med en stor, tverrstilt Avance tennkulemotor. Disse ble en enorm eksportsuksess, spesielt til det russiske storbrukslandbruket før revolusjonen.
* Augustendals Trafik AB (Eget Rederi): Fabrikken vokste voldsomt og passerte 500 ansatte under første verdenskrig. For å transportere arbeidere og varer mellom Stockholm og fabrikkene i Nacka, startet Svenson i 1919 rederiet Augustendals Trafik AB sammen med naboindustriene Kvarn AB Tre Kronor og Finnboda Varf. De eide og driftet egne passasjerbåter, blant annet dampbåtene Avance I, Avance II og Avance III (som også ble brukt som testfartøy for nye motorer).
* Avance Oil Power Co (London): For å håndtere den massive internasjonale etterspørselen, særlig i det britiske imperiet, ble det opprettet et eget lisens- og salgsselskap i London under navnet Avance Oil Power Co.

== Krisen, konkursen og arven videre ==
Første verdenskrig og den påfølgende økonomiske depresjonen rammet selskapet hardt. Det definitive nådestøtet kom med den russiske revolusjonen i 1917 og opprettelsen av Sovjetunionen i 1922. Avance mistet over natten sitt absolutt største eksportmarked for motorploger og motorer, og i 1922 tok banken kontroll over selskapet.

Selskapets videre reise fulgte den klassiske konsolideringen av svensk motorindustri:

# AB Avancemotor (1925): Virksomheten ble rekonstruert i 1925 under navnet AB Avancemotor. Med over 500 ansatte fortsatte produksjonen av de populære motorene.
# Munktells (1929): I 1929 ble selskapet kjøpt opp av den tradisjonsrike industribedriften Munktells Mekaniska Verkstads AB i Eskilstuna. Produksjonen i Augustendal ble avviklet, og maskiner og rettigheter ble flyttet til Eskilstuna.
# Bolinder-Munktell (1932): Munktells slo seg i 1932 sammen med sin største konkurrent, Bolinders, og dannet Bolinder-Munktell (BM). Kunnskapen og arven fra Avance-motorene og motorplogene levde dermed videre i genene til de verdenskjente BM-traktorene, et selskap som i dag er en del av Volvo Construction Equipment.

Hva skjedde med fabrikklokalene?

Etter at motorproduksjonen forsvant i 1929, ble de tomme fabrikklokalene i Augustendal kjøpt av bilmagnaten Gunnar Philipson. Lokkene ble gjort om til et gigantisk monteringsanlegg for biler (Philipsons), der det i tiår ble skrudd sammen biler for merker som Dodge, DKW og Mercedes-Benz for det nordiske markedet. I dag er området fullstendig transformert til det moderne forretnings- og boligområdet Nacka Strand

== Referanser ==
<references />[[Fil:1917 Brødrene Haugen - Avance.png|alt=Brødrene Haugen - Avance |miniatyr|Forhandler for Avance i Ålesund (1917)]]

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]
[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Bäckdahl & Co

2026-10-17T12:25:41Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

'''Aktiebolaget Bäckdahl & Co''' var et svensk handelsselskap og bilimportør med base i '''Stockholm'''. Selskapet ble etablert på starten av 1900-tallet og hadde sitt kjente utstillingslokale på den fasjonable adressen '''Birger Jarlsgatan 32''' i Stockholm. Selskapet er i dag best kjent som generalagent for luksuriøse amerikanske bilmerker, men var også involvert i omsetning av båtmotorer og rekvisita.

== Generalagent for bilindustrien ==
I mellomkrigstiden vokste Bäckdahl & Co til å bli en av de mest toneangivende importørene av amerikanske biler til det svenske markedet. Selskapet var blant annet generalagent og forhandler for:

* '''Packard:''' De eksklusive bilene med sine legendariske rake åttesylindrede motorer ble levert fra Bäckdahl & Co til den svenske overklassen, herregårder og slott.
* '''Studebaker:''' Selskapet bygget opp et omfattende nettverk av underforhandlere over hele Sverige (blant annet i Örebro, Jönköping, Västerås og Norrköping) for å distribuere merket.
* '''Chalmers og Oldsmobile:''' Selskapet sto også for import og reservedelshåndtering for andre kjente amerikanske merker fra epoken.

== Maritim motorvirksomhet og «Torped» ==
I tillegg til bilimport var Bäckdahl & Co involvert i det tidlige svenske båtmotormarkedet på 1910- og 1920-tallet. Historiske motorregistre knytter selskapet til to spesifikke båtmotormerker:

* '''Atland:''' Registrert som et motormerke tilknyttet Bäckdahl & Co i Stockholm.
* '''Torped (og Torped Extra):''' Bäckdahl & Co står oppført som salgsrepresentant og hovedforhandler for disse innenbordsmotorene. Det er historisk usikkert om selskapet selv sto for den fysiske produksjonen (støping og maskinering) av motorene, eller om de ble levert som såkalte "white-label"-produkter produsert av et annet uavhengig mekanisk verksted på oppdrag for Bäckdahl.

== Avvikling og ettermæle ==
Utover 1930- og 1940-tallet endret importmarkedet seg betydelig, og luksusbilmarkedet ble hardt rammet av depresjonsårene. Selskapet opphørte etter hvert som bilimportør, men huskes i dag som et symbol på den tidlige svenske bilismens gullalder og luksusimport på Birger Jarlsgatan.

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]
[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

A. Rundkvist & Co

2026-10-17T11:51:36Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]A. Rundkvist & Co Aktiebolag var en svensk mekanisk verkstedbedrift og motorprodusent med base i Stockholm. Selskapet er i dag primært registrert i maritim motorhistorie som produsenten bak båtmotormerket Argo, som ble lansert tidlig på 1920-tallet.

== Motorproduksjon og «Argo» ==
Rundkvist & Co opererte i det sterkt voksende skandinaviske markedet for mindre innenbordsmotorer etter første verdenskrig. Selskapets mest kjente bidrag til maritim historie var bensinmotoren Argo, introdusert rundt 1922.

* Design og bruksområde: Argo-motorene ble bygget som mindre bruksmotorer, konstruert for å installeres i åpne snekker, robåter og mindre lystbåter som ferdes i den svenske skjærgården.
* Markedsposisjon: På denne tiden var konkurransen på det svenske motormarkedet ekstremt hard, med dusinvis av lokale verksteder bare i Stockholm-regionen som kjempet mot etablerte giganter som Archimedes AB og Penta.

== Historisk ettermæle ==
I likhet med mange andre mindre aktører fra samme epoke (som for eksempel Allards mekaniska verkstad i Eskilstuna), ble motorproduksjonen til A. Rundkvist & Co relativt kortvarig. Selskapets egne motorer klarte i det lange løp ikke å konkurrere mot den industrielle serieproduksjonen som skjøt fart utover 1920- og 30-tallet.

Det finnes i dag svært lite gjenværende dokumentasjon eller fysiske eksemplarer av Argo-motorene.

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]
[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Archimedes

2026-10-17T11:49:08Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

'''Archimedes AB''' (opprinnelig AB Archimedes) var en svensk mekanisk verkstad og motorfabrikk etablert i 1907. Fabrikken lå i Mariehäll i Bromma (med daværende postadresse Sundbybergs stad). Selskapet var en av verdens aller første og mest betydningsfulle produsenter av påhengsmotorer, og spilte en nøkkelrolle i å gjøre båtmotoren tilgjengelig for allmennheten i Europa.

== Historie og etablering ==
Selskapet ble stiftet 2. februar 1907 av brødrene Carl Alrik Hult og Oskar William Hult. Formålet var å kommersialisere og masseprodusere en helt ny type motorløsning som brødrene hadde konstruert og tatt patent på.

Selv om selskapet i starten eksperimenterte med stasjonære tennkulemotorer og fotogenmotorer, var det deres bensindrevne påhengsmotorer som raskt ble fabrikkens store spesialitet og merkevare. Innen 1930-tallet hadde Archimedes vokst til å bli en av de største produsentene av utenbordsmotorer i hele Europa, med en betydelig eksport til store deler av verden.

== Teknologisk gjennombrudd: «Balansmotorn» ==
I 1912 sto Archimedes for en verdenssensasjon da de lanserte verdens første tosylindrede påhengsmotor. Motoren var en såkalt boxermotor (med liggende sylindere plassert direkte mot hverandre).

Konstruksjonen ble markedsført under navnet «Balansmotorn» fordi sylindernes motgående bevegelser utlignet hverandre og drastisk reduserte de kraftige vibrasjonene som til da hadde plaget tidlige båtmotorer. Dette unike boxerkonseptet forble fabrikkens fremste varemerke og teknologiske kjerne helt frem til andre verdenskrig.

Archimedes var også svært tidlig ute med andre innovasjoner, som for eksempel innsug via slidventil og utslipp av eksosen under vann.

== Krigsår og motorsager ==
I tillegg til maritime motorer bidro fabrikken under andre verdenskrig til den svenske beredskapen. I perioden 1940–1949 produserte Archimedes store, tomanns motorsager for det svenske forsvaret (Svenska försvarsmakten), da skogsdriften var kritisk for landets energiforsyning under krigsrasjoneringen.

Oppkjøp, fusjoner og avvikling

Selskapet gikk gjennom flere store strukturendringer i etterkrigstiden:

* 1941: Industrigiganten Elektrolux kjøpte opp Archimedes AB, men lot motorproduksjonen fortsette i fabrikken i Mariehäll, som rundt 1946 hadde rundt 120 ansatte. Den legendariske boxermotoren Archimedes B-22 (introdusert i 1938) fortsatte som en stor salgssuksess under det nye eierskapet.
* 1966: Elektrolux valgte å legge ned den opprinnelige fabrikken i Mariehäll. Produksjonen og merkenavnet ble i stedet flyttet over til Monark-Crescentbolagen (MCB), som Elektrolux også hadde eierinteresser i.
* 1970-tallet: Båtmotorene ble i denne perioden markedsført under navnet Archimedes-Penta etter et samarbeid med Volvo Penta.

Merkenavnet Archimedes ble offisielt faset ut og avviklet i 1979, etter over 70 år på markedet.

== Modeller ==

A1
B1
B2
B3
{| class="wikitable sortable"
|+Archimedes påhengsmotorer
!Modell
!Ytelse
!Turtall motor
!Takter
!Turtall Propell
!Antall sylindre
!Boring / Slag
!Volum
!Vekt
|-
|A1
|5
|2400
|2
|1400
|2
|52 / 50
|212 ccm
|31
|-
|B1
|4
|2600
|2
|1570
|2
|52 / 46
|195 ccm
|23
|-
|B2
|10
|3400
|2
|1930
|2
|57 / 61
|311 ccm
|43
|-
|B3
|20
|4000
|2
|2280
|2
|70 / 64
|492 ccm
|56
|-
|40 Fishing
|4
|4000
|2
|
|1
|45 / 44
|
|15
|-
|50 Fishing
|4,5
|4200
|2
|
|1
|45 / 44
|
|16
|-
|120 Cruising
|12
|5800
|2
|
|2
|50 / 50
|
|28
|-
|250 Cruising
|25
|5500
|2
|
|2
|60 / 58,8
|
|33
|-
|360 Offshore
|36
|5800
|2
|
|3
|60 / 58,8
|
|57
|-
|450 Offshore
|45
|5800
|2
|
|3
|60 / 58,8
|
|57
|-
|550 Offshore
|55
|5800
|2
|
|3
|62 / 66
|
|59
|}

== Referanser ==
* Skips- og båtmotorer 1968
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]
[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

NV Marin

2026-10-17T11:43:57Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
{{PAGENAME}}

'''NV Marin''' var en serie luftkjølte påhengsmotorer produsert av den svenske industribedriften '''Nymanbolagen AB''' (NV) i Uppsala. Den første modellen ble lansert i '''1954''', og serien markerte starten på en av de største suksesshistorie innen skandinavisk maritim motorproduksjon. Konseptet ble videreført helt frem til 1979 under skiftende varemerker, med et samlet produksjonsvolum på rundt 400 000 enheter.

Bakgrunn og utvikling

På tidlig 1950-tall var Nymanbolagen en dominerende aktør på det svenske markedet for tråsykler, mopeder og lette motorsykler. Da det svenske mopedreglementet trådte i kraft i 1952, utviklet ingeniøren Hans Müller den kjente mopedmotoren ''Autoped'' for selskapet.

Ledelsen i Nymanbolagen innså raskt at den kompakte og pålitelige mopedmotorteknologien også kunne egne seg til å drive mindre båter. Resultatet ble presentert i 1954 under navnet '''NV Marin''' (modell 3131 «Sailor»). Motoren var en liten, luftkjølt ensylindret totakter på 48 cc som ytelse 1,5 hestekrefter.

På grunn av sitt avrundede design og den summende lyden fikk motoren raskt det folkelige smakenavnet '''«Nyckelpigan»''' (norsk: ''Marihøna''). Den ble en umiddelbar salgssuksess og etablerte seg som en ekte «folkemotor» for robåter, joller og mindre seilbåter.

Modeller og teknisk utvikling

Den opprinnelige motoren ble kontinuerlig oppgradert og videreutviklet utover 1950-tallet:

* '''1954–1955:''' ''NV Marin 3131 «Sailor»'' – 1,5 hk, 48 cc, integrert drivstofftank på 1,4 liter, vekt 13 kg.
* '''1956–1957:''' ''NV Marin «Skipper»'' – Motoreffekten ble økt til 2 hk. Modellen fikk ny motorkappe og ramme.
* '''1958:''' ''NV Marin 3133 «Skipper»'' – Ytelsen ble økt til 2,5 hk. Samme år ble den kraftigere ''NV Marin 3'' lansert med 58 cc og en ytelse på 3 hk.

Motorene utmerket seg ved å være helt omsvängbare (360 grader) for å kunne bakke, og de var utstyrt med belysningsuttak (6V) som kunne drive lanterner.

Fusjoner og merkevare-evolusjon

Gjennom oppkjøp og strukturendringer i svensk industri endret produktet navn flere ganger, selv om grunndesignet forble det samme:

# '''Crescent og Monark:''' I 1959 ble motoren omdøpt til ''Crescent Marin''. Da Nymanbolagen i 1960/1961 fusjonerte med AB Cykelfabriken Monark for å danne konsernet '''MCB (Monark-Crescentbolagen)''', ble motoren også solgt under navn som ''Monark Nautic''. Selskapet utvidet også porteføljen ved å kjøpe opp moped- og sykkelprodusenten Apollo i 1956. [1, 2, 3]
# '''Volvo Penta:''' I 1973 kjøpte Volvo Penta opp MCBs påhengsmotorproduksjon. De fortsatte å produsere den opprinnelige «Marihøna»-konstruksjonen (da som ''Volvo Penta 39'' og ''Volvo Penta 40'') helt frem til samlebåndene ble stanset i 1979. [1]

== Referanser ==
<references />
* https://www.praktisktbatagande.se/artiklar/historien-om-svenska-klassiska-utombordare
* https://sv.wikipedia.org/wiki/Nymanbolagen
* https://www.lagerholm.com/SOM/nyman.html
* https://batmotorsidan.se/collections/nv/nv-marin-3131/
* https://mo-ped.se/outboard.htm
* https://digitaltmuseum.se/0210214716156/utombordsmotor

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

NV Marin

2026-10-17T11:43:35Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

'''NV Marin''' var en serie luftkjølte påhengsmotorer produsert av den svenske industribedriften '''Nymanbolagen AB''' (NV) i Uppsala. Den første modellen ble lansert i '''1954''', og serien markerte starten på en av de største suksesshistorie innen skandinavisk maritim motorproduksjon. Konseptet ble videreført helt frem til 1979 under skiftende varemerker, med et samlet produksjonsvolum på rundt 400 000 enheter.

Bakgrunn og utvikling

På tidlig 1950-tall var Nymanbolagen en dominerende aktør på det svenske markedet for tråsykler, mopeder og lette motorsykler. Da det svenske mopedreglementet trådte i kraft i 1952, utviklet ingeniøren Hans Müller den kjente mopedmotoren ''Autoped'' for selskapet.

Ledelsen i Nymanbolagen innså raskt at den kompakte og pålitelige mopedmotorteknologien også kunne egne seg til å drive mindre båter. Resultatet ble presentert i 1954 under navnet '''NV Marin''' (modell 3131 «Sailor»). Motoren var en liten, luftkjølt ensylindret totakter på 48 cc som ytelse 1,5 hestekrefter.

På grunn av sitt avrundede design og den summende lyden fikk motoren raskt det folkelige smakenavnet '''«Nyckelpigan»''' (norsk: ''Marihøna''). Den ble en umiddelbar salgssuksess og etablerte seg som en ekte «folkemotor» for robåter, joller og mindre seilbåter.

Modeller og teknisk utvikling

Den opprinnelige motoren ble kontinuerlig oppgradert og videreutviklet utover 1950-tallet:

* '''1954–1955:''' ''NV Marin 3131 «Sailor»'' – 1,5 hk, 48 cc, integrert drivstofftank på 1,4 liter, vekt 13 kg.
* '''1956–1957:''' ''NV Marin «Skipper»'' – Motoreffekten ble økt til 2 hk. Modellen fikk ny motorkappe og ramme.
* '''1958:''' ''NV Marin 3133 «Skipper»'' – Ytelsen ble økt til 2,5 hk. Samme år ble den kraftigere ''NV Marin 3'' lansert med 58 cc og en ytelse på 3 hk.

Motorene utmerket seg ved å være helt omsvängbare (360 grader) for å kunne bakke, og de var utstyrt med belysningsuttak (6V) som kunne drive lanterner.

Fusjoner og merkevare-evolusjon

Gjennom oppkjøp og strukturendringer i svensk industri endret produktet navn flere ganger, selv om grunndesignet forble det samme:

# '''Crescent og Monark:''' I 1959 ble motoren omdøpt til ''Crescent Marin''. Da Nymanbolagen i 1960/1961 fusjonerte med AB Cykelfabriken Monark for å danne konsernet '''MCB (Monark-Crescentbolagen)''', ble motoren også solgt under navn som ''Monark Nautic''. Selskapet utvidet også porteføljen ved å kjøpe opp moped- og sykkelprodusenten Apollo i 1956. [1, 2, 3]
# '''Volvo Penta:''' I 1973 kjøpte Volvo Penta opp MCBs påhengsmotorproduksjon. De fortsatte å produsere den opprinnelige «Marihøna»-konstruksjonen (da som ''Volvo Penta 39'' og ''Volvo Penta 40'') helt frem til samlebåndene ble stanset i 1979. [1]

== Referanser ==
<references />
* https://www.praktisktbatagande.se/artiklar/historien-om-svenska-klassiska-utombordare
* https://sv.wikipedia.org/wiki/Nymanbolagen
* https://www.lagerholm.com/SOM/nyman.html
* https://batmotorsidan.se/collections/nv/nv-marin-3131/
* https://mo-ped.se/outboard.htm
* https://digitaltmuseum.se/0210214716156/utombordsmotor

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

NV Marin

2026-10-17T11:40:55Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

'''NV Marin''' var en serie luftkjølte påhengsmotorer produsert av den svenske industribedriften '''Nymanbolagen AB''' (NV) i Uppsala. Den første modellen ble lansert i '''1954''', og serien markerte starten på en av de største suksesshistorie innen skandinavisk maritim motorproduksjon. Konseptet ble videreført helt frem til 1979 under skiftende varemerker, med et samlet produksjonsvolum på rundt 400 000 enheter.

Bakgrunn og utvikling

På tidlig 1950-tall var Nymanbolagen en dominerende aktør på det svenske markedet for tråsykler, mopeder og lette motorsykler. Da det svenske mopedreglementet trådte i kraft i 1952, utviklet ingeniøren Hans Müller den kjente mopedmotoren ''Autoped'' for selskapet.

Ledelsen i Nymanbolagen innså raskt at den kompakte og pålitelige mopedmotorteknologien også kunne egne seg til å drive mindre båter. Resultatet ble presentert i 1954 under navnet '''NV Marin''' (modell 3131 «Sailor»). Motoren var en liten, luftkjølt ensylindret totakter på 48 cc som ytelse 1,5 hestekrefter.

På grunn av sitt avrundede design og den summende lyden fikk motoren raskt det folkelige smakenavnet '''«Nyckelpigan»''' (norsk: ''Marihøna''). Den ble en umiddelbar salgssuksess og etablerte seg som en ekte «folkemotor» for robåter, joller og mindre seilbåter.

Modeller og teknisk utvikling

Den opprinnelige motoren ble kontinuerlig oppgradert og videreutviklet utover 1950-tallet:

* '''1954–1955:''' ''NV Marin 3131 «Sailor»'' – 1,5 hk, 48 cc, integrert drivstofftank på 1,4 liter, vekt 13 kg.
* '''1956–1957:''' ''NV Marin «Skipper»'' – Motoreffekten ble økt til 2 hk. Modellen fikk ny motorkappe og ramme.
* '''1958:''' ''NV Marin 3133 «Skipper»'' – Ytelsen ble økt til 2,5 hk. Samme år ble den kraftigere ''NV Marin 3'' lansert med 58 cc og en ytelse på 3 hk.

Motorene utmerket seg ved å være helt omsvängbare (360 grader) for å kunne bakke, og de var utstyrt med belysningsuttak (6V) som kunne drive lanterner.

Fusjoner og merkevare-evolusjon

Gjennom oppkjøp og strukturendringer i svensk industri endret produktet navn flere ganger, selv om grunndesignet forble det samme:

# '''Crescent og Monark:''' I 1959 ble motoren omdøpt til ''Crescent Marin''. Da Nymanbolagen i 1960/1961 fusjonerte med AB Cykelfabriken Monark for å danne konsernet '''MCB (Monark-Crescentbolagen)''', ble motoren også solgt under navn som ''Monark Nautic''. Selskapet utvidet også porteføljen ved å kjøpe opp moped- og sykkelprodusenten Apollo i 1956. [1, 2, 3]
# '''Volvo Penta:''' I 1973 kjøpte Volvo Penta opp MCBs påhengsmotorproduksjon. De fortsatte å produsere den opprinnelige «Marihøna»-konstruksjonen (da som ''Volvo Penta 39'' og ''Volvo Penta 40'') helt frem til samlebåndene ble stanset i 1979. [1]

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Ohlssons Motoraktiebolag

2026-10-17T11:29:24Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
{{PAGENAME}}

Ohlssons Motoraktiebolag var en svensk mekanisk industribedrift i Södertälje som produserte de robuste «Amis»-råoljemotorene fra 1911 til slutten av 1920-tallet.

Selskapet gikk konkurs da elektrifiseringen av landbruket og industrien utover 1920-tallet reduserte etterspørselen etter de tunge stasjonærmotorene.

== Referanser ==
<references />
[https://tandkulemotorer.se tandkulemotorer.se]

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Ohlssons Motoraktiebolag

2026-10-17T11:28:54Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

Ohlssons Motoraktiebolag var en svensk mekanisk industribedrift i Södertälje som produserte de robuste «Amis»-råoljemotorene fra 1911 til slutten av 1920-tallet.

Selskapet gikk konkurs da elektrifiseringen av landbruket og industrien utover 1920-tallet reduserte etterspørselen etter de tunge stasjonærmotorene.

== Referanser ==
<references />

[https://tandkulemotorer.se tandkulemotorer.se]

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Allards mek verkstad

2026-10-17T11:25:00Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
'''{{PAGENAME}}'''

'''Allards mekaniska verkstad''' var en svensk mekanisk industribedrift og motorprodusent. Selskapet var aktivt i '''Eskilstuna''' i Södermanland i perioden '''1920–1929''', og er i dag primært kjent for sin produksjon av innenbords båtmotorer til fritidsbåter og mindre nyttefartøy. [

Historie og produksjon

Verkstedet ble etablert i en tidsepoke der svensk mekanisk industri blomstret, og det fantes en stor mengde mindre, lokale verksteder som utviklet egne motorløsninger for den voksende flåten av motorbåter i den svenske skjærgården.

Allards konsentrerte seg om fabrikasjon av mindre, robuste bensinmotorer (ofte omtalt som tennpluggmotorer eller bensin-parafinsmotorer). Motorene var typiske bruksmotorer for sin tid:

* De ble hovedsakelig levert som '''ensylindrede eller tosylindrede''' enheter.
* Konstruksjonen la vekt på lavt turtall, høy pålitelighet og enkel mekanisk oppbygning som fiskerne og båteierne selv kunne vedlikeholde.

Avvikling og ettermæle

Utover 1930-tallet endret markedet seg drastisk da større, serieproduserende svenske aktører (som Albin Motor, Penta og Archimedes) klarte å presse produksjonskostnadene ned. Det tøffe konkurranseklimaet gjorde at Allards mekaniska verkstad valgte å avvikle sin egen motorfabrikasjon i 1929.

Det ble totalt produsert et begrenset antall Allard-motorer, og det finnes i dag svært få gjenværende eksemplarer i kjente historiske samlinger, noe som gjør dem til sjeldne samlerobjekter innen skandinavisk marin motorhistorie

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Sävströms mek verkstad

2026-10-16T20:05:05Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
'''{{PAGENAME}}'''

Sävströms Mekaniska Verkstad (även stavat Säfströms) var en historisk mekanisk verkstad och motorproducent baserad i Östersund, Jämtland.

Verksamheten låg på '''Prästgatan 54''' i Östersund under tidigt 1900-tal. Verkstaden är framför allt hågkommen för följande historiska detaljer:

* '''Alekto-motorn:''' Sävströms Mek Verkstad tillverkade och konstruerade den tidiga råoljemotorn/båtmotorn '''Alekto''' på 4 hästkrafter (hk). Detta placerar företaget på kartan över tidiga [[:Kategori:Svenske motorprodusenter|Svenska motorproducenter]].
* '''Historiska dokumentationer:''' Stiftelsen Jamtlis Samlingar och föreningen Gamla Östersund bevarar fotografier från verkstadens interiör runt år '''1910'''. Bilderna visar dåtidens arbetare, maskiner och tjänstemän, däribland verkmästaren Per Olsson (född 1875)

== Referanser ==
https://jlm.kulturhotell.se/objects/c60-95662/<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Björneborgs mek verksted

2026-10-16T20:03:13Z

Toro Andersen:

[[Fil:Finsk Flagg.png|48x48px|høyre]]

[[Fil:1924 Bjørneborg.png|alt=(1924) Bjørneborg råoljemotor|miniatyr|(1924) Bjørneborg råoljemotor]]

Björneborgs Mekaniska Verkstad (Porin Konepaja) – Finland

''Björneborg'' er det svenske navnet på den finske byen '''Pori''', ble verkstedet etablert under det svenske navnet i storfyrstedømmet Finland.

* '''Historie:''' Grunnlagt i '''1858''' av Carl Anton Björnberg og Karl Johan Lönegren. Det var en av byens aller første virkelige industrier.
* '''Rosenlew-æraen:''' Selskapet ble senere kjøpt opp av industrigiganten '''Oy W. Rosenlew Ab'''. Under deres ledelse produserte verkstedet alt fra skip, dampmaskiner og sagbruksutstyr til husholdningsartikler. De ble spesielt kjent for kaminen ''Porin Matti'' og etter hvert '''Sampo skurtreskere'''.
* '''I dag:''' Den opprinnelige mekaniske verkstedvirksomheten lever i dag videre gjennom selskaper som Sampo-Rosenlew (skurtreskere og skogsmaskiner) og Componenta (støperivirksomhet). De gamle fabrikklokalene huser i dag også et industrimuseum.
* '''Båtmotorer:''' Verkstedet i Pori produserte i en periode tidlige finske båtmotorer (blant annet merkene ''Karhu'', ''Nopsa'' og ''Sampo'' rundt 1906)

-

== Referanser ==
<references />

[[Finske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Finske motorfabrikanter - Takaisin listalle]]

[[Kategori:Finske motorprodusenter]]

Grenaa Motorfabrik

2026-10-16T19:58:11Z

Toro Andersen:

[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Danske motorprodusenter|Tilbake til Danske motorprodusenter]]

{{PAGENAME}}

A/S Grenaa Motorfabrik

{| class="wikitable"
|+Semi-Diesel
!Motor
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring * Slag
!Vekt
|-
|20 TK
|30
|500
|1
|
|1300
|-
|22,5 TK
|35
|500
|1
|
|1450
|-
|24 TK
|40
|460
|1
|
|2000
|-
|27 TK
|50
|410
|1
|
|2400
|-
|30 TK
|70
|390
|1
|
|3300
|-
|32,5 TK
|85
|340
|1
|
|4200
|-
|35 TK
|100
|330
|1
|
|5675
|-
|38 TK
|120
|330
|1
|
|7000
|-
|2x24 TK
|80
|460
|2
|
|3450
|-
|2x27 TK
|100
|410
|2
|
|4900
|-
|2x30 TK
|140
|390
|2
|
|6600
|-
|2x32,5 TK
|170
|340
|2
|
|7850
|-
|2x35 TK
|200
|330
|2
|
|9250
|-
|2x38 TK
|240
|330
|2
|
|11800
|-
|3x35 TK
|300
|330
|3
|
|12200
|-
|3x38 TK
|360
|330
|3
|
|13200
|}
{| class="wikitable"
|+Dieselmotorer
!Motor
!Ytelse
HK
!Turtall
!Stempel-
hastighet
!Sylindre
!Takt
!Boring / Slag
!Slagvolum
!Vekt
|-
|3 F 24
|183
| rowspan="6" |500
| rowspan="6" |5 m/s
| rowspan="2" |3
| rowspan="20" |4
| rowspan="16" |240 * 300
|40,7 L
|4500
|-
|3 F 24 TK
|330
| rowspan="2" |54,3 L
|
|-
|4 F 24
|244
|4
|5600
|-
|6 F 24
|366
| rowspan="3" |6
| rowspan="3" |81,4 L
|8200
|-
|6 F 24 D
|125
|
|-
|6 F 24 TK
|660
|
|-
|3 FS 24 TK
|450
| rowspan="10" |750
| rowspan="10" |7,5 m/ws
|3
|40,7 L
|
|-
|6 FS 24
|450
| rowspan="13" |6
| rowspan="9" |81,4 L
|
|-
|6 FS 24 TK
|900
|
|-
|6 FS 24 TK II
|1030
|
|-
|6 FR 24
|465
|
|-
|6 FR 24TK-214
|1000
|
|-
|6 FR 24 TK-264
|1000
|
|-
|6 FR 24 TK-322
|1000
|
|-
|6 FR 24 TKII-264
|1100
|
|-
|6 FR 24 TKII-322
|1100
|
|-
|6LS24TK60
|1060
|600
|7 m/s
| rowspan="4" |240 * 350
| rowspan="4" |95 L
|8500
|-
|6LS24TK75
|1320
|750
|8,75 m/s
|8800
|-
|6LS24TK90
|1520
|900
|10,5 m/s
|8800
|-
|6LS64TK100
|1630
|1000
|11,66 m/s
|8800
|}

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

Motorfabriken Dan

2026-10-16T19:57:48Z

Toro Andersen:

[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Danske motorprodusenter|Tilbake til Danske motorprodusenter]]

{{PAGENAME}}
[[Fil:1903 Dan - IS Vestri.png|alt=Reklame for DAN i Vestri (1903)|miniatyr|Reklame for DAN i Vestri (1903)]]
-

== Referanser ==
<references />

[[Danske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Danske motorfabrikanter]]
[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

Aabenraa Motorfabrik

2026-10-16T19:57:21Z

Toro Andersen:

[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Danske motorprodusenter|Tilbake til Danske motorprodusenter]]

[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

{{PAGENAME}}

'''Aabenraa Motorfabrik, Heinrich Callesen A/S'''

Aabenraa motorfabrik ble startet i 1899 av Peter Callesen (1847-1905) og sønnen Johan Heinrich Callesen (1873-1931). Sønder Jylland var på det tidspunktet fabrikken ble grunnlagt under Tysk herredømme, så motoren var nok ikke helt Dansk før i 1920. Den første motoren ble produsert i 1904. Det var en 4-takts bensin-motor. I 1909 kom glødehodedmotoren, 2-takts og 8 - 80 HK 1 - 2 sylindre. Den var uten vann-innsprøyting. Under 1. verdenskrig ble det levert noen 4-sylindrede motorer til den Tyske marinen.

I begynnelsen av 20-taller (etter gjenforeningen) var det eb vanskelig tid for Callesen, fordi hovedmarkedet lå i Tyskland, og den tyske økonomien lå i ruiner.
Og med en sterk Dansk krone var det vanskelig å selge motorer til Tyskland som selv hadde en stor produksjon innenlands. Callesen blev også bygget på lisens av “Hanseatische-Motorengesellschaft” i Bergedorf.

Et stykke ut på 1920 tallet snudde fortetningen til det bedre, da bla. Limfjordsfiskerne ble gode kunder.

1931 - Grunnleggeren Henrich Callesen døde, og hans svoger Erik Puls fra “Hanseatische-Motorengesellschaft” ble ny direktør til Peter Callesen tok over i 1936.

I 1937 kom den første Dieselmotoren, en 2-takts med 1 til 4 sylindre. Den største motoren var nå på 200 HK.

I 1959 kom 4-takts diesel-motoren type 427 2-6 cylindre med ytelse fra 160 til 480 hk.

1962 type 422 90-180hk 2-4 sylindre, den ble i 1969 redesignet til type 425. Den 4-sylindrede var nå på 240 HK.

I 1966 ble turboladning introdusert på Callesen, og ytelsen til den største serien motoren ble på fra 480 til 690 HK.

I 1972 ble den første motoren på 1000 HK introdusert.

I 1988 startet leveransen av reduksjonsgear og turtallet ble for type 427 økt fra 425 til 500 omdr/min. Sylinder ytelsen lå nå på 167 HK.

I dag produseres det kun få Callesen-motorer,

Callesen overtok Bukh i 1995 og flyttet produksjonen til Åbenrå. I 1999 inngikk firmaet en avtale med Steyr om å markedsføre en motortype, som ligger mellom Callesens diesel og Bukh motorerne i størrelse og ytelse. I 2003 solgte Heinrich Callesen (direktør fra 1972) fabrikken til Søren Christiansen, som nå er eneeier og direktør, og som har utvidet virksomheten med oppkjøp av Faryman Diesel GmbH.

Firmaet flyttet i 2010 til Kruså.

== Oversikt over noen motorer fra Callesen ==
{| class="wikitable"
!Motortype
!Ytelse
HK (kW)
!Turtall
!Sylindre
!Boring
(mm)
!Slag
(mm)
!Slagvolum
!MEP
(bar)
!Stempelhastighet
!ytelse pr
sylinder
!Vekt
Kg
|-
|100 AH
|8 HK
|1000
|1
|100
|
|
|
|
|
|
|-
|100 BR
|16 HK
|1000
|2
|100
|
|
|
|
|
|
|-
|100 AO
|10 HK
|1000
|1
|100
|140
|
|
|
|
|
|-
|100 BO
|20 HK
|1000
|2
|100
|140
|
|
|
|
|
|-
|200 AO
|25 HK
|400
|1
|200
|260
|
|
|
|
|
|-
|200 BO
|50 HK
|400
|2
|200
|260
|
|
|
|
|
|-
|200 CO
|75 HK
|400
|3
|200
|260
|
|
|
|
|
|-
|200 DO
|100 HK
|400
|4
|200
|260
|
|
|
|
|
|-
|260 BO
|100 HK
|350
|2
|260
|350
|
|
|
|
|
|-
|260 CO
|150 HK
|350
|3
|260
|350
|
|
|
|
|
|-
|260 DO
|200 HK
|350
|4
|260
|250
|
|
|
|
|
|-
|410-DR
|55 HK
|2250
|R4
|100
|115
|
|
|
|
|
|-
|410-FR
|86 HK
|2250
|R6
|100
|115
|
|
|
|
|
|-
|422 BO
|90 HK
|500
|R2
|220
|300
|
|
|
|
|5590
|-
|422 CO
|135 HK
|500
|R3
|220
|300
|
|
|
|
|6590
|-
|422 DO
|180 HK
|500
|R4
|220
|300
|
|
|
|
|7600
|-
|422 COT
|210 HK
|500
|R3
|220
|300
|
|
|
|
|6770
|-
|422 DOT
|280 HK
|500
|R4
|220
|300
|
|
|
|
|7810
|-
|425 CO / DO || 132-177 kW || 500 || R3, R4 || 250 || 300
| || 7,2 || 5,0 m/s || 44,1
|
|-
|425 COT
|191 kW
|500
|R3
|270
|400
|
|10,4
|5,0 m/s
|64,0
|
|-
|427 BO
|160 HK
|425
|R2
|270
|400
|
|
|
|
|8360
|-
|427 CO
|240 HK
| rowspan="3" |425
| rowspan="3" |R3
| rowspan="3" |270
| rowspan="3" |400
| rowspan="3" |68,7 L
|7,3
| rowspan="3" |5,7 m/s
|
|10100
|-
|427 COT
|345 HK
|10,4
|
|8700
|-
|427 COTK
|405 HK
|12,2
|
|9000
|-
|427 DO
|320 HK
| rowspan="3" |425
| rowspan="3" |R4
| rowspan="3" |270
| rowspan="3" |400
| rowspan="3" |91,6 L
|7,3
| rowspan="3" |5,7 m/s
|
|9800
|-
|427 DOT
|460 HK
|10,4
|
|10000
|-
|427 DOTK
|540 HK
|12,2
|
|10500
|-
|427 EO
|400 HK
| rowspan="3" |425
| rowspan="3" |R5
| rowspan="3" |270
| rowspan="3" |400
| rowspan="3" |114,5 L
|7,3
| rowspan="3" |5,7 m/s
|80 HK
|12800
|-
|427 EOT
|575 HK
|10,4
|
|13200
|-
|427 EOTK
|675 HK
|12,2
|
|13500
|-
|427 FO
|480 HK
| rowspan="3" |425
| rowspan="3" |R6
| rowspan="3" |270
| rowspan="3" |400
| rowspan="3" |137,4
|7,3
| rowspan="3" |5,7 m/s
|80 HK
|14200
|-
|427 FOT
|690 HK
|10,4
|
|14500
|-
|427 FOTK
|810 HK
|
|
|15000
|-
|427 EO / FO
|294 - 353 kW
|425
|R5, R6
|270
|400
|
|7,3
|5,7 m/s
|
|
|-
|427 C / D / E / FOTK
|298 - 595 kW
|425
|R3, R4, R5, R6
|270
|400
|
|12,2
|5,7 m/s
|99,6
|
|-
|427 C / D / E / FOT
|508 kW
|425
|R3, R4, R5, R6
|270
|400
|
|10,4
|5,7 m/s
|84,6
|
|-
|427 ETK / FTK
|611 - 736 kW
|500
|R5, R6
|270
|400
|
|12,8
|6,7 m/s
|122,0
|
|-
|427 HTKO
|736 kW
|395
|R8
|270
|400
|
|12,2
|5,3 m/s
|92,0
|
|-
|427 HTK
|993 kW
|500
|R8
|270
|400
|
|13,0
|6,7 m/s
|124,0
|
|}

== Kilder / referanser ==
* https://motorsamlingen.dk/fabrikker/aabenraa-motorfabrik/

== Referanser ==
<references />

[[Danske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Danske motorfabrikanter]]
[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

Bukh

2026-10-16T19:56:35Z

Toro Andersen:

[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Danske motorprodusenter|Tilbake til Danske motorprodusenter]]

[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

{{PAGENAME}}

Motorfabrikken Bukh A/S

Kalundborg

{| class="wikitable"
|+Dieselmotorer
!
!Ytelse
!Turtall
!
!Sylindre
!Boring / Slag
!Vekt
!
|-
|G 105 M
|13 / 15
|1500 / 1800
|4
|1
|105 * 130
|470
|
|-
|2G 105 M
|26 / 31
|1500 / 1800
|4
|2
|105 * 130
|670
|
|-
|3G 105 M
|40 / 47
|1500 / 1800
|4
|3
|105 * 130
|765
|
|-
|4K 105 M
|56 / 64
|1500 / 1800
|4
|4
|105 * 130
|930
|
|-
|6K 105 M
|84 / 96
|1500 / 1800
|4
|6
|105 * 130
|1300
|
|}
[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

== Referanser ==
<references />

[[Danske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Danske motorfabrikanter]]
[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

Burmeister & Wain

2026-10-16T19:56:18Z

Toro Andersen:

[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Danske motorprodusenter|Tilbake til Danske motorprodusenter]]

[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

{{PAGENAME}}

== 2 Takt - Krysshode ==
{| class="wikitable"
|+B & W 2 Takt Diesel med krysshode
!Motor
!Sylindre
!IHK
!PR Sylinder
!BHP
!O/min
!Slaglengde
!Boring
!Sylinder-
volum
!Totalt
slagvolum
!HK pr
liter
!Vekt
!Lengde
!Høyde
!Bredde
!Byggeår
|-
| colspan="16" |'''50-VBF-90''' serien
|-
|
|
|
|
|
|200
|900
|500
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| colspan="16" |'''50-VTBF-110''' serien - 2 takt- enkeltvirkende- reverserbar - krysshode - eksosventil - turbo
|-
|
|5
|3200
|640
|2900
| rowspan="8" |170
| rowspan="8" |1100
| rowspan="8" |500
| rowspan="8" |215,98 L
|1079,9 L
| rowspan="8" |2,97
|
|6900
| rowspan="8" |7300
| rowspan="8" |2820
|
|-
|
|6
|3850
|641
|3450
|1295,88
|
|7900
|
|-
|
|7
|4500
|642
|4050
|1511,83 L
|
|8800
|
|-
|
|8
|5150
|643
|4600
|1727,84 L
|
|9700
|
|-
|
|9
|5800
|644
|5200
|1943,82 L
|
|10600
|
|-
|
|10
|6450
|645
|5800
|2159,8 L
|
|11500
|
|-
|
|11
|7100
|645
|6350
|2375,78 L
|
|12400
|
|-
|
|12
|7700
|641
|6950
|2591,74 L
|
|13300
|
|-
| colspan="16" |'''62-VTBF-115''' serien - 2 takt- enkeltvirkende- reverserbar - krysshode - eksosventil - turbo
|-
!Motor
!Sylindre
!IHK
!Sylinderytelse
!BHP
!O/min
!Slaglengde
!Boring
!Sylinder-
volum
!Totalt
slagvolum
!HK pr
liter
!Vekt
!Lengde
!Høyde
!Bredde
!Byggeår
|-
|
|5
|4550
|910,0
|4100
| rowspan="8" |150
| rowspan="8" |1150
| rowspan="8" |620
| rowspan="8" |347,18 L
|1735,93 L
| rowspan="8" |2,62
|
|8800
| rowspan="8" |8200
| rowspan="8" |3240
|
|-
|
|6
|5500
|916,6
|4900
|2083,11 L
|
|10500
|
|-
|
|7
|6400
|914,28
|5750
|2430,30 L
|
|11600
|
|-
|
|8
|7300
|912,5
|6600
|2777,49 L
|
|12700
|
|-
|
|9
|8200
|911,1
|7400
|3124,67 L
|
|13800
|
|-
|
|10
|9100
|910,0
|8200
|3471,86 L
|
|14900
|
|-
|
|11
|10000
|909,0
|9000
|3819,05 L
|
|16000
|
|-
|
|12
|11000
|916,6
|9800
|4166,23 L
|
|17100
|
|-
| colspan="16" |'''74-VTBF-140''' - serien
|-
!Motor
!Sylindre
!IHK
!Sylinderytelse
!BHP
!O/min
!Slaglengde
!Boring
!Sylinder-
volum
!Totalt
slagvolum
!HK pr
liter
!Vekt
!Lengde
!Høyde
!Bredde
!Byggeår
|-
|
|5
|6600
|1320,00
|5950
| rowspan="8" |125
| rowspan="8" |1400
| rowspan="8" |740
| rowspan="8" |602,1 L
|3010,53 L
| rowspan="8" |2,19
|
|10700
| rowspan="8" |9700
| rowspan="8" |3850
|
|-
|
|6
|7900
|1316,66
|7100
|3612,63 L
|
|13000
|
|-
|
|7
|9250
|1321,42
|8300
|4214,74 L
|
|14300
|
|-
|
|8
|10600
|1325,00
|9500
|4816,84 L
|
|15650
|
|-
|
|9
|11900
|1322,22
|10700
|5418,95 L
|
|17050
|
|-
|
|10
|13200
|1320,00
|11900
|6021,06 L
|
|18400
|
|-
|
|11
|14500
|1318,18
|13000
|6623,16 L
|
|19700
|
|-
|
|12
|15800
|1316,66
|14200
|7225,27 L
|
|21050
|
|-
| colspan="16" |'''74-VTBF-160'''
|-
!Motor
!Sylindre
!IHK
!Sylinderytelse
!BHP
!O/min
!Slaglengde
!Boring
!Sylinder-
volum
!Totalt
slagvolum
!HK pr
liter
!Vekt
!Lengde
!Høyde
!Bredde
!Byggeår
|-
|
|5
|6950
|1390,0
|6250
| rowspan="8" |115
| rowspan="8" |1600
| rowspan="8" |740
| rowspan="8" |688,12 L
|3440,60 L
| rowspan="8" |2,02
|
|11000
| rowspan="8" |10400
| rowspan="8" |4070
|1952 -
|-
|
|6
|8300
|1383,3
|7500
|4128,72 L
|
|13250
|
|-
|
|7
|9700
|1385,7
|8750
|4816,84 L
|
|14550
|
|-
|
|8
|11100
|1387,5
|10000
|5504,97 L
|
|15850
|
|-
|
|9
|12500
|1388,8
|11200
|6193,09 L
|
|17400
|
|-
|
|10
|13900
|1390,0
|12500
|6881,21 L
|
|18700
|
|-
|
|11
|15300
|1390,9
|13700
|7569,33 L
|
|20020
|
|-
|
|12
|16700
|1391,66
|15000
|8257,45 L
|
|21340
|
|-
| colspan="16" |'''K90MC'''
|-
!Motor
!Sylindre
!IHK
!Sylinderytelse
!BHP
!O/min
!Slaglengde
!Boring
!Sylinder-
volum
!Totalt
slagvolum
!HK pr
liter
!Vekt
!Lengde
!Høyde
!Bredde
!Byggeår
|-
|
|4
|
|
|23480
| rowspan="9" |106
| rowspan="9" |2550
| rowspan="9" |900
| rowspan="9" |1622,2 L
|6488
|
|752
|
|
|
|
|-
|
|5
|
|
|29350
|8144
|
|902
|
|
|
|
|-
|
|6
|
|
|35220
|
|
|1040
|
|
|
|
|-
|
|7
|
|
|41090
|
|
|1196
|
|
|
|
|-
|
|8
|
|
|46960
|
|
|1330
|
|
|
|
|-
|
|9
|
|
|52830
|
|
|1462
|
|
|
|
|-
|
|10
|
|
|58700
|
|
|1597
|
|
|
|
|-
|
|11
|
|
|64570
|
|
|1742
|
|
|
|
|-
|
|12
|
|
|70440
|19466,5
|
|1879
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|}

== 4-Takt Diesel ==
{| class="wikitable"
!
!Type
!Sylindre
!Ytelse
!o/min
!Boring
!Slag
!Slagvolum
!Sylinder-
volum
|-
| colspan="7" |Type 20 MTH 30
|
|
|-
| rowspan="5" |M
T

H

3

0
|220
|2
|70
| rowspan="5" |600
|
|
|
|
|-
|320
|3
|105
|
|
|
|
|-
|420
|4
|140
|
|
|
|
|-
|520
|5
|175
|
|
|
|
|-
|620
|6
|210
|
|
|
|
|-
| colspan="7" |
|
|
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|}

== Bur-Wain ==
[[Fil:1953 Bur-Wain.png|alt=Bur-Wain (1953)|miniatyr|Bur-Wain (1953)]]

== Lisenstagere ==
Burmeister & Wain hadde mange lisenstagere rundt om i verden, og vi skal forsøke å lage en liste over alle som bygget B & W motorer.

'''Storbritannia, Koloniene, Hong Kong'''

* Barclay Curlie & Co, Glasgow (1910 - 1912)
* Swan Hunter & Wigham Richardson, Wallsend-on-Tyne (1911 - 1912)
* The Atlas Mercantile Company Ltd. Glasgow (1911 - 1918)
* Burmeister & Wain (Diesel Systems) Oil Engine Company Ltd. Glasgow (1912 - 1917)
** Barclay Curle & Co. (1912 - 1913)
** Harland & Wolf (1913 - 1917)
* Harland & Wolff, Ltd. Belfast og Glasgow (1917 - 1995)
* John G. Kincaid & Co., Ltd. Greenock (1922 - 1992)
* Hong Kong & Whampoa Dock Company Limited, Hong Kong (1936 - 1945)
* W. H. Allen & Sons, Bedford (1922 - 1936)
* Sun Shipbuilding & Dry Dock Company, Chester (1964 - 1972)

1913 Harland og Wolff fikk lisens for produksjon av Burmeister og Wain dieselmotorer. Dette ble organisert gjennom et nytt selskap, Burmeister & Wain (Diesel System) Oil Engine Co Ltd. Dette selskapet kjøpte Lancefield Works i Finnieston fra Harland og Wolff, som nylig hadde kjøpt morselskapet.

1922 Harland og Wolff, som hadde den eneste lisensen for Storbritannia og koloniene for bygging av dieselmotorer fra Burmeister og Wain, ga John G. Kincaid og Co en underlisens for bygging motorer. Kort tid etter inngikk John G. Kincaid og Co en ytterligere ordning for utvidelse av lisensen, slik at de også kunne konstruere denne typen maskiner for eksport til Spania, Frankrike og de franske koloniene.

'''Belgia'''
* Sociêtê Anonyme Cockerill-Ougrée, Seraing
* John Cockerill, Seraing (1913 - 1989)
* A.C.E:C. N.V., Gent (1981 - 1988)

'''Danmark'''
* Elsinore Shipbuilding and Engineering Co. Ltd, Elsinore
* Helsingør Skibsværft og maskinbyggeri AS, Elsinore
* Orlogsværftet, Holmen, København
* Alpha-Disel AS, Fredrikshavn
* Holeby Dieselmotor Fabrik, Holeby

'''Frankrike'''
* Société des forges et ateliers du creusot, Usines Schneider, Le Creusot
* Chantier de Penhoét, Saint-Nazaire
* Chantiers De L`Atlantique (Penhoet-Loire) Saint-Nazaire
* Ateliers Louis Thiriet, La Baule

'''Nederland'''
*Rotterdamsche Droogdock, Rotterdam (1915 - 1922)
*Machinefabriek en Scheepwerf Van P. Smit Jr. N.V. Rotterdam (1930 - 1978)

'''Italia'''
* Stabilimento Tecnico Triestino, Trieste (1922 - 1930)
* Cantieri Riuniti Dell´Adriatico, Trieste (1922 - 1971)
* Cantieri Navali Riuniti, Ancona (1951 - 1981)

'''Jugoslavia'''
* Brodogradilište Uljanik, Pula, Jugoslavia/Kroatia (1954 - )

'''Japan'''

Hovedlisens:
* Mitsui Shipbuilding & Engineering Co., Ltd. Osaka
Sub-lisens
* Hitachi Shipbuilding Co., Ltd. Osaka

'''Norge'''

Hovedlisens:
* A/S Akers Mek. Verksted, Oslo (1912 - 1981)
Sub-lisens:
* Sarpsborg Mek. Verksted, Greåker

'''Sverige'''
* Eriksberg Mek Verksted, A/S, Gøteborg
* Götaverken, Gøteborg (1915 - 1990)

'''Spania'''
* Sociedad Española de Construcciôn Naval, Madrid og Bilbao
* Sociedad Española de Construcciones, Babcook & Wilcox, Madrid og Bilbao
* La Maquiniasta Terrestre Y Marítima S. A., Barcelona
'''Sovjetunionen'''
* V/O Machinoimport, Moskva, Sovjetunionen

'''Tyskland'''
* Fried. Krupp Dieselmotoren G.m.b.H. Essen

== Referanser ==
<references />

[[Danske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Danske motorfabrikanter]]
[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

Alpha Diesel

2026-10-16T19:55:58Z

Toro Andersen:

[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Danske motorprodusenter|Tilbake til Danske motorprodusenter]]

[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

{{PAGENAME}}

Brødrene Houmøller

Fredrikshavn Jernstøberi & Maskinfabrik

Fra 1953 Alpha Diesel AS - B&W Alpha

B&W Alpha Motor AB - Gøteborg. [[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
Frederikshavn, Danmark

Aktiv fra 1933 til 1980

2 takts og 4 takt. Dieselmotorer

[[Danske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Danske motorfabrikanter]]

== Modeller ==

=== Alpha Type U ===
{| class="wikitable"
|+Alpha Type U 4 HK
!Type
!Ant
Sylindre
!Ytelse
!Boring
Slag
!Turtall
!Vekt
kilo
!Byggeår
|-
|Type U
|1 H
|4
|188 x 155
|320
|1000
|1898n - 1902
|}

=== Alpha Type A ===
{| class="wikitable"
|+Alpha Type A 3 HK Glødehode
!Type
!Ant
Sylindre
!Ytelse
!Boring
Slag
!Turtall
!Vekt
kilo
!Byggeår
|-
|Type A
|1
|3
| rowspan="3" |143 x 230
| rowspan="3" |440
|400
|1901 - 1919
|-
|Type JA
|2
|6
|
|
|-
|Type O
|2 V
|6
|
|
|}
{| class="wikitable"
|+Alpha B&W HU
!Type
!Ant
Sylindre
!Ytelse
!Boring
Slag
!Turtall
!Vekt
|-
|8 V 23HU
|8 V
|1000
|
| rowspan="6" |800
|10100
|-
|10 V 23HU
|10 V
|1250
|
|11700
|-
|12 V 23HU
|12 V
|1500
|
|12900
|-
|14 V 23HU
|14 V
|1750
|
|14500
|-
|16 V 23HU
|16 V
|2000
|
|15600
|-
|18 V 23HU
|18 V
|2250
|
|16700
|}

=== B&W Alpha 340-20 ===
{| class="wikitable"
|+B&W Alpha 340-20
!Type
!Ant
Sylindre
!Ytelse
!Boring
Slag
!Turtall
!Vekt
kilo
|-
|343-20 V
|2
|150/165
| rowspan="4" |200 x 340
| rowspan="4" |450
|5500
|-
|344-20 V
|4
|200/220
|6500
|-
|343-20 VO
|3
|150/165
|5900
|-
|344-20 VO
|4
|200/220
|6900
|}

=== B&W Alpha 400-23 ===
{| class="wikitable"
|+B&W Alpha 400-23
!Type
!Ant
Sylindre
!Ytelse
!Boring
Slag
!Turtall
!Vekt
kilo
|-
|403-23 V
| rowspan="2" |3
|210/230
| rowspan="3" |230 x 400
| rowspan="3" |375
|8400
|-
|403-23 VO
|210/230
|8900
|-
|404-23 VO
|4
|280/310
|10400
|}

=== B&W Alpha 400-26 ===
{| class="wikitable"
|+400-26
! rowspan="2" |Type
! rowspan="2" |Ant
Sylindre
! rowspan="2" |Ytelse
HK
! rowspan="2" |Boring
Slag
! rowspan="2" |Turtall
!Vekt
Motor
!Vekt
Tilbehør
|-
! colspan="2" |i Tonn
|-
|403-26 VO
|3
|300
| rowspan="7" |260 x 400
| rowspan="7" |400
|9,5
|1,9
|-
|404-26 VO
|4
|400
|10,6
|2,0
|-
|405-26 VO
|5
|500
|12,2
|2,1
|-
|406-26 VO
|6
|600
|15,8
|2,5
|-
|407-26 VO
|7
|700
|17,8
|2,5
|-
|408-26 VO
|8
|800
|19
|2,8
|-
|409-26 VO
|9
|900
|20,2
|2,8
|}

=== B&W Alpha 20 MTH-30 ===
{| class="wikitable"
|+
! rowspan="2" |Type
! rowspan="2" |Ant
Sylindre
! rowspan="2" |Ytelse
HK
! rowspan="2" |Boring
Slag
! rowspan="2" |Turtall
!Vekt
uten vomghjul
!Vekt
med svinghjul
|-
! colspan="2" |i Tonn
|-
|220 MTH-30
|2
|70
| rowspan="5" |200 x 300
| rowspan="5" |600
|3,28
|6,15
|-
|320 MTH-30
|3
|105
|4,23
|7,10
|-
|420 MTH-30
|4
|140
|5,23
|9,00
|-
|520 MTH-30
|5
|175
|6,17
|10,05
|-
|620 MTH-30
|6
|210
|7,10
|11,50
|}

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

A.B.C. Hansen Compagni

2026-10-16T19:55:40Z

Toro Andersen:

[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Danske motorprodusenter|Tilbake til Danske motorprodusenter]]

{{PAGENAME}} A/S

Aktiv motorbygger i perioden fra 1939 til 1952. Firmaet stiftet i 1925.

Produsent av 1 og 2-syl. 4 til 24 HK 4-takts Dieselmotorer.

A.B.C. Hansen Comp. A/S fra 1925.

'''A.B.C. Hansen Compagni A/S''' (ofte omtalt som ''A.B.C. Hansen Comp. A/S'') er et historisk dansk industriselskap etablert i 1925 i Randers, Danmark, som opprinnelig spesialiserte seg på produksjon av landbruksmaskiner og utstyr til korn- og fôrbearbeiding.

Selskapet vokste opprinnelig frem som en global leverandør av kvern- og mølleutstyr, og gjennom hundre år har virksomheten utviklet seg til flere selvstendige grener over hele verden:

* '''ABC Hansen Africa:''' Selskapet ekspanderte kraftig mot det afrikanske markedet og etablerte en stor base i Pretoria, Sør-Afrika. ABC Hansen Africa er i dag en ledende totalleverandør av kornlagring (stålsiloer og siloposer), tørkeanlegg, transportbånd og kommersielle møllesystemer over hele det afrikanske kontinentet og Midtøsten. De produserer blant annet de kjente ''Hippo'' hammerkvernene, som har vært i produksjon siden 1928.
* '''ABC HANSEN Engineering A/S:''' I 1980 ble import- og ingeniøravdelingen til det opprinnelige danske morselskapet kjøpt opp og videreført som et selvstendig aksjeselskap. ABC HANSEN Engineering holder til i Danmark og har spesialisert seg som en av de ledende skandinaviske leverandørene av industrielle rense- og avfettingsmaskiner for komponenter.

Selv om det opprinnelige fundamentet startet i Danmark i 1925, lever merkevaren videre i beste velgående gjennom spesialiserte ingeniørløsninger i Skandinavia og storskala landbruks- og agroprosesseringsteknologi i Afrika.

== Referanser ==
<references />
* https://www.abchansen.com/
* https://motorsamlingen.dk/fabrikker/a-b-c-hansen-compagni/
* https://digitaltmuseum.no/021027028676/motor

[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

A.B.C. Hansen Compagni

2026-10-16T19:54:28Z

Toro Andersen:

[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Danske motorprodusenter|Tilbake til Danske motorprodusenter]]

{{PAGENAME}} A/S

København

Aktiv motorbygger i perioden fra 1939 til 1952. Firmaet stiftet i 1925.

Produsent av 1 og 2-syl. 4 til 24 HK 4-takts Dieselmotorer.

A.B.C. Hansen Comp. A/S fra 1925.

'''A.B.C. Hansen Compagni A/S''' (ofte omtalt som ''A.B.C. Hansen Comp. A/S'') er et historisk dansk industriselskap etablert i 1925 i Randers, Danmark, som opprinnelig spesialiserte seg på produksjon av landbruksmaskiner og utstyr til korn- og fôrbearbeiding.

Selskapet vokste opprinnelig frem som en global leverandør av kvern- og mølleutstyr, og gjennom hundre år har virksomheten utviklet seg til flere selvstendige grener over hele verden:

* '''ABC Hansen Africa:''' Selskapet ekspanderte kraftig mot det afrikanske markedet og etablerte en stor base i Pretoria, Sør-Afrika. ABC Hansen Africa er i dag en ledende totalleverandør av kornlagring (stålsiloer og siloposer), tørkeanlegg, transportbånd og kommersielle møllesystemer over hele det afrikanske kontinentet og Midtøsten. De produserer blant annet de kjente ''Hippo'' hammerkvernene, som har vært i produksjon siden 1928.
* '''ABC HANSEN Engineering A/S:''' I 1980 ble import- og ingeniøravdelingen til det opprinnelige danske morselskapet kjøpt opp og videreført som et selvstendig aksjeselskap. ABC HANSEN Engineering holder til i Danmark og har spesialisert seg som en av de ledende skandinaviske leverandørene av industrielle rense- og avfettingsmaskiner for komponenter.

Selv om det opprinnelige fundamentet startet i Danmark i 1925, lever merkevaren videre i beste velgående gjennom spesialiserte ingeniørløsninger i Skandinavia og storskala landbruks- og agroprosesseringsteknologi i Afrika.

== Referanser ==
<references />

* https://www.abchansen.com/

* https://motorsamlingen.dk/fabrikker/a-b-c-hansen-compagni/
* https://digitaltmuseum.no/021027028676/motor

[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

A.B.C. Hansen Compagni

2026-10-16T19:52:58Z

Toro Andersen:

[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Danske motorprodusenter|https://mtdb.no/index.php/Danske_motorprodusenter]]

{{PAGENAME}}

København

Aktiv motorbygger i perioden fra 1939 til 1952. Firmaet stiftet i 1925.

Produsent av 1 og 2-syl. 4 til 24 HK 4-takts Dieselmotorer.

A.B.C. Hansen Comp. A/S fra 1925.

'''A.B.C. Hansen Compagni A/S''' (ofte omtalt som ''A.B.C. Hansen Comp. A/S'') er et historisk dansk industriselskap etablert i 1925 i Randers, Danmark, som opprinnelig spesialiserte seg på produksjon av landbruksmaskiner og utstyr til korn- og fôrbearbeiding.

Selskapet vokste opprinnelig frem som en global leverandør av kvern- og mølleutstyr, og gjennom hundre år har virksomheten utviklet seg til flere selvstendige grener over hele verden:

* '''ABC Hansen Africa:''' Selskapet ekspanderte kraftig mot det afrikanske markedet og etablerte en stor base i Pretoria, Sør-Afrika. ABC Hansen Africa er i dag en ledende totalleverandør av kornlagring (stålsiloer og siloposer), tørkeanlegg, transportbånd og kommersielle møllesystemer over hele det afrikanske kontinentet og Midtøsten. De produserer blant annet de kjente ''Hippo'' hammerkvernene, som har vært i produksjon siden 1928.
* '''ABC HANSEN Engineering A/S:''' I 1980 ble import- og ingeniøravdelingen til det opprinnelige danske morselskapet kjøpt opp og videreført som et selvstendig aksjeselskap. ABC HANSEN Engineering holder til i Danmark og har spesialisert seg som en av de ledende skandinaviske leverandørene av industrielle rense- og avfettingsmaskiner for komponenter.

Selv om det opprinnelige fundamentet startet i Danmark i 1925, lever merkevaren videre i beste velgående gjennom spesialiserte ingeniørløsninger i Skandinavia og storskala landbruks- og agroprosesseringsteknologi i Afrika.

== Referanser ==
<references />

* https://www.abchansen.com/

* https://motorsamlingen.dk/fabrikker/a-b-c-hansen-compagni/
* https://digitaltmuseum.no/021027028676/motor

[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

A.B.C. Hansen Compagni

2026-10-16T19:52:34Z

Toro Andersen:

[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

https://mtdb.no/index.php/Danske_motorprodusenter

{{PAGENAME}}

'''A.B.C. Hansen Compagni A/S'''

København

Aktiv motorbygger i perioden fra 1939 til 1952. Firmaet stiftet i 1925.

Produsent av 1 og 2-syl. 4 til 24 HK 4-takts Dieselmotorer.

A.B.C. Hansen Comp. A/S fra 1925.

'''A.B.C. Hansen Compagni A/S''' (ofte omtalt som ''A.B.C. Hansen Comp. A/S'') er et historisk dansk industriselskap etablert i 1925 i Randers, Danmark, som opprinnelig spesialiserte seg på produksjon av landbruksmaskiner og utstyr til korn- og fôrbearbeiding.

Selskapet vokste opprinnelig frem som en global leverandør av kvern- og mølleutstyr, og gjennom hundre år har virksomheten utviklet seg til flere selvstendige grener over hele verden:

* '''ABC Hansen Africa:''' Selskapet ekspanderte kraftig mot det afrikanske markedet og etablerte en stor base i Pretoria, Sør-Afrika. ABC Hansen Africa er i dag en ledende totalleverandør av kornlagring (stålsiloer og siloposer), tørkeanlegg, transportbånd og kommersielle møllesystemer over hele det afrikanske kontinentet og Midtøsten. De produserer blant annet de kjente ''Hippo'' hammerkvernene, som har vært i produksjon siden 1928.
* '''ABC HANSEN Engineering A/S:''' I 1980 ble import- og ingeniøravdelingen til det opprinnelige danske morselskapet kjøpt opp og videreført som et selvstendig aksjeselskap. ABC HANSEN Engineering holder til i Danmark og har spesialisert seg som en av de ledende skandinaviske leverandørene av industrielle rense- og avfettingsmaskiner for komponenter.

Selv om det opprinnelige fundamentet startet i Danmark i 1925, lever merkevaren videre i beste velgående gjennom spesialiserte ingeniørløsninger i Skandinavia og storskala landbruks- og agroprosesseringsteknologi i Afrika.

== Referanser ==
<references />

* https://www.abchansen.com/

* https://motorsamlingen.dk/fabrikker/a-b-c-hansen-compagni/
* https://digitaltmuseum.no/021027028676/motor

[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

A.B.C. Hansen Compagni

2026-10-16T19:50:57Z

Toro Andersen:

'''A.B.C. Hansen Compagni A/S'''[[Fil:Dansk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

København

Aktiv motorbygger i perioden fra 1939 til 1952. Firmaet stiftet i 1925.

Produsent av 1 og 2-syl. 4 til 24 HK 4-takts Dieselmotorer.

A.B.C. Hansen Comp. A/S fra 1925.

'''A.B.C. Hansen Compagni A/S''' (ofte omtalt som ''A.B.C. Hansen Comp. A/S'') er et historisk dansk industriselskap etablert i 1925 i Randers, Danmark, som opprinnelig spesialiserte seg på produksjon av landbruksmaskiner og utstyr til korn- og fôrbearbeiding.

Selskapet vokste opprinnelig frem som en global leverandør av kvern- og mølleutstyr, og gjennom hundre år har virksomheten utviklet seg til flere selvstendige grener over hele verden:

* '''ABC Hansen Africa:''' Selskapet ekspanderte kraftig mot det afrikanske markedet og etablerte en stor base i Pretoria, Sør-Afrika. ABC Hansen Africa er i dag en ledende totalleverandør av kornlagring (stålsiloer og siloposer), tørkeanlegg, transportbånd og kommersielle møllesystemer over hele det afrikanske kontinentet og Midtøsten. De produserer blant annet de kjente ''Hippo'' hammerkvernene, som har vært i produksjon siden 1928.
* '''ABC HANSEN Engineering A/S:''' I 1980 ble import- og ingeniøravdelingen til det opprinnelige danske morselskapet kjøpt opp og videreført som et selvstendig aksjeselskap. ABC HANSEN Engineering holder til i Danmark og har spesialisert seg som en av de ledende skandinaviske leverandørene av industrielle rense- og avfettingsmaskiner for komponenter.

Selv om det opprinnelige fundamentet startet i Danmark i 1925, lever merkevaren videre i beste velgående gjennom spesialiserte ingeniørløsninger i Skandinavia og storskala landbruks- og agroprosesseringsteknologi i Afrika.

== Referanser ==
<references />

* https://www.abchansen.com/

* https://motorsamlingen.dk/fabrikker/a-b-c-hansen-compagni/
* https://digitaltmuseum.no/021027028676/motor

[[Kategori:Danske motorprodusenter]]

Motorfabriken Alfa (FI)

2026-10-14T20:53:19Z

Toro Andersen:

[[Fil:Finsk Flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

'''Alfa Motorfabrik och varf'''

Motorfabriken Alfa i Finland var en tidlig produsent av båtmotorer. Her er de mest sentrale historiske detaljene om virksomheten:

* '''Tilknytning til båtbyggeri:''' Fabrikken var tett knyttet til foretaket '''A.B. Borgå Båtvarv O.Y.'''.
* '''Geografisk plassering:''' Selve produksjonen og administrasjonen av motorene var registrert i '''Helsingfors''' (Helsinki).
* '''Historisk fotavtrykk:''' Virksomheten var en del av den tidlige nordiske bølgen av småskala motorprodusenter på begynnelsen av 1900-tallet, som spesialiserte seg på bensin- og båtmotorer tilpasset skjærgården og kysttrafikken. Blant deres mer kjente leveranser var en større båtmotor på '''42 HK''' rundt 1911.

[[Fil:1911 - FI - Alfa 42 HK.png|miniatyr|Finsk Alfa på 42 HK, (1911)]]
[[Fil:1911 - FI - Alfa 30 HK.png|miniatyr|Alfa 42 HK]]

== Referanser ==
<references />

[[Finske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Finske motorfabrikanter - Takaisin listalle]]

[[Kategori:Finske motorprodusenter]]

AB Gumaelius & Co

2026-10-14T20:48:44Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
'''{{PAGENAME}}'''

'''AB Gumaelius & Co''' (även känt som ''Aktiebolaget Gumaelius & Komp'') var ett framstående svenskt handelsbolag och maskinaffär med rötter i Stockholm. Bolaget grundades ursprungligen som en enskild firma år '''1883''' av den banbrytande entreprenören Sofia Gumaelius.

Företaget utvecklades till en betydande aktör inom svensk industri- och kontorshistoria genom tre huvudsakliga spår:

* '''Boktryckerimaterial och maskiner:''' Firman startades specifikt för att sälja tryckpressar, typer och annan teknisk utrustning till landets boktryckerier. Detta kompletterade Sofia Gumaelius mycket framgångsrika annonsbyrå (''S. Gumaelii Annonsbyrå''). År '''1908''' ombildades maskinfirman till aktiebolag under namnet ''AB Gumaelius & Co''.
* '''Generalagentur för Underwood:''' Under tidigt 1900-tal expanderade bolaget kraftigt och blev generalagent i Sverige för det amerikanska skrivmaskinsmärket '''Underwood'''. De distribuerade dessa ikoniska skrivmaskiner via kontor i '''Stockholm, Göteborg och Malmö'''.
* '''Alka-utombordsmotorn (1912–1919):''' Genom sina nära kontakter med mekaniska verkstäder som levererade tryckeriutrustning (främst ''A. Nilssons Mekaniska Verkstad'') klev AB Gumaelius & Co överraskande in på marinmarknaden. De stod som ensam försäljare och generalagent för '''Alka''', som var en av de allra tidigaste svensktillverkade utombordsmotorerna. Alka-motorn blev internationellt uppmärksammad när den på 1913 års modell introducerade magnettändning i stället för den då vanliga batteritändningen.

Efter Sofia Gumaelius död slogs maskinaffären och reklambyrån samman år '''1918''' till storkoncernen ''AB S. Gumaelius''

De tekniska specifikationerna för den klassiska '''Alka-utombordsmotorn''' (närmare bestämt den populära modellen '''Alka 2,5''') som såldes av AB Gumaelius & Co i Stockholm visar en för sin tid typisk och robust konstruktion:

* '''Motortyp:''' 1-cylindrig tvåtaktsmotor.
* '''Effekt:''' '''2,5 hästkrafter (hk)'''.
* '''Cylindervolym:''' '''244 cc'''.
* '''Cylinderdiameter och slaglängd:''' 67 x 63,5 mm.
* '''Kylsystem:''' Vattenkylt.
* '''Propeller:''' 2-bladig, med ett propellervarvtal på '''900 rpm''' (varv per minut).
* '''Startanordning:''' Manuell start med startknopp.
* '''Vikt:''' '''13 kg'''.
* '''Bränsle och tank:''' Drevs med bensin blandat med '''4 % olja'''; bränsletanken rymde '''3 liter'''

== Historiskt pris och särdrag ==
I bevarade reklambroschyrer från till exempel år '''1915''' (som bland annat dokumenterats hos Nationalmuseum) såldes motorn komplett med sin innovativa '''magnettändning''' och en självstyranordning för ett pris på '''375 kronor'''. Magnettändningen var en stor teknisk fördel eftersom den gjorde att båtägaren slapp släpa på de tunga och opålitliga batterier som konkurrerande motorer krävde vid den här tiden

== Referanser ==
https://sv.wikipedia.org/wiki/Gumaelius_(reklambyr%C3%A5)

https://samlingar.regionmuseet.se/objects/c62-52705/

https://collection.nationalmuseum.se/sv/collection/item/169865/

https://batmotorsidan.se/collections/alka/<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

AB Gumaelius & Co

2026-10-14T20:45:44Z

Toro Andersen:

Arvid Lind

2026-10-14T20:43:13Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
'''{{PAGENAME}}'''

'''Arvid Andersson Lind''' var en svensk ingenjör och motorkonstruktör verksam i Stockholm under tidigt 1900-tal. Han är mest känd för att ha konstruerat och tillverkat den tekniskt mycket avancerade utombordsmotorn '''Ali'''. [1, 2]

Båtmotorn Ali (1922–1932)

* '''Avancerad vickskivekonstruktion:''' Den första versionen av utombordaren Ali presenterades i maj '''1922'''. Till skillnad från dåtidens enkla motorer var Ali en ytterst komplex motor av så kallad vickskivetyp. Den hade fyra vertikala dubbelkolvar, där de övre delarna rörde sig i fyra arbetscylindrar och de undre i fyra spolcylindrar.
* '''Vidareutveckling (1923):''' Till år '''1923''' förbättrade Lind motorn genom att bygga om startanordningen. Den nya versionen startades unikt nog direkt via styrspaken. Effekten låg på 4 hästkrafter (hk). [1]
* '''Egen finansiär:''' Lind uppgav i annonser att han var både konstruktör och tillverkare. Utan några kända återförsäljare i Sverige bekostade han troligtvis hela annonseringen, reklamen och tillverkningen ur egen ficka eller med hjälp av bekanta. [1]
* '''Ekonomiskt bakslag:''' Trots att motorn fick mycket goda resultat i olika tester blev den aldrig någon kommersiell framgång. Den komplicerade uppbyggnaden gjorde den alldeles för dyr att tillverka. År 1924 kostade en Ali-motor '''750 kr''', vilket kan jämföras med konkurrenter som Archimedes (5 hk) för 700 kr eller den mycket populära Penta U2 (3,5 hk) för 535 kr.

Totalt tillverkades motorn i en uppskattad upplaga om runt 500 exemplar fram till Linds död. Idag känner man bara till '''fyra bevarade exemplar''' i världen, samtliga av 1923 års modell. Tekniska museet i Stockholm bevarar i sitt ritningsarkiv en samling av Arvid Linds originalritningar på maskiner och motorer

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

AB Motorfabriken

2026-10-14T20:41:37Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
'''{{PAGENAME}}'''

'''AB Motorfabriken i Göteborg''' (ofta förkortat '''AMG''') var en banbrytande svensk mekanisk verkstad och biltillverkare som grundades i Göteborg år 1897. Företaget spelade en viktig roll i den tidiga svenska industrihistorian genom att tillverka några av landets allra första serietillverkade personbilar.

Verksamheten utvecklades i tre tydliga faser under sin korta men intensiva existens:

* '''Stationära motorer och båtmotorer (1897–1899):''' Företaget startade ursprungligen som en tillverkare av stationära förbränningsmotorer för industrin. Redan 1899 utökades produktionen till att även omfatta båtmotorer.
* '''Bilimport och experiment (1900–1902):''' Med ett växande intresse för fordonsindustrin reste företagets ledning till Frankrike för att hitta lämpliga bilmodeller. De började importera franska bilar av märket Georges Richard (Richard-Brasier) till den svenska marknaden medan de förberedde sin egen produktion.
* '''Egen biltillverkning under namnet AMG (1903–1905):''' År '''1903''' rullade företagets första helt egna bilmodell ut. Bilen byggdes nästan uteslutande av svenska komponenter. Det gjutna stålchassit levererades av loktillverkaren Nydqvist & Holm i Trollhättan och karosseriet av tonneau-typ byggdes lokalt i Göteborg av Per Olsson Sjöösten. Den tvåcylindriga motorn importerades dock från tyska Fafnir. De första motorerna var luftkylda och drabbades av överhettning, vilket snabbt ledde till att AMG byggde om dem till vattenkylning.

För att bevisa bilens pålitlighet kördes det allra första exemplaret hela vägen från Göteborg till Stockholm. Totalt tillverkades omkring '''6 till 10 bilar''' innan produktionen lades ned runt 1905, främst på grund av bristande lönsamhet.

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

AB Motorfabriken

2026-10-14T20:41:06Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
'''{{PAGENAME}}'''

'''AB Motorfabriken i Göteborg''' (ofta förkortat '''AMG''') var en banbrytande svensk mekanisk verkstad och biltillverkare som grundades i Göteborg år 1897. Företaget spelade en viktig roll i den tidiga svenska industrihistorian genom att tillverka några av landets allra första serietillverkade personbilar.

Verksamheten utvecklades i tre tydliga faser under sin korta men intensiva existens:

* '''Stationära motorer och båtmotorer (1897–1899):''' Företaget startade ursprungligen som en tillverkare av stationära förbränningsmotorer för industrin. Redan 1899 utökades produktionen till att även omfatta båtmotorer. [1, 2]
* '''Bilimport och experiment (1900–1902):''' Med ett växande intresse för fordonsindustrin reste företagets ledning till Frankrike för att hitta lämpliga bilmodeller. De började importera franska bilar av märket Georges Richard (Richard-Brasier) till den svenska marknaden medan de förberedde sin egen produktion.
* '''Egen biltillverkning under namnet AMG (1903–1905):''' År '''1903''' rullade företagets första helt egna bilmodell ut. Bilen byggdes nästan uteslutande av svenska komponenter. Det gjutna stålchassit levererades av loktillverkaren Nydqvist & Holm i Trollhättan och karosseriet av tonneau-typ byggdes lokalt i Göteborg av Per Olsson Sjöösten. Den tvåcylindriga motorn importerades dock från tyska Fafnir. De första motorerna var luftkylda och drabbades av överhettning, vilket snabbt ledde till att AMG byggde om dem till vattenkylning.

För att bevisa bilens pålitlighet kördes det allra första exemplaret hela vägen från Göteborg till Stockholm. Totalt tillverkades omkring '''6 till 10 bilar''' innan produktionen lades ned runt 1905, främst på grund av bristande lönsamhet.

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Sävströms mek verkstad

2026-10-14T20:39:38Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
'''{{PAGENAME}}'''

'''Sävströms Mekaniska Verkstad''' (även stavat ''Säfströms'') var en historisk mekanisk verkstad och motorproducent baserad i Östersund, Jämtland.

Verksamheten låg på '''Prästgatan 54''' i Östersund under tidigt 1900-tal. Verkstaden är framför allt hågkommen för följande historiska detaljer:

* '''Alekto-motorn:''' Sävströms Mek Verkstad tillverkade och konstruerade den tidiga råoljemotorn/båtmotorn '''Alekto''' på 4 hästkrafter (hk). Detta placerar företaget på kartan över tidiga [[:Kategori:Svenske motorprodusenter|Svenska motorproducenter]].
* '''Historiska dokumentationer:''' Stiftelsen Jamtlis Samlingar och föreningen Gamla Östersund bevarar fotografier från verkstadens interiör runt år '''1910'''. Bilderna visar dåtidens arbetare, maskiner och tjänstemän, däribland verkmästaren Per Olsson (född 1875)

== Referanser ==
https://jlm.kulturhotell.se/objects/c60-95662/<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Aldell Motor

2026-10-14T20:37:30Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

'''{{PAGENAME}}'''

Algot Aldell i Karlskoga lanserte fin første motor A-2 i 1953.
It was of a modern design air-cooled and made in three models 2,5 and 5 hp. Husqvarna bought in 1958 the rights to produce the Aldell motors under the Husqvarna name. In Norway the same Aldell engines were produced under the name “Taifun” by the well known factory “Sleipner” who made inboard engines for fishing boats. Sleipner Motor AS in Fredrikstad vas founded 1908 and still exists.

Aldell var et moderne design, luftkjølt og laget i tre modeller 2,5 og 5 hk. Husqvarna kjøpte i 1958 rettighetene til å produsere Aldell-motorene under Husqvarna-navnet. I Norge ble de samme Aldell-motorene produsert under navnet "Taifun" av den velkjente fabrikken "Sleipner" som laget innenbordsmotorer til fiskebåter. [[Sleipner Motorfabrikk|Sleipner Motor AS]] i Fredrikstad, som ble grunnlagt i 1908.

Aktiebolaget Aldell Motor var et svensk mekanisk verkstedsselskap som ble grunnlagt i 1950 av ingeniør Algot Aldell.

== Historie ==
Den 25. august 1950 stiftet ingeniør Algot Aldell selskapet Aldells Mekaniska Verkstadsaktiebolag. Selskapet skulle drive verkstedvirksomhet og handle med mekaniske verkstedprodukter. I selskapet var Nils Aldell verksmester, mens Uno Kärrman var verkstedsjef.

Selskapet produserte blant annet deler til Jönköpings Motorfabrik.

Den 17. november 1953 ble selskapet omorganisert til Aktiebolaget Aldell Motor. Ifølge søknaden til Bolagsverket forble den tidligere virksomhetsinnretningen og aksjekapitalen uendret.

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Larssons Gjuteri & Mek Verkstad

2026-10-14T20:34:28Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
'''{{PAGENAME}}'''

'''L. A. Larssons Gjuteri & Mek. Verkstad''' var en svensk mekanisk verkstad och gjuteri i Kristinehamn som var aktiv mellan 1910 och 1915.

* '''Stad:''' Kristinehamn, Sverige
* '''Verksamhetsår:''' 1910–1915
* '''Känd för:''' Tillverkning av de tidiga '''Albin-motorerna''' (stationära motorer och marinmotorer, ofta på 2–10 hk).
* '''Efterföljare:''' År 1915 ombildades/togs verksamheten över och blev '''[[Albin Motor AB]]''', som fortsatte tillverkningen av motorer fram till 1983

== Referanser ==
https://digitaltmuseum.se/021018108315/l-a-larssons-gjuteri-mekaniska-verkstad-kristinehamn<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Larssons Gjuteri & Mek Verkstad

2026-10-14T20:34:03Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
'''{{PAGENAME}}'''

'''L. A. Larssons Gjuteri & Mek. Verkstad''' var en svensk mekanisk verkstad och gjuteri i Kristinehamn som var aktiv mellan 1910 och 1915.

* '''Stad:''' Kristinehamn, Sverige
* '''Verksamhetsår:''' 1910–1915
* '''Känd för:''' Tillverkning av de tidiga '''Albin-motorerna''' (stationära motorer och marinmotorer, ofta på 2–10 hk).
* '''Efterföljare:''' År 1915 ombildades/togs verksamheten över och blev '''Albin Motor AB''', som fortsatte tillverkningen av motorer fram till 1983

== Referanser ==
https://digitaltmuseum.se/021018108315/l-a-larssons-gjuteri-mekaniska-verkstad-kristinehamn<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Larssons Gjuteri & Mek Verkstad

2026-10-14T20:33:30Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
'''{{PAGENAME}}'''

'''L. A. Larssons Gjuteri & Mek. Verkstad''' var en svensk mekanisk verkstad och gjuteri i Kristinehamn som var aktiv mellan 1910 och 1915.

* '''Stad:''' Kristinehamn, Sverige
* '''Verksamhetsår:''' 1910–1915
* '''Känd för:''' Tillverkning av de tidiga '''Albin-motorerna''' (stationära motorer och marinmotorer, ofta på 2–10 hk).
* '''Efterföljare:''' År 1915 ombildades/togs verksamheten över och blev '''Albin Motor AB''', som fortsatte tillverkningen av motorer fram till 1983

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Larssons Gjuteri & Mek Verkstad

2026-10-14T20:33:08Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]
'''{{PAGENAME}}'''

'''L. A. Larssons Gjuteri & Mek. Verkstad''' var en svensk mekanisk verkstad och gjuteri i Kristinehamn som var aktiv mellan 1910 och 1915.

* '''Stad:''' Kristinehamn, Sverige
* '''Verksamhetsår:''' 1910–1915
* '''Känd för:''' Tillverkning av de tidiga '''Albin-motorerna''' (stationära motorer och marinmotorer, ofta på 2–10 hk).
* '''Efterföljare:''' År 1915 ombildades/togs verksamheten över och blev '''Albin Motor AB''', som fortsatte tillverkningen av motorer fram till 1983

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Svensk-Engelska Motoraktiebolag

2026-10-14T20:31:45Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

'''{{PAGENAME}}'''

''Svensk-Engelska Motoraktiebolag'') var et svensk selskap etablert i Stockholm i 1903 av blant andre Arvid Schubert.

Selskapet fikk produsert forgasser- og tändkulemotorer (glødehodemotorer), blant annet via samarbeid med ''AB Pythagoras'' i Norrtälje fra 1903. De solgte motorer under navnet ''Fram, Stellla, Snabb, Kvick, Qvick, Vera, Admiral.''

Selskapet gikk konkurs i 1906. Etter konkursen tok AB Pythagoras over rettighetene, utviklingen og salget av motorene, noe som ble ryggraden i deres videre motortilverkning.

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Svenske motorprodusenter

2026-10-14T20:31:15Z

Toro Andersen:

'''Motorfabrikker i Sverige, Svenske motorfabrikker. Svenska motorer, svenska båtmotorer'''

Gå til [[Norske motorprodusenter|'''Norske motorprodusenter''']] - [[Svenske motorprodusenter|Svenske Motorprodusenter]] - [[Danske motorprodusenter|Danske Motorprodusenter]] - [[Finske motorprodusenter|Finske Motorprodusenter]]

{| class="wikitable"
|+{{Flagg|Sverige}} Svenske motorfabrikanter / Svenske motorprodusenter
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} Motor||Produsent||Sted||Aktive år
!Antall
motorer
!Representant
No / Fi / Dk
!Notater
|-
| rowspan="22" |A
|Admiral
|[[Svensk-Engelska Motoraktiebolag]]
|Stockholm/Norrtälje
|(1896) 1903
|
|
|Stellla, Snabb, Kvick, Qvick, Vera, Fram
|-
| rowspan="2" |Albin
|[[Larssons Gjuteri & Mek Verkstad| L. A. Larssons Gjuteri & Mek Verkstad]]
|Kristinehamn
|1910 - 1915
|
|
|
|-
| [[Albin Motor AB]] || Kristinehamn || 1915 - 1983
||| No / / ||
|-
|Aldell
|[[Aldell Motor|AB Aldell Motor]]
|Karlskoga
|
|
|
|
|-
|Alecto
|[[Sävströms mek verkstad]]
|Östersund
|
|
|
|
|-
|Alfa
|[[AB Motorfabriken]]
|Göteborg
|1896 (1898)
|
|
|
|-
|Ali
|[[Arvid Lind]] || Stockholm
|
|
|
|Q
|-
|Alka
|[[AB Gumaelius & Co]]
|Stockholm
|1912-1922
|
|
|
|-
|Allard
|[[Allards mek verkstad]]
|Eskilstuna
|1920-1929
|
|
|
|-
|Allvelo
|[[Allvelo Verkstader|AB Allvelo Verkstader]]
|Landskrona
|
|
|
|
|-
|Amis
|[[Ohlssons Motoraktiebolag]]
|Södertälje
|<nowiki>- 1935</nowiki>
|
|
|
|-
|Apollo
|[[NV Marin]]

Nymanföretagen
|Uppsala
|
|
|
|
|-
|Archimedes
|[[Archimedes|Archimedes AB]]
|Stockholm
|
|
|No / /
|
|-
| Argo || [[A. Rundkvist & Co|A. Rundkvist & Co A/B]] || Stockholm ||1922
|
|
|
|-
|ASEA
|[[Allmänna Svenska Elektriska AB]]
|Västerås
|
|
|
|
|-
|Atland
|[[Bäckdahl & Co]]
|Stockholm
|
|
|
|
|-
| Atlas || A/B [[Atlas Diesel]] || Stockholm || 1917 - 1948
|
| No / / ||
|-
|Atlas Polar
|[[Atlas Diesel|A/B Atlas Diesel]]
|Stockholm
|1917 - 1948
|
|No / /
|
|-
| rowspan="3" | Avance || [[Avance Motor|A/B Avance Motor]] || Stockholm ||
||| No / / || A/B J. V. Svensons motorfabrik
|-
|[[J V Svenssons Motorfabrik]]
|Nacka / Augustendal
|
|
|
|
|-
|[[Avance Oil Power Co]]
|London
|
|
|
|Lisenstager av Avance
|-
|AW
|[[Allan Wallentin Bergkvara Mek]] V
|Bergkvara
|1949-64
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="32" |B
|Backteman
|[[Backtemans Gjuteri & Mekaniska Verkstad|Backtemans Gjuteri & Mek. Verkstad]]
|Luleå
|
|
|
|
|-
|Balder
|se Lysekilsmotor
|
|
|
|
|
|-
|Beijer
|[[Beijers Motorfabrik|AB F O Beijers Motorfabrik / NA Beijer Motorfabrik]]
|Vimmerby
|1907 - 1941
|
|
|
|-
|Beijer
|
|Kristdala,
|
|
|
|
|-
|Benzona
|[[Alfred Benson]]
|Malmö
|
|
|
|
|-
| Berg || [[Berg & Co|Berg & Co mek. verksted]] || Lindesberg, Stockholm ||
|||No / /||Små luftkjølte bensinmotorer
|-
|Berg-Skandia
|[[Bergbolagen Lindesberg]]
|
|
|
|No / /
|
|-
| Bergsund || [[Bergsunds|Bergsunds mek. verkstad]] || Stockholm || 1904 -
|
|No / /||
|-
|Bergsund Svedia
|Landler/Budapest
|
|
|
|
|
|-
|Bertheau
|[[AB Bertheau Mek Verkstäder]]
|Stockholm
|ca 1890-
|
|
|
|-
|Bilie
|se [[Jättendal Motorverkstad]]

|
|
|
|
|
|-
|Bilsta
|[[Bilsta Verkstäder|AB Bilsta Verkstäder]]
|Östhammar
|
|
|
|
|-
|BJM
|[[Bröderna Jonassons Motorfabrik]]
|Lennartsfors
|
|
|
|
|-
|Björkströmmotor
|
|
|
|Fordkonvertering
|
|
|-
|Björn
|[[Lidköpings Motorfabrik]]
|Lidköping
|1917 - 1945
|
|
|
|-
|Blixt
|[[Bröderna Hallins Motorfabrik]]
|Borås
|
|
|
|
|-
|Blondells ?
|
|Ödeshög
|
|
|
|
|-
|Bofors
|
|
|
|
|
|
|-
|Bohus
|Dalqvist Motor ?
|Göteborg
|
|
|
|
|-
| rowspan="7" | Bolinder || [[Bolinder|J. & C. G. Bolinders Mekaniska Verkstad]] || Stockholdm ||
|||No / /||
|-
|[[James Pollock Sons & Co]]
|London
|
|
|
|Lisenstager i England
|-
|[[Bolinder|J. & C. G. Bolinders verksteds Norske A/S]]
|Oslo
|
|
|
|Lisenstager i Norge
|-
|
|Wien
|
|
|
|Lisenstager
|-
|
|Helsingfors
|
|
|
|Lisenstager
|-
|
|Berlin
|
|
|
|Lisenstager
|-
|
|St. Petersburg
|
|
|
|Lisenstager
|-
|Bolinder-Munktell
|[[Bolinder-Munktell|AB Bolinder-Munktell]]
|Eskilstuna
|1932 -
|
|No / /
|
|-
|Bramo
|[[Motorfabriken Höör]]
|Höör
|1953-1956
|
|
|
|-
|Brevens
|[[Brevens Bruk]]
|Mellan Örebro och Karlskoga
|
|
|
|
|-
|Brio
|[[AB Briomotor]]
|Sundbyberg
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Bruza
|[[Bruzaholms Bruk]]
|
|
|
| rowspan="2" |No / /
|
|-
| [[Brusaholms|Nye Brusaholms A/B]] || Brusaholm, Eksö ||
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!Produsent
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="9" |C
|Calmo
|
|
|
|
|
|
|-
|Carlsvik
|[[Carlsviks Gjuterier|AB Carlsviks Gjuterier]]
|Stockholm
|
|
|
|
|-
|Castor
|[[Tidaholm Bruks|Tidaholm Bruks AB]]
|Tidaholm
|
|Spritmotor
|
|
|-
|Champion
|
|
|
|
|
|
|-
|Climax (?)
|
|
|
|
|
|
|-
|Colibri
|
|
|
|
|
|
|-
|Columbia
|[[Bolinder|J. & C. G. Bolinders Mekaniska Verkstad]]
|Stockholm
|1907 -
|
|No / /
|
|-
|Comet
|[[Como|AB Como, Mats & Tore Bjerke Co]]
|
|1951 -
|
|
|Produserte motorsager på lisens fra Norge.
|-
|Cresent
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="14" |D
|Dala
|[[Orsa Motorfabrik]]
|Orsa
|
|
|
|
|-
|Dalma
|[[Darcks Motor Co]]
|Falun
|
|
|
|
|-
|Darax
|[[Gottfrid Darck]]
|Falun
|
|
|
|Swedax
|-
|DeLaval
|
|
|
|
|
|
|-
|Delfin
|
|Tandsbyn
|
|utombordare
|
|
|-
|Delfin
|
|
|
|
|
|
|-
|DeWaern
|
|
|
|
|
|
|-
|Deweka
|
|
|
|
|
|
|-
| Diesel
| [[AB Diesel]] || Stockholm
| -1917
|
| ||
|-
| Diesel || [[Atlas Diesel|A/B Atlas Diesel]] || Stockholm ||
|||No / /||
|-
| Drott || Återförsäljare av nedanstående till utlandet
[[Nickels & Todsen|A/B Nickels & Todsen]]
| Stockholm ||
||| ||
|-
|Drott
|[[Motor AB Pythagoras]]
|Norrtälje
|1907 - 1957
|
|
|
|-
|Duplex
|se Roberts
|
|
|
|
|
|-
| Dux ||[[Ljungren Mek Verkstad]]
|Kristianstad
|1915 -
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="14" |E
|Eclipse (?)
|
|
|
|
|
|
|-
|Effekto
|[[Berg & Co|Berg & co Mek verkstads AB]]
|Lindesberg
|
|
|
|
|-
|Eiber
|
|
|
|
|
|
|-
|Elit
|[[Ramsö Motorbåtsvarv]]
(ing Hjalmar Larsson)
|Ramsö
|ca 1920
|ursprung Grönkvistare
|
|
|-
|Ello
|[[AB Svenska Motorverkstäderna]]
|Linköping
|1919-1925
|
|
|
|-
| Ellwe || A/B [[Svenska Maskinverken]] || Södertelje ||
||| ||
|-
|Emperor
|
|
|
|
|
|
|-
|Eriksberg
|[[Eriksberg Mek Verkstad]] AB
|Göteborg
|
|
|No / /
|
|-
|Eriksson
|
|
|
|
|
|
|-
|Esab
|
|
|
|
|
|
|-
|Eureka
|
|
|
|
|
|
|-
|Eureka
|[[Storebro Bruk|Storebro Bruks AB]]
|Storebro
|
|
|
|
|-
|Express
|[[Kauffmann & co|Kauffmann & co Maskinaffär]]
|Stockholm
|
|
|
|
|-
|Express
|se Höör
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="23" |F
|Fagerlid
|
|
|
|
|
|
|-
|Falken
|[[Falkenbergs mekaniska verkstad]]
|Falkenberg
|
|
|
|
|-
|Falkenberg
|[[Falkenberg Nya Verkstads|Falkenberg Nya Verkstads AB]]
|Falkenberg
|
|
|
|
|-
|Falköping
|Falköpings Gjuteri & Maskinverkstad
|Falköping
|
|
|
|
|-
|Fenix
|[[Forsviks Bruk|Forsviks Bruk AB]]
|Forsvik
|
|
|
|
|-
| Fenix Favorit || [[Fenix Råoljemotor|Fenix Råoljemotor A/B]]|| Norrköping ||
||| No / /
|
|-
| Fennia || [[Gävle motorfabrik]]|| Gäfle ||
||| No / /
|
|-
|Ferro (?)
|
|
|
|
|
|
|-
|Fix
|[[Storebro Bruks AB]]
|Storebro
|
|
|
|
|-
|(Flambeau) USA
|Faleij i Mora "försvenskade"
|
|
|
|
|Faleij Mora
|-
|Flinders
|Pettersson & Kina Flinders Mek Verkstad
|Stockholm
|
|
|
|
|-
|FOA
|O. Almqvist Mekaniska verkstad
|Arvslindan
|
|
|
|
|-
|Fole
|
|
|
|
|
|
|-
| Force || Brøderna Bruce, Säffle motorverkstad || Säffle ||
||| ||
|-
|Force
|Davy Robertsson
|
|
|
|No / /
|
|-
|Fors
|Brödrarna Forssells Mekaniska verkstad
|Grästorp
|
|
|
|
|-
|Forsberg
|
|
|
|
|
|
|-
|Forsvik
|
|
|
|
|
|
|-
|Fram
|[[Pythagoras Motor|Pythagoras Motor AB]]
|Norrtälje
|
|
|
|
|-
|Fram (se Admiral)
|[[Svensk-Engelska Motoraktiebolag]]
|Stockholm/Norrtälje
|
|
|
|
|-
|Friländer
|[[Bröderna Friländer]]
|Göteborg
|1920
|
|
|
|-
|Frode
|
|
|
|
|
|
|-
|Färe Göta
|[[AB Götamotorer]]
|Osby
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="22" |G
|G.E.A
|Gustav L. M. Ericssons automobilfabrik
|Stockholm
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" | Gamma || A/B [[Nobel Diesel]] || Nyneshamn ||
|||No / /||
|-
|Vapen- och Maskinfabriks AB
|Falun
|
|
|No / /
|
|-
|Genial
|A Kjellberg Mekaniska Verkstad
|Smedjebacn
|
|
|
|
|-
|Gevalia
|
|
|
|
|
|
|-
|Gloria
|Sölvesborgs Gjuteri & Mek Verkstad
|Sölvesborg
|
|
|
|
|-
|GMV
|
|
|
|
|
|
|-
|Gnarp
|
|
|
|
|
|
|-
|Gotaverken B & W
|Götaverken
|Göteborg
|
|
|
|Lisens på B & W
|-
|Graver
|Gottfrid Darck
|
|
|
|
|
|-
|Greisz
|Greisz Motor AB
|Nordtalje
|
|Gottfrid Darck
|
|
|-
|Grundel
|
|
|
|
|
|
|-
|Grästorp
|
|
|
|
|
|
|-
|Grästtorpare
|Bröderna Forssells Mek. verkstad
|Grästorp
|
|
|
|
|-
|Grönkvist
|Grönkvists Mek Verkstads AB
|Katrineholm
|1910-1917
|
|
|
|-
|Grönkvist
|Waxholms Skeppsvarv och Motorverkstäder ägare SKF
|Waxholm
|1917-1919
|se Elit/Ramsö
|
|
|-
|Guldbrandsen
|
|
|
|
|
|
|-
|Gyllenhammar
|
|
|
|
|
|
|-
|Gyro
|Falun
|Falun
|
|
|
|
|-
|Göta
|[[AB Götamotorer]]
|Osby
|
|
|
|
|-
|Göta
|F.O. Beijer
|Kristdala
|
|
|
|
|-
|
|Gunnar Ahlgrens Mek Verkstad
|Ljungby
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="21" |H
|Haco
|se Halldin
|
|
|
|
|
|-
|Haddarp
|
|
|
|
|
|
|-
|Hagaborg
|
|
|
|
|
|
|-
|Hagman
|Hagmans Motorfabrik
|Södertälje
|1920-1936
|
|
|
|-
|Halldin
|Halldin &co Mek. Verkstad
|örebro
|1870-
|
|
|
|-
|Hallin
|
|
|
|
|
|
|-
|Hanseat
|Vänerns Motorverkstad
|Vänersborg
|
|
|
|
|-
|Hebe
|
|
|
|
|
|
|-
|Hebymotorn
|AB Heby Gjuteri & Mekanisk Verkstad
|Heby
|1931-
|
|
|
|-
|Hedemora
|Hedemora Diesel
|Hedemora
|
|MBV / UMV
|No / /
|
|-
|Helsing
|Gnarps Mek.Verkstad
|
|
|
|
|
|-
|Henriksson
|
|
|
|
|
|
|-
|Hercules
|AB Sandbäckens Verkstäder
|Katrineholm
|
|
|
|
|-
|Hesselman
|A/B Nobels motorer
|Stockholm
|
|
|
|Lisens på Hesselman
|-
| Hexa || Luth & Rosèns elekt, A/B || Stockholm ||
||| ||
|-
|Hexa
|Skövde Mek Verkstads AB
|Skövde
|
|
|
|
|-
|Hults
|
|
|
|
|
|
|-
|Husqvarna
|
|
|
|
|
|
|-
|Högman
|se Setha
|
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Höör|| [[Motorfabrikken Höör|Motorfabrikken Höör A/B]]|| Höör ||
||| ||
|-
|O Svenssons Motorfabrik
|Höör
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="4" |I
|Ideal
|Jansons Mek Verkstad
|Göteborgs
|
|
|
|
|-
| Ideal || [[Motorfabriken Ideal|Motorfabriken Ideal A/B]]|| Göteborg ||
||| ||
|-
|Ideal
|[[Torps Mekaniske Verkstad|A/B Torps Mekaniske Verkstad]]
|Torpsbruk
|
|
|
|
|-
|Imperator
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="9" |J
|JB
|J. Benson Motor
|Eskilstuna
|
|
|
|Påhengsmotor
|-
|Jerfeds
|
|
|
|
|
|
|-
|JM
|[[Jönköpings Motorfabrik]]
|Jönköping
|
|
|
|
|-
|Johnsson
|
|
|
|
|
|
|-
|Jollmotor
|
|
|
|
|
|
|-
|Jonsson
|
|
|
|
|
|
|-
|June
|[[Jönköpings Motorfabrik]]
|Jönköping
|
|
|
|
|-
| June-Munktell || [[Jönköpings mekaniska verkstads AB]] || Jönköping ||
|||No / /||Jönköpings mekaniska werkstads AB
|-
|Jättendal
|Jättendals motorverkstad
|
|1905 - 1930
|
|
|Per-Olof Olsson
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="17" |K
|Karl Bagge
|
|
|
|
|
|
|-
|Karl Erik
|[[Lindås Gjuteri och Formfabrik|Lindås Gjuteri och Formfabriks AB]]
|
|1924 - 1954
|
|
|
|-
|Karlskoga
|
|
|
|
|
|
|-
|Karlsson
|
|
|
|
|
|
|-
|Keros
|
|
|
|
|
|
|-
|Klaro Favorit
|
|
|
|
|
|
|-
|Komet
|MBV / UMV / AB Heby Gjuteri & Mekaniska Verk.
|
|
|
|
|
|-
|Komfort
|
|
|
|
|
|
|-
|Korsnäs
|R & KG Lindqvists Motorfabrik
|Korsnäs
|1915-1918
|
|
|
|-
|Kraft
|
|
|
|
|
|
|-
|Kraftmotorn
|
|
|
|
|
|
|-
|Krimo
|Kristdala Motorfabrik
|Kristdala
|
|
|
|
|-
|Kristdala
|
|
|
|
|
|
|-
|Krull
|
|
|
|
|
|
|-
|Kulo
|Alfred Jonssons Motorfabrik
|Lidköping
|1920-tal
|
|
|
|-
|Kurir
|Motorfabriken Göta
|Osby
|
|
|
|
|-
|Kvick (se Admiral)
|Svensk-Engelska Motoraktiebolag
|Stockholm/Norrtälje
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="13" |L
|Larsson & Lindqvist
|
|
|
|
|
|
|-
|Laurin
|
|
|
|
|
|
|-
|Laval
|[[De Laval|de Laval Ångturbin]]
|Stockholm
|1934 - 1951
|
|No / /
|
|-
| Lidan || [[Lidans motorverksted|Lidans motorverkstad A/B]] || Linköping || 1907 - 1955
|
|| ||Var en stund eid av norske interesser
|-
|Lindås Diesel
|
|
|
|
|
|
|-
|Ljusne
|
|
|
|
|
|
|-
|Loke
|[[Södra Varfvets Maskinverkstäder AB]]
AB Nordiska Motorverkstäderna
|Stockholm / Finspång
|1907 - 1913
|
|
|AB Nordiska Motorverkstäderna - J.A. Weylands konstr.
|-
|Loke
|Lundin & Kindahl
|Eskilstuna
|
|
|
|Påhengsmotor
|-
|Lundberg
|Lundbergs Gjuteri & Mek Verkstad
|Trelleborg
|1925-1955
|
|
|
|-
|Lundbladsmotorn
|
|
|
|
|
|
|-
|Lundström
|E W Lundströms Mek Verkstad,
|Limhamn.
|
|
|
|
|-
| Lysekil || [[Lysekil Mekaniska Verkstad]] || Lysekil ||1899 til 1920
||| No A/S Skandia Motor
|Skandia Verken
|-
|Lysekil
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="22" |M
|ML
|Svenska Motor og & Lubrikatorsverken
|Sölvesborg
|1924 -
|
|
|
|-
|Magne
|Ivar Magnérs
|Oskarshamn
|
|
|
|
|-
|Magnet
|
|
|
|
|
|
|-
|Marathon
|AB Benzon
|Malmö
|
|
|
|
|-
|Mariestad
|
|
|
|
|
|
|-
|Maritime
|Maritima Handels AB
|Stockholm
|1918-1925
|4 cyl boxer med Alu-vevhus
|
|
|-
|Martin
|
|
|
|
|
|
|-
|MBV
|
|
|
|
|
|
|-
|Mellby
|
|
|
|
|
|
|-
| Merit || A/B Fredrik Wagner || Stockholm || 1900 -
|
| No Norsk Diamantboring A/S
|
|-
|Merx
|[[Motor- och Båtverkstäderna|A/B Motor- och Båtverkstäderna]] / Stiltjes
|Uppsala / Stockholm
|
|fransk ?
|
|
|-
| Meteor || [[Motorfabriken Gøta|se Göta]] mfl
| Osby / Stockholm ||
|Harry Löwendahl|| ||
|-
|Meteor utombordare
|MBV
|Uppsala
|
|se ovan
|
|
|-
|MFK
|
|
|
|
|
|
|-
|Mikros
|[[A. Nilssons mekaniska verkstad]]
|
|
|
|
|
|-
|Minor
|
|
|
|
|
|
|-
|ML Marin
|
|
|
|
|
|
|-
|MMV
|
|
|
|
|
|
|-
|Monark
|
|
|
|
|
|
|-
|Monitor
|Sölvesborg
|
|
|
|
|
|-
| Munktell || [[Munktells|Munktells mek. verkstads A/B]]|| Eskilstuna ||
||| No / / ||
|-
|Målilla
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="11" |N
|NAF
|Reversator
|
|
|
|
|
|-
|Naglo
|Olof Naglo & Co

(se også Aktiebolaget Motor-fabriken)
|Göteborg
|1898 -
|
|
|
|-
|NBV
|
|Uppsala
|
|
|
|Påhengere
|-
|Neptun
|
|
|
|
|
|
|-
|Nike
|Fab AB Bröderna Jakobsson
|Säffle
|
|
|
|
|-
|Nilsson
|
|
|
|
|
|
|-
|Nohab
|
|
|
|
|
|
|-
|Norden
|Kjellbergs Mekaniska Verkstad
|Smedjebacken
|
|
|
|
|-
|Nornan
|
|
|
|
|
|
|-
|Norrbacken
|
|
|
|
|
|
|-
|Nymans NV
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="6" |O
|Ohlsson
|
|
|
|
|
|
|-
|Olympia
|
|
|
|
|
|
|-
|Opio Göta
|
|
|
|
|
|
|-
|Opio Solo
|
|
|
|
|
|
|-
|Orginal
|Bergsunds Mek Verkstad
|Stockholm.
|1904 -
|
|
|
|-
|Ortala
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="18" |P
|Pallas
|
|
|
|
|
|
|-
|Palmqvistare
|Smeden i Flensta
|Gullspång
|
|
|
|
|-
|Patenta
|Ljunggrens Maskin & Musikaffär
|
|
|
|
|
|-
| Penta || [[Pentaverken|A/B Pentaverken]]|| Stockholm - Skövde || til 1935
||| No / / ||
|-
|Penta
|Minor
|
|
|
|
|
|-
|Perfekt
|
|
|
|
|
|
|-
|Perlan
|
|
|
|
|
|
|-
|Petros
|EJ Petterssons Smides & Mek verkstads AB
|Stockholm
|1880-1918
|
|
|
|-
|Pettersson
|
|
|
|
|
|
|-
|(Perfect) renamed ?
|Motorfirman Joh. Svenson
|Sala
|
|
|
|
|-
|Pilen
|
|
|
|
|
|
|-
|Pilot
|
|
|
|
|
|
|-
|Polar
|[[AB Diesel]]
|
|1917
|
|
|
|-
|Polar
|Nya A/B Atlas Diesel Motorer
|Göteborg
|
|
|
|
|-
| Populär || O. Gulbrandsen & Sons, Motorfabrik || Gøteborg || (1910)
||| No / / ||
|-
| Primus || Karl Heineman, Motorfabrik || Gøteborg || (1910)
||| No / / ||
|-
|Princeps
|
|
|
|
|
|
|-
|Prior
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
|Q
|Qvick
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="20" |R
|Rambler NV
|
|
|
|
|
|
|-
|Rapid
|Bröderna Skoogs Mekaniska Verkstad
|Gräsberg (Borlänge)
|
|
|
|
|-
|Rapido
|Erik Skoogs Motorfabr
|
|
|
|
|
|-
|Rapp
|Oscar Johansson
|Vingåker
|1919 -
|
|
|Produserte 4 og 5 HK Rappmotorer
|-
|Record
|AB Aug O Johanssons Gjuteri och Mek Verkstad
|Karlshamn
|
|
|
|
|-
|Redo
|
|
|
|
|
|
|-
|Reform
|AB Vesterås Lantbruks-maskiner
|
|
|
|
|
|-
|Regina
|
|
|
|
|
|
|-
|Regulax
|Motorfabriken Regulax
|Mariestad
|
|
|
|
|-
|Rekord
|Edv Brante & Co
|Stockholm
|1916
|tillverkare ?
|
|
|-
|Reversator
|Motoraktiebolaget Reversator
|Stockholm
|1905 -
|
|
|
|-
|Revolt
|Sv Cykelmagasinet
|Linköping
|
|
|
|
|-
|Rex
|Lidans motorverksted
|
|
|
|
|
|-
|Rex
|se Norden
|
|
|
|
|
|-
|Ribe
|Riber & Bodlund
|Söderhamn
|
|
|
|
|-
|Roberts
|AB Roberts Motor Co
|Malmö
|
|
|
|
|-
|Robertsson
|
|
|
|
|
|
|-
|Robur
|Målilla Mek Verkstad
|Målilla
|
|
|
|
|-
|Robur
|
|
|
|
|
|
|-
|Rolfsman
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="51" |S
|Samson
|
|
|
|
|
|
|-
|Sandbäcken
|G Herkules
|
|
|
|
|
|-
|Sara
|
|
|
|
|
|
|-
|Scania
|Maskinfabrik AB [[Scania motorliste|Scania]]
|Malmö
|
|
|No / /
|
|-
|Scania Vabis
|AB [[Scania|Scania Vabis]]
|
|
|
|No / /
|
|-
|Schubert
|
|
|
|
|
|
|-
|Sea King
|Olsson & Sennemark
|Stockholm
|1946
|1 exemplar
|
|
|-
|Seffle
|Säffle Motorverkstad A/B
|Säffle
|1907 -
|
|
|
|-
|Setha
|MBV
|Uppsala
|
|Seth A Högman

sålde fram till 1913 Evinrude
|
|
|-
|Sima
|[[Ohlssons Motoraktiebolag]]
|
| - 1935
|
|
|
|-
|Simon Resare
|
|
|
|
|
|
|-
|Simplex
|Adolf Ungers Industriaktiebolag
|Arbrå
|
|
|
|
|-
|Simson
|
|
|
|
|
|
|-
|Sixtus
|Byggd i Säffle
|
|
|
|
|
|-
|Sjöexpress
|
|
|
|
|
|
|-
| Skandia || [[Skandiaverken|A/B Skandia-Verken]] || Lysekil ||1920 - 1987
||| No / / ||
|-
|Skandinav
|Hultfreds Gjuteri
|
|
|
|
|
|-
| Skoogs || Bröderna Skoogs motorfabrik
|Borlänge
|
|
|
|
|-
|Skärlundsmotor
(Trim)
|Motoraktiebolaget Trim
(Bolinders Fabriks AB)
|Stockholm
|
|
|
|
|-
|Sleipner
|
|Karlskoga
|
|
|
|
|-
|Snabb (se Admiral)
|Svensk-Engelska Motoraktiebolag
|Stockholm/Norrtälje
|
|Arvid Schubert
|
|
|-
|Solid
|
|
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Solo
| rowspan="2" |[[Bröderna Skoogs motorfabrik]]
|Gräsberg
|1907 - 1916
|
|
|
|-
|Borlänge
|1916 - 1967
|
|Ja
|
|-
|Speedway
|
|
|
|
|
|
|-
|Sport
|[[Backtemans Gjuteri & Mekaniska Verkstad]]
|Luleå
|1914 - 1957
|
|
|
|-
|Spritmotor
|
|
|
|
|
|
|-
|Stabil
|Motorfabriken Göta
|Osby
|
|
|
|
|-
|Standard
|AB Carlsviks Verkstäder
|Stockholm
|<nowiki>-1915 (kk)</nowiki>
|
|
|
|-
|Star
|O. Sjöbergs mek verksted
|Stockholm
|
|
|
|
|-
|Stella (se Admiral)
|Svensk-Engelska Motoraktiebolag
|Stockholm/Norrtälje
|
|Arvid Schubert
|
|
|-
|Stora Kopparbergs
|Falun
|
|
|
|
|
|-
|Storebro
|Storebro Bruks AB
|Storebro
|
|
|
|
|-
|Stridmotorn
|Br Strids Mek Verkstad
|Väse
|
|
|
|
|-
|Storebro
|Eureka
|
|
|
|
|
|-
|Sundbergare
|
|
|
|
|
|
|-
|Sundbomare
|se Örvikare
|
|
|
|
|
|-
|Superior
|
|
|
|
|
|
|-
|Svalan
|[[Søderbloms Gjuteri|Söderbloms Gjuteri]] AB
|Eskilstuna
|
|
|Ja
|Luth & Roséns elektriska A/B
|-
|Svalan
|MBV
|Uppsala
|
|
|
|
|-
|Svalins
|
|
|
|
|
|
|-
|Svea
|Alfred Johnssons Motorfabrik
|Lidköping
|
|
|
|
|-
|Svea
|
|
|
|
|
|
|-
|Svecia
|Motala Verkstad Nya AB
|
|
|
|
|
|-
|Svecia
|
|
|
|
|
|
|-
|Svecia
|
|
|
|
|
|
|-
|Svedax
|Svenska Darax motorer, Hisingebacka
|Göteborg
|
|Gottfrid Darck
|
|
|-
|Svenske
|(Fagerlid) Nordiska Automobil AB
|
|
|
|
|
|-
|Svenson
|Motorfirman Joh Svenson
|Sala
|
|renamed Caille Perfection ?
|
|
|-
| Säffle || Säffle motorverksted, Brødr. Bruce || Säffle ||
|
|
|
|-
| Söderblom || Luth & Rosèns A/B
Söderbloms Gjuteri AB
| Stockholm ||1903 -
||| ||
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="25" |T
|Takto
|
|
|
|
|
|
|-
|Tehri
|
|
|
|
|
|
|-
|Tellus
|Morgårdshammars Mekaniska Verkstads AB
|
|
|
|
|
|-
| Temis || Stockholms Varv A/B || Stockholm ||
||| ||
|-
|Tempest
|
|
|
|
|
|
|-
|Tempus
|
|
|
|
|
|
|-
|Termex
|
|
|
|
|
|
|-
|Tern
|AB Ternmotorn
|Stockholm
|
|Erik Sjöstrand
|
|
|-
|Testor
|
|
|
|
|
|
|-
|Thebe
|Hellméns Mekaniska Verkstad
|
|
|
|
|
|-
|Thule
|AB V Svalins mek verkstad
|Nyköping
|
|
|
|
|-
|Tidan
|G Karlsson, Smides- och Motorverkstad
|Mariestad
|
|
|
|
|-
|Tor
|Axell & Janssons Mek Verkstad
|Karlstad
|
|
|
|
|-
|Torped
|Försäljare
(Bäckdahl & Co)
|Stockholm
|
|Tillverkare ?
|
|
|-
|Torped Extra
|se ovan
|
|
|
|
|
|-
|Torps Bruk
|Ideal
|
|
|
|
|
|-
|Torskog
|
|
|
|
|
|
|-
|Torskog
|
|
|
|
|
|
|-
|Trim
|Motor AB Trim
|Stockholm
|
|
|
|Bolinder
|-
|Triton
|
|
|
|
|
|
|-
|Triumf
|Bröderna Lindqvists Motorfabrik
|Åmål
|
|
|
|
|-
|Trollhätte
|
|
|
|
|
|
|-
|Tullgarn
|
|
|
|
|
|
|-
|Tune
|
|
|
|
|
|
|-
|Tålebo
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
|U
|Uppsalamotor MBV
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="16" |V
|Vabis
|Vagnfabriks AB i Södertälje
|Södertälje
|
|
|Ja
|
|-
|Valdemarsvik
|
|
|
|
|
|
|-
|Valdemarsvik
|
|
|
|
|
|
|-
|Valkyria
|
|
|
|
|
|
|-
|Velin
|
|
|
|
|
|
|-
|Velox (Welo ?)
|Pettersson & Kinnanders Mekaniska Verkstad
|
|gr1874
|
|
|
|-
|Vera (se Admiral)
|Svensk-Engelska Motor AB
|Stockholm/Norrtälje
|
|
|
|
|-
|Vera
|
|
|
|renamed DAN
|
|
|-
|Vestervik
|Br.Nilsson Mek Verkstad
|Västervik
|1910
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|
|
|-
|Viking
|AB Viking Motor
|Stockholm
|1946-47
|250 st tillv
Se även Sea King
|
|
|-
|Virgo
|Nordiska Maskinkompaniet
|Göteborg
|1916-1920
|
|
|
|-
|Volvo
|[[Volvo|Volvo]]
|
|
|
|Ja
|
|-
|Volvo Penta
|[[Volvo|Volvo Penta]]
|Vara
|
|
|Ja
|
|-
|Vulcan
|AB Mekaniska Verkstaden Vulcan
|Norrköping
|1908
|
|
|Bygde Daimlermotorer på lisens
|-
|Vänern
|Vänersborgs Motorfabrik / Vänern motorverkstad
|Vänersborg
|1920 -
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="6" |W
|Wale
|
|
|
|
|
|
|-
|Warrant
|
|
|
|
|
|
|-
|Weng
|Gottfrid Darck
|Stockholm
|
|
|
|
|-
|Wennberg
|
|
|
|
|
|
|-
|Werkspoor
|A/B Bofors, Gullspang
|Karlskoga
|
|
|
|Werkspoor lisens
|-
|Weyland
|
|
|1892-
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
|X
|
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
|Y
|
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
|Z
|Zeus
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="5" |Å
|Åbjörnsson
|
|
|
|
|
|
|-
|Åke
|P E Åkerströms Mek Verkstad
|Söderhamn
|1919-1940
|96-97 st tillverkades
|
|
|-
|Årjäng
|
|
|
|
|
|
|-
|Årnäs
|Smeden vid Årnäs glasbruk
|Årnäs
|ca 1920
|1 ex
|
|
|-
|Åshammar
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
|Ä
|
|
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="6" |Ø
|Ödeshög
|Ödeshögs Gjuteri & Mek Verkstad
|Ödeshög
|
|
|
|
|-
|ÖMF
|Örebro Motorfabrik
|Örebro
|
|
|
|
|-
|Örtofta
|Svenssons Mek Verkstad & Motorfabrik
|Örtofta/Höör
|1890-tal till 1903 i Höör
|
|
|Höör
|-
|Örtoftare
|
|
|
|
|
|
|-
|Örvikare
|Örvikens Sulfitfabrik (verkstaden)
|Örviken/Ursviken
|1915-1930
|
|
|
|-
|Örvikare
|Bröderna Brännströms Gjuteri
|Skellefteå
|1945-1948
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{Flagg|Sverige}} '''Motor'''
!'''Produsent'''
!'''Sted'''
!'''Aktive år'''
!
!'''Representant'''
'''No / Fi / Dk'''
!'''Notater'''
|-
| rowspan="28" |O

K

A

N

T
|
|AB Västerviks Motorfabrik
|Västervik
|
|
|
|
|-
|
|Alfred Jonssons Motorfabrik
|Lindköping
|1904 -
|
|
|
|-
|
|Allards Mek Verkstad
|Eskiltuna
|
|
|
|
|-
|
|Anders Åbjörnsson Mekanisk verkstad
|Svedala
|
|
|
|
|-
|Tune
|Bröderna Westmans Motorverkstad
|Tunby
Hudiksvall
|1915.1920
|
|
|
|-
|
|Calmoverken
|Målilla
|
|
|
|
|-
|
|Claussen K (Karl ?)
|Åtvidaberg
|
|
|
|
|-
|
|Elof Johansson
|Södra Vi
|
|
|
|
|-
|
|Falköping LJ Ekert
|
|
|
|
|
|-
|
|Halldin & Co
|Örebro
|
|
|
|
|-
|
|Holmbergs Mekaniska Verkstad
|Trelleborg
| -1930
|
|
|
|-
|
|Gustafsson & Anderssons Varv
|Lidingö
|
|
|
|
|-
| || J. V. Svensons Motorfabrik || Augustendal Stockholm || 1900 - 1929
||| ||
|-
|
|Jerfeds Mekaniska Verkstad
|Örnsköldsvik,
|
|
|
|
|-
|
|Jönköping Motorfabrik
|
|
|
|
|
|-
|
|Karlssons mek
|Sköfde
|
|
|
|
|-
|
|Kilshammars mek verksted
|
|
|
|
|
|-
|
|Kockums Mek Verkstads AB
|Malmø
|
|
|
|
|-
|
|Lindås Gjuteri & Formfabrik
|Lindås
|
|
|
|
|-
|
|Ljusne-Woxna AB,
|Ljusne
|
|
|
|
|-
|4 cyl bensinmotor för drift av kvarn
|Nordiska Maskinfabriken Bäckseda Vetlanda (Hvetlanda)
|Vetlanda
|
|
|
|
|-
|
|Oscar Schymans verktygsfabrik
|
|
|
|
|
|-
| || Stora Kopparbergs Bergslags Aktiebolag, Vagn- och Maskinfabriken Falun || Göteborg ||
||| ||
|-
|
|Strandbergs mek Verkstad
|Söderhamn
|
|
|
|
|-
|
|Södra Varfvets Maskinverkstäder
|Stockholm
|
|
|
|
|-
|
|Tullgarns Gjuteri Mekanisk verkstad
|Uppsala
|
|
|
|
|-
|
|Varbergs mek verksted
|
|
|
|
|
|-
|
|Östlund o Jonsson
|
|
|
|
|
|}
---

[[Norske motorprodusenter|Norske Motorprodusenter]] [[Danske motorprodusenter|Danske Motorprodusenter]] [[Finske motorprodusenter|Finske Motorprodusenter]] [[Svenske motorprodusenter|Svenske Motorprodusenter]]
[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Svensk-Engelska Motoraktiebolag

2026-10-14T20:30:40Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

'''{{PAGENAME}}'''

''Svensk-Engelska Motoraktiebolag'') var et svensk selskap etablert i Stockholm i 1903 av blant andre Arvid Schubert.

Selskapet fikk produsert forgasser- og tändkulemotorer (glødehodemotorer), blant annet via samarbeid med ''AB Pythagoras'' i Norrtälje fra 1903. De solgte motorer under navnet ''Fram.''

Selskapet gikk konkurs i 1906. Etter konkursen tok AB Pythagoras over rettighetene, utviklingen og salget av motorene, noe som ble ryggraden i deres videre motortilverkning.

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Svensk-Engelska Motoraktiebolag

2026-10-14T20:29:42Z

Toro Andersen:

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

'''{{PAGENAME}}'''

''Svensk-Engelska Motoraktiebolag'') var et svensk selskap etablert i Stockholm i 1903 av blant andre Arvid Schubert.

Selskapet fikk produsert forgasser- og tändkulemotorer (glødehodemotorer), blant annet via samarbeid med ''AB Pythagoras'' i Norrtälje fra 1903. De solgte motorer under navnet ''Fram.''

* Selskapet gikk konkurs i 1906. Etter konkursen tok AB Pythagoras over rettighetene, utviklingen og salget av motorene, noe som ble ryggraden i deres videre motortilverkning.

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

Isidor Nielsen

2026-09-05T10:44:52Z

Toro Andersen:

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1903_Dan.jpg|thumb]]
[[Fil:1905_Dan_petroleum.jpg|thumb]]
[[Fil:1907 Dan Isidor.png|alt=DAN Isidor Nielsen 1907|miniatyr|Reklame for DAN fra 1907]]
[[Fil:1908_isidor_nielsen.jpg|thumb]]
[[Fil:1915_Isidor.jpg|thumb]]
[[Fil:1916_Dan_Isidor.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Dan.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Dan_Isidor_Semi_Diesel.jpg|thumb]]
[[Fil:danmotor.jpg|thumb]]

== Isidor Nielsen mek. Verksted ==

== Artikkel om Isidor Nielsen i Teknisk Ukeblad 1914 ==
Isidor Nielsens mek. verksted, Trondhjem,

utstilte blandt annet:

1 17 HK encyl. Dan motor

1 28 HK tocyl. Dan motor

1 4 HK encyl. Danette motor

1 7 HK encyl. Danette motor

»Dan« motoren betegnes av firmaet som semidieselmotor. Denne betegnelse er dog vel neppe korrekt, da motoren er glødehodemotor.

Den har imidlertid flere av semidiesel-motorens fordeler. Den arbeider saaledes uten vandindsprøitning og med forholdsvis langsom, ikke eksplosionsartet forbrænding.

Motoren har tidligere været beskrevet her i bladet og er en av vore ældste motortyper. Saavidt vi kunde se har motoren ikke forandret sig meget siden den blev utførlig omtalt i 1907.

Billedet (fig. 8) gir et godt indtryk av motorens ydre, og paa fig. 9 sees en snittegning av maskinen. Arbeidsmaaten er følgende:

Ved begyndelsen av hvert sugeslag sprøites en straale petroleum ind i topstykket, petroleumen fordamper straks og en del av petroleumsdampen trænger ved sugningen gjennem den trange hals ind i cylinderen og blander sig med den indsugede luft i denne. Naar stemplet gaar tilbake og komprimerer luften, vil denne trykkes ind i topstykket og yderligere blande sig med de derværende petroleumsdampe. Blandingen vil straks antændes mot topstykkets glødende vægger men paa grund av den smale hals vil forbrændingen ikke forplante sig til cylinderrummet, fordi den under kompressionen indstrømmende lufts hastighet er større end flammens forplantningshastighet.

Ved enden av slaget derimot naar indstrømningen ophører, kan forbrændingen forplante sig videre i cylinderen, saa hele blandingen antændes netop i det øieblik stemplet vender. Den trange hals regulerer altsaa tændingen, saa denne ikke foregaar for tidlig. Omkring topstykket er en støpejernskapsel med hul for opvarmningslampen paa siden og paa toppen. Huset for indløps- og utløpsventilerne er lagt paa siden av cylinderen og støpt i ett med denne. Begge ventiler er styret, d.v.s.de aapnes og lukkes ved hjælp av knastskinner paa en mellemaksel, der ved skruehjul drives fra veivakslen med dennes halve omdreiningshastighet. Ventilerne har koniske sæter og trykkes mot disse ved hjælp av staalfjærer. Fra ventilhuset fører en kanal ind til cylinderen, Ventilhuset er vandkjølet. En vanlig plungerpumpe som drives fra mellemakslen ved eksenter, skaffer tilstrækkelig kjølevand. Regulatoren er anbragt paa enden av mellemakslen og har en knast som slaar til petroleumspumpen, saaat denne trykker et bestemt kvantum petroleum gjennem et indsprøitningsmundstykke ind i topstykket. Dette mundstykke er vist i detalj. Det. bestaar av et vinkelformet rør, som i den ene ende slutter som en spids, hvori et fint hul. Til den anden ende paaskrues røret fra pumpen, og her findes anbragt en fjærbelastet tilbakeslagsventil. Mundstykket fæstes ikke direkte paa det glødende topstykke, men til en vandkjølet plate som skrues til topstykket. Herved holdes mundstykket koldt, saaat ikke petroleumen fordamper. Da der ofte vil sætte sig sot og smuds i det fine hul der maa rensesved en tynd naal, er mundstykket spændt fast ved hjælp av en skrue som er anbragt paa et tverstykke, saa den letvint og hurtig kan spændes løs. Indsprøitningsmund-stykkets spids med det fine hul er utskiftbar. Petroleumspumpen er en plungerpumpe med suge- og trykventil. Stemplet dannes av en staalstang som er forlænget et godt stykke utenfor pakningsboksen og som ved hjælp av en fjær stadig trykkes ut mot en lænkestang, hvorpaa er anbragt en trinse som træffes av knasten paa regulatoren.

Stemplet skyves derved ind, mens fjæren driver det tilbake igjen naar knasten har passeret. Ved hjælp av en eksentrisk arm hvorimot lænken trykkes, kan pumpens slaglængde reguleres. Regulatoren bestaar av en støpejernskapsel, inde i hvilken de to regulatorvegter er anbragt, svingbare om tapper fæstet til kapselens bund. Begge vegter. er forbundet ved en lænke der paavirkes av en fjær, som hindrer vegtene i at slaa ut ved normal hastighet.

I den ene regulatorvegt er et spor hvori et glidestykke, forsynet med en tap som styres radielt i et spor i kapselens bund. Tappen er fæstet til knasten, der bevæger pumpen. Stiger omdreiningstallet over det normale, slaar vegtene ut. Glidestykket forstilles derved radielt utover og trækker derved knasten ned mot centrum. Pumpen faar mindre slag, eller knasten trækkes saa langt ind at den overhodet ikke træffer trinsen. Ved normal hastighet indtager knasten atter sin oprindelige stilling. Samme slags regulator findes paa de fleste danske motorer. »Danette«motoren (fig. 10) ligner i hovedsaken »Dan«motören, men er lettere og noget enklere bygget. Den er specielt beregnet for smaabaater, som den ogsaa egner sig godt for paa grund av sin ringe vegt.

[[Fil:1914 Fig 8 - Dan motor.png|alt=Figur 8 - Dan motor|ingen|miniatyr|212x212pk|Figur 8 - Dan motor]]
[[Fil:1914 Fig 9 - Dan motoren.png|alt=Figur 9 - Dan motoren|ingen|miniatyr|150x150pk|Figur 9 - Dan motoren]]
[[Fil:1914 Fig 10 - Danette.png|alt=Figur 10 - Danette|ingen|miniatyr|229x229pk|Figur 10 - Danette]]

== Modeller ==
{| class="wikitable"
|+
!Type
!Ytelse
!Sylindre
!Turtall
!Boring
Slag
!Volum
!Byggeår
!Vekt
!Vekt med
omstyring
|-
|
|2
|1
|450
|
|
|
|
|600
|-
|
|3
|1
|450
|
|
|
|
|700
|-
|
|4
|1
|450
|
|
|
|
|900
|-
|
|5
|1
|450
|
|
|
|
|950
|-
|
|10
|2
|420
|
|
|
|
|1500
|-
|
|6
|1
|400
|
|
|
|
|1050
|-
|
|12
|2
|420
|
|
|
|
|1700
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|}

== Referanser ==
<references />

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Trøndelag]]
[[Kategori:Trondheim]]

''Første bidrag 24. apr. 2015 kl. 06:37''

Brødr. Christensen

2026-08-05T06:29:30Z

Toro Andersen:

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:Portrett Brødrene.png|miniatyr|Portrettfoto av brødrene]]
[[Fil:Brødrene Christensen.png|miniatyr]]
[[Fil:1907_Stabil_Christensen.jpg|miniatyr]]
[[Fil:1910_Stabil_1.jpg|thumb]]
[[Fil:1913_Orginal_Stabil.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_Stabil.jpg|thumb]]
[[Fil:brchristensen.jpg|thumb]]
[[fil:orginal_stabil.jpg|thumb]]
[[Fil:raaolje_stabil.jpg|thumb]]

'''Brødr. Christensen Mek. Værksted og Motorfabrik'''

'''Brødrene Christensen Motorfabrik og Mek Verksted'''

Grunnlagt i Kristiania i 1897 av brødrene Carl A. Christensen, (f. 1861) og F. E. Christensen (f. 1864 d. 1911). De var tredjegenerasjons mekanikere, deres bestefar Peder Christensen var en av de første som drev et mekanisk verksted i hovedstaden, det åpnet i 1833. Faren til brødrene, P. J. Christensen, var også mekaniker og hadde et verksted og smie på Sagene.

Brødrene gikk i lære hos faren på hans verksted, og etter endt utdanning og skolegang i Norge, reiste de sammen til Amerika i 1891, og havnet i Boston, hvor de jobbet ved forskjellige verksteder og fabrikker i 6 år. Sammen returnerte de til Norge i 1897 og startet Brødrene Christensen Mek Verksted. Timingen var ikke den beste, rett etter jobbetiden, men med solid erfaring, oppfinnsomhet og stå-på vilje, så karret de seg fremover, blant annet med en oppfinnelse som var i ferd med å bli populær, avtrekksvifter, som de hadde laget sin egen konstruksjon av, som de mente var en forbedring. Forøvrig drev de med alt fra produksjon av sykler til montering av maskinutstyr på oppdrag.

I 1899 flyttet de til større lokaler i Pilestredet, og de ble der i 5 år, og konstruksjon av Stabil-motoren begynte nok her. Men lokalene i Pilestredet var for små, og de flyttet i 1904 til Morgenbladets gamle lokaler i Øvre Vollgate. På denne tiden importerte de amerikanske motorer som ble montert i båter rundt fjorden, og de skal ha vært de første som drev med dette i Kristiania. De fortsatte med konstruksjon av Stabil, og lanserte motoren i 1905, en to-takts bensinmotor som i det aller meste var en kopi av Lozier amerikansk modell. Senere utviklet de Stabil videre med sterk inflytelse av Bridgeport motorer.

Stabil ble etterhvert en relativt populær motor, og firmaet kjøpte 4 mål tomt på Torshov, og bygget en fabrikk, som var ferdigstilt i mars 1914. Fabrikken var lys, romslig og i to etasjer, samlet gulvflate var på 1400 kvm.

I forbindelse med den nye fabrikken kom en tredje bror inn i bedriften, P. Aug, Christensen, som erstattet den da avdøde F. E. Christensen. Han tok ansvar for konstruksjons-, og modellavdelingen.

Etter at firmaet var vel etablert i Sandakerveien 16, startet de med utvikling av fleresylindrede motorer, og den første norsk-konstruerte flere-sylindrede motor ble satt i generalkonsul Rasmus Langaards yacht "RA".

Stabil fikk sølvmedalje ved fiskeriutstillingen i Risør i 1905 og sølvmedalje på motorutstillingen i Bergen i 1907. Firmaet ble også belønnet med Fiskeriselskapets medalje for beste 2-takts bensinmotor.

Fra 1915 produserte de kun råoljemotorer til fiskeri og skipsbruk.

== 1923 ==

Fiske overtok i 1923 Brødrene Christensens Mek Verksted & Motorfabrik, da produserte de karosserier til lastebiler og varebiler, maskiner for tobakksindustrien, ventilasjonssystemer og andre mekaniske maskiner. Brødrene Christensen fortsatte med motorproduksjon frem til ca 1929.

== Adresser ==
Storgata (1897 - 1899)

Pilestredet (1899 - 1904)

Øvre Vollgate 11 (1904 - 1914)

Sandakerveien 16 (fra mars 1914)

== Omtaler i media ==
''Morgenposten, torsdag 19. november 1908''

'''<big>Rettsstridig Annoncering.</big>'''

'''Handelsretsdom'''.

I 1904 overlod Brødrene Christensen Eneforhandlingen af sine Benzinmotorer til A/S Motorcompagniet paa nærmere bestemte Vilkaar. Efterat dette Kontraktsforhold var ophørt i Marts 1907, forhandlede Compagniet Baadmotorer, som det selv fabrikerede, og som var af samme eller væsentlig samme Konstruktion som det Fabrikat, det før havde forhandlet for nævnte Firma. Der opstod saa Proces mellem Parterne.

Handelsretten fandt, at da den omhandlede Konstruktion ikke var patentbeskyttet, var der intet ulovligt i Compagniets Benyttelse af den. Det var heller ikke retsstridigt, at Compagniet annoncerede sit Fabrikat under samme Navn „Stabil", som Brødrene Christensen benyttede paa sit Fabrikat, da Navnet ikke var registreret som Varemærke af dette Firma.

Naar derimod Compagniet i sine Annoncer ogsaa reklamerede med „Guldmedalje Risør 1905", blev Forholdet et andet. Det var paa det rene, at en saadan Medalje var erhvervet af Compagniet som Udstiller af Brødrene Christensens Fabrikat. Annoncerne maatte imidlertid antages at give Udtryk for, at Medaljen var en Belønning for Compagniets Motor. Og dette var ganske rigtigt. Retten fandt det sandsynligt, at Compagniet ved saadan urigtig Annoncering var tilført Kunder, som ellers vilde være kommet til Brødrene Christensen, hvis Compagniet ikke havde reklameret med Medaljen.

For det Tab, som nævnte Firma havde lidt ved, at Compagniet i sine Annoncer havde paaberaabt sig Medaljen, blev det tilkendt Erstatning efter Skøn, og Dommen blev optaget paa Compagniets Bekostning.

== Personer ==
* Carl Petter Fredrik Guise Salicath

== Referanser ==
* NTM

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Oslo]]

MediaWiki:Sidebar

2026-08-05T06:06:14Z

Toro Andersen:

MediaWiki:Sidebar

2026-08-05T06:05:39Z

Toro Andersen:

MediaWiki:Sidebar

2026-08-05T06:05:18Z

Toro Andersen:

MediaWiki:Sidebar

2026-08-05T06:04:28Z

Toro Andersen:

Motorkompagniet

2026-08-04T20:31:05Z

Toro Andersen:

Muligens utelukkende en salgsorganisasjon. [[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Oslo]]

Brødr. Christensen

2026-08-04T20:24:42Z

Toro Andersen:

Revue over norske motorfabriker

2026-08-04T20:19:22Z

Toro Andersen:

= Revue over norske motorfabriker =
Motoren virker nu baade tillands og tilvands, den er en naturlig drivkraft i kommunikationsvæsenet, og er uundvarlig i fabrikerne. Den tjener landbruket, og den tjener fiskerierne - den benytttes snart sagt i enhver praktisk virksomhet. Kaster man et blik paa statistiken, blir man slaaet av den rivende fremgang, som motorerne har hat i de senere aar. Et av de vigtigste omraader, hvor motorindustrien har gjort sig gjaldende og til og med hat en gjennemgripende indflydelse, er havfiskerierne. «Likesom dampmaskinen gjorde det mulig for storre sammenslutninger at utnytte havets vardier paa en rationel maate gjennem damptrawlere, saaledes er› - skrives der fra Danmark — «den lille, lette, billige og driftssikre moderne petroleumsmotor blit et allemandseie i ordets beste, demokratiske betydning›.

Blandt norske motorfabrikanter kan navnes firmaet [[H.P. Andresen & Co|A/S H. P. Andresen]] [[H.P. Andresen & Co|& Co. mek vœrksted og jernstøperi, Kristiania]].

De maskiner, der fremstilles sammesteds, sendes ut paa markedet under navn «Norrøna», og er denne kjendt over det hele land. H. P. Andresen startet, i 1904 en special avdeling for motorfabrikation. Siden den tid er bedriften stadig utvidet med henblik paa det stigende forbruk av motorer som driftsmaskiner. Firmaet har ogsaa en betydelig eksport, og er dets produkter en hæder for norsk industri.

Fabrikens specialitet, motoren «Norrøna», fremstilles i 2 typer, A og B.

Det system, der anvendes ved type A, er av ældre dato, og resultat av lang erfaring. Fabriken garanterer, at dens forgassere holder, saalænge der er noget av motoren tilbake. «Norrøna» type A. er en førbygget overmaate paalitelig maskine, som til skipsbruk fremstilles i størrelser fra 6 til 50 hk. og til stationært bruk fra 10 hk. og opover.

Disse maskiner er forsynet med saakaldt «lampetænding» samt tændstift. Fabriken benytter saaledes ikke de almindelige glødehoder, idet disse trænger længere opfyring og saaledes av mange findes mindre praktiske end tændstiften.

Type A. forsynes fra nu av med en enestaaende effektiv regulator, der hitfører et rimeligt petroleumsforbruk. Fabriken har baseret sin fremstilling av denne motortype nærmest paa det stigende behov for svære bruksmaskiner.

Norrona type B er en moderne og særdeles praktisk petroleumsmotor. Den er forsynet med elektrisk tænding. Det har været fabrikens formaal at fremskaffe en absolut manoverdygtig motor, som starter uten forutgaaende opfyring og som uten hensyn til belastning og omdreiningshastighed vedblivende holder sikker tænding. Motoren kan reguleres indtil en minimal hastighed uten tidsbegrensning, og der er hverken for fuld kraft eller liten hastighed tale om røk.

Disse motorer blev paa fjoraarets utstilling i Kragero meget rosende omtalt og belonnedes med utstillingens guldmedalje.

«Norsk fiskeritidende», bragte derefter i en artikel den nye motortype sin uforbeholdne anerkjendelse og lykonsket firmaet med denne betydningsfulde opdagelse paa motorgebetet. Det er en fornoielse at betragte hvordan disse maskiner arbeider. • Man starter med benzin og slaar kort efter over til petroleum, hvormed motoren arbeider til fuld- kommenhet. Norrona-motorerne er i sin helhet vandavkjolte, saaledes at der ikke spredes nogen generende varme. Alle vandledninger er av kobberror. Norrona-motorerne smores paa en likesaa enkel som effektiv maate, idet der ikke er andet at iagtta, end at fylde olje paa en central smorekop, hvorfra der forer ror til alle motorens bevagelige dele. Selv den storste Norrona kan med lethet startes av én mand Ved en sindrig mekanisme er der sorget for, at tilbakeslag ikke kan ske. I den senere tid er det lykkes firmaet at fremstille en lyddæmper, der fuldstændig borttar larmen fra motorens eksplosioner, og av hvilken man venter sig meget. Den tør komme vel med i denne tid, da der arbeides mere end nogensinde for iallefald at forringe den saa tidt paa klagede larm, som motorerne frembringer.

Vi ønsker firmaet et fortsat godt og heldbringende virke til fordel for motorindustrien.

I næste numer skal vi behandle et andet norsk fabrikat.
----Det er os kjært idag at kunne fortsætte den under denne overskrift paabegyndte artikkelrække paa norsk industris omraade, idet det er os magtpaaliggende at holde bladets læsere å jour med, hvad der her i Norge er oparbeidet av godt og gedigent.

Vi tar da idag for os et firma, som vistnok var det første, der startede helt norsk fabrikvirksomhed med explosionsmotorer, nemlig Brødr. Christensen i Christiania.

Dette firma, der indehaves af de to brødre C. A. og F. E. Christensen (Carl og Einar Chr.), begyndte allerede i 1897 en mindre mekanisk bedrift i et lidet lokale i Storgaden, hvor de nærmest lagde an paa værksteddrift og reparationsarbeide, men desuden ogsaa fabrikation af ventilationsvifter af egen forbedret konstruktion.

Begge brødrene, hvis far var smed og mekaniker, og hos hvem de allerede fra ungdommen af havde erhvervet praktiske kundskaber, opholdt sig forud samtidig i Amerika i flere aar, gjennem hvilke de ved arbeide i større fabriker fik en meget alsidig uddannelse i den mekaniske industri, specielt da kjendskab til explosionsmotoren, og især gasolin- og benzinmotoren. som nu omtrent er eneraadende derover. Efter hjemkomsten begyndte de alt saa sin forretning med omtrent fire tomme hænder — ja, nogle dollars havde de vel spart sig op, men hvad var det til kostbare maskiner og værktøi? Men med jevn flid, personligt arbeide, nøisomhed og fremfor alt friskt mod og tro paa fremtiden gik det snart fremover, saa de i 1899 tilflyttede større arbeidslokaler i Pilestrædet nr. 45, og her tog de da foruden cycle-arbeide ogsaa fabrikation af motorer op som gren af forretningen; ved siden heraf kan mærkes, at de her begyndte at arbeide maskiner for projektilfabrikation, ligesom firmaet ogsaa har befattet sig med maskiner og hele anlæg af grene under- tobaksfabrikationen (for Conrad Langaard). De havde da allerede været de første, som personlig installerte amerikanske importerede motorer i Kristiania, og med den erfaring, de havde i disse, var det naturligt, at de lagde amerikanske motorer til grund for sin konstruktion, fornemlig da Lozier og Bridgeport-motoren, og denne deres og første norsk fabrikerede motor fik navnet «Stabil». Denne har nu, forbedret som den er ved kjendskab til deres mangler efter experimenter og indvundne erfaringer, — ikke svært meget tilfælles med dens forbilleder; Brødr. Christensen har da ogsaa flere patenter paa forbedringer saavel ved tændingen som ved forgaseren. Specielt denne sidste har de erlagt meget arbeide 'Jfr paa at faa i saadan effekt, at den kan regulere tilførselen aldeies efter ønske i grader fra fuldeste fart og til helt sagte, d. v. s. at motoren kan arbeide uhindret a f propellerens modstand og derunder forbruge kun forholdsmæssig meget li det brændsel; hvad dette har at betyde i manøvrerevne, baade for lystbaade og kanske mer for fiskerflaaden, kan man vel forstaa uden nærmere 3. h.k. benzinmotor ,,stabil" forklaring.

Det tog for Brødr. Christensen hele 5 aar til experimenter og forsøg, før de i 1904 sendte ud sine to første benzinmotorer. En af disse, begge 6 hk. motorer, installerte de selvfølgelig i sin egen 30 fods baad — som reklamemotorer, — og den gjorde senere turen rundt kysten til Bodø; uden at være prøvet i nogen effektiv bremse blev motoren sat i en baad pintseaften og gjorde saa sin prøvetur lige til Sandefjord uden nogensomhelst ugreie. Den anden havnet hos østlandske fiskeriselskabs formand, apotheker Hegge i Langesund og er vistnok kjendt, som den i aarrækker har færdedes i passager trafik paa Brevik—Langesundsruten, og som en aldrig svigtende maskine.

Siden har forretningen langsomt men sikkert skredet fremad. Hovedvægten lagdes imidlertid paa fabrikation af motorer af den sværere type, brugsmotoren, medens naturligvis ogsaa en stor del af de mindre størrelser solgtes til lystbaade.

Medens motoren «Stabil» saaledes lidt efter lidt erobret sig sin position, traadte firmanavnet Brødr. Christensen noget mere i baggrunden. Af rent praktiske grunde, for seiv at kunne ofre sig helt ud for den omhyggelige og ansvarsfulde fabrikation, forbandt de sig nemlig med a/s. «Motorcompaniet,» som paatog sig merkantilt at exploitere deres motorer. I ca. 3 aar vedvarte dette for hold, hvorefter Brødr. Christensen tog op den selvstændige ledelse af fabrikens forhandling, samtidig med at de begyndte at fæste sig mere ved den betydning, motoren kunde faa som lystbaaclmotor. Allerede nogen tid i forveien havde brødrene knyttet sin ældste broder ingeniør P. Aug. Christensen, til sig som chef for konstruktions og modelafdelingen, og med udvidet personale gik man igang med nye konstruktioner af flercylindrede motorer.

Nævnes kan det, at den første norske flercylindrede motor leverte firmaet til afdøde generalkonsul Rasmus Langaards M/yacht «Ra,» nemlig en 3-cylindret 24 hk., som blev særdeles anerkjendende omtalt. Men vigtigere er det, at firmaet i de senere aar har konstrueret og fabrikeret en type af lettere motorer ved siden af de tidligere, saaledes at de nu staar rustet med en motortype, der menes at kunne konkurrere med hvilkensomhelst lystbaad motor. Den nu forbedrede motor «-Original Stabil» skal nu kunne tilfredsstille kravene til en førsteklasses lyst baadmotor, først og fremst paa grund af solid og nøiagtig arbeide, dernæst at dens totakts-system er saameget lettere og greiere at behandle for en ikke-fagmand; og hvormange motorfolk er «fagmænd», medmindre de har en udlært mekaniker som maskinist?

Motoren er ingen saakaldt racemotor, skjøndt der naturligvis er fuld adgang til at faa den op i baade 800 og 900 omdreininger, men fordi motoren anvender lavspændt ligestrøms tænding; de nyeste konstruktioner af de enkelt- og flercylindrede «Stabil»-motorer tænder ved tørre batterier og «magneto,» (bosch) der drives ved kjæde med samme antal omdreininger som motoren. Vi spurgte ved leilighet firmaets hovedchef, hr. Carl Christensen, om hans fabrik havde faaet anerkjendelse ved udstillinger. Med vanlig beskedenhed oplyste han, at han vistnok havde faaet nogle medaljer i Risør og Bergen, men han lagde ikke megen vægt paa sligt. De store fabriker, som havde kapital nok, laved «udstillingsgods,» mente han, og har man saa en medalje — guld eller sølv — saa faar man en til; desuden er der sjelden retfærdighed, «for Stabil skulde nu havt kongepokalen i Bergen, da» — sa han. Hvorom alting er, saa er det et betydeligt fremskridt for norsk industri, som dette firma har irettelagt. Fra Pilestredets forholdsvis beskedne værksted flyttede de ind i Øvre Voldgade 11 («Morgenbladets» gamle lokaler) og har der nu kjelderetage med metalstøberi, hvor alt af den slags til driften formes og støbes; to hele etager til værksteddrift, monteret med nutidens fineste maskiner; lagerrum og expeditionslokaler, samt .endnu en etage til forretningskontorer, tegnekontor og chefsbolig; for chefen vil helst fra næreste hold vaage over bedriftens sikre gang.

Da den yngste broder i de senere aar har været sygelig, hviler nu hele forretningens mekaniske og merkantile maskineri paa hr. Carl Christensens skuldre. Det er vjstnok ikke saa let for en motorfabrik at arbeide uden eget jernstøberi, og dertil er der jo ikke adgang oppe i Voldgaden. Firmaet har hidtil ordnet sig med forbindelse med et førsteklasses støberi, saa det nu virker tilfredsstillende.

Firmaet har naturligvis ogsaa leveret fuldt færdige motorbaade, byggede ved forskjellige baadbyggerier, til dels ogsaa efter egne tegninger; men denne forretningsgren har Brødr. Christensen viet mindre opmerksomhed, da den beslaglægger mere tid end de finder lønsomt. Af større leverancer, som firmaet har utført til tilfredshed kan nævnes flere motorer til Kristiania, Trondhjems og Haugesunds havnevæsen, ligesaa til flere af fyrvæsenets og toldvæsenets skøiter, til militæretaten, til Bergenske D/s. selskab osv. Til Danmark, Rusland, England, Tyskland har de leveret motorer, ja et par er endog gaaet helt til Kuba.

I fabriken sysselsættes nu fast 35 mand i de forskjellige stillinger. Som installatører reiser omkring stadig 4 —5 af de dygtigste montører man har kunnet opdrive;

«vi har gudskelov ikke hidtil havt synderlige reparationer, der kan tilskrives feil i montering,» siger Christensen, «er der feil, saa er det altid daarligt stel paa grund af ustel og skjødesløs behandling.»

Og det er igrunden sandt. Naar vi gaar igjennem værkstederne og ser, hvorledes de svære maskiner arbeider med minutiøs nøiagtighed i ti-tyvendedelen af en milimeter, ser disse maskiner fint pudset, oliet og smurt til behov, aldrig svigtende for den kyndige arbeider, — og vi saa ser en baadmotor vanskjøttet i den første den bedste lystbaadeiers hænder; er det saa noget rart i, at man klager over, at «tøf-tøfferne» er upaalidelige? Trods dette ser brødrene Christensen lyst paa fremtiden for mo-torer i vort land. «Men det amerikanske andenklasses — gods, som for billig penge sendes over til os, skulde vi være fri for; hjemme i eget land betaler de nemlig for førsteklasses varer mere end dobbeit, — saa kan det nok lønne sig at exportere. Og saa disse smaa blikspanna, som indenlands føres paa markedet, uf!»

Og vi er enig med Brødr. Christensen i det.
[[Kategori:Teknisk]]

Revue over norske motorfabriker

2026-08-03T20:49:02Z

Toro Andersen:

= Revue over norske motorfabriker =
Motoren virker nu baade tillands og tilvands, den er en naturlig drivkraft i kommunikationsvæsenet, og er uundvarlig i fabrikerne. Den tjener landbruket, og den tjener fiskerierne - den benytttes snart sagt i enhver praktisk virksomhet. Kaster man et blik paa statistiken, blir man slaaet av den rivende fremgang, som motorerne har hat i de senere aar. Et av de vigtigste omraader, hvor motorindustrien har gjort sig gjaldende og til og med hat en gjennemgripende indflydelse, er havfiskerierne. «Likesom dampmaskinen gjorde det mulig for storre sammenslutninger at utnytte havets vardier paa en rationel maate gjennem damptrawlere, saaledes er› - skrives der fra Danmark — «den lille, lette, billige og driftssikre moderne petroleumsmotor blit et allemandseie i ordets beste, demokratiske betydning›.

Blandt norske motorfabrikanter kan navnes firmaet [[H.P. Andresen & Co|A/S H. P. Andresen]] [[H.P. Andresen & Co|& Co. mek vœrksted og jernstøperi, Kristiania]].

De maskiner, der fremstilles sammesteds, sendes ut paa markedet under navn «Norrøna», og er denne kjendt over det hele land. H. P. Andresen startet, i 1904 en special avdeling for motorfabrikation. Siden den tid er bedriften stadig utvidet med henblik paa det stigende forbruk av motorer som driftsmaskiner. Firmaet har ogsaa en betydelig eksport, og er dets produkter en hæder for norsk industri.

Fabrikens specialitet, motoren «Norrøna», fremstilles i 2 typer, A og B.

Det system, der anvendes ved type A, er av ældre dato, og resultat av lang erfaring. Fabriken garanterer, at dens forgassere holder, saalænge der er noget av motoren tilbake. «Norrøna» type A. er en førbygget overmaate paalitelig maskine, som til skipsbruk fremstilles i størrelser fra 6 til 50 hk. og til stationært bruk fra 10 hk. og opover.

Disse maskiner er forsynet med saakaldt «lampetænding» samt tændstift. Fabriken benytter saaledes ikke de almindelige glødehoder, idet disse trænger længere opfyring og saaledes av mange findes mindre praktiske end tændstiften.

Type A. forsynes fra nu av med en enestaaende effektiv regulator, der hitfører et rimeligt petroleumsforbruk. Fabriken har baseret sin fremstilling av denne motortype nærmest paa det stigende behov for svære bruksmaskiner.

Norrona type B er en moderne og særdeles praktisk petroleumsmotor. Den er forsynet med elektrisk tænding. Det har været fabrikens formaal at fremskaffe en absolut manoverdygtig motor, som starter uten forutgaaende opfyring og som uten hensyn til belastning og omdreiningshastighed vedblivende holder sikker tænding. Motoren kan reguleres indtil en minimal hastighed uten tidsbegrensning, og der er hverken for fuld kraft eller liten hastighed tale om røk.

Disse motorer blev paa fjoraarets utstilling i Kragero meget rosende omtalt og belonnedes med utstillingens guldmedalje.

«Norsk fiskeritidende», bragte derefter i en artikel den nye motortype sin uforbeholdne anerkjendelse og lykonsket firmaet med denne betydningsfulde opdagelse paa motorgebetet. Det er en fornoielse at betragte hvordan disse maskiner arbeider. • Man starter med benzin og slaar kort efter over til petroleum, hvormed motoren arbeider til fuld- kommenhet. Norrona-motorerne er i sin helhet vandavkjolte, saaledes at der ikke spredes nogen generende varme. Alle vandledninger er av kobberror. Norrona-motorerne smores paa en likesaa enkel som effektiv maate, idet der ikke er andet at iagtta, end at fylde olje paa en central smorekop, hvorfra der forer ror til alle motorens bevagelige dele. Selv den storste Norrona kan med lethet startes av én mand Ved en sindrig mekanisme er der sorget for, at tilbakeslag ikke kan ske. I den senere tid er det lykkes firmaet at fremstille en lyddæmper, der fuldstændig borttar larmen fra motorens eksplosioner, og av hvilken man venter sig meget. Den tør komme vel med i denne tid, da der arbeides mere end nogensinde for iallefald at forringe den saa tidt paa klagede larm, som motorerne frembringer.

Vi ønsker firmaet et fortsat godt og heldbringende virke til fordel for motorindustrien.

I næste numer skal vi behandle et andet norsk fabrikat.
----Det er os kjært idag at kunne fortsætte den under denne overskrift paabegyndte artikkelrække paa norsk industris omraade, idet det er os magtpaaliggende at holde bladets læsere å jour med, hvad der her i Norge er oparbeidet av godt og gedigent.

Vi tar da idag for os et firma, som vistnok var det første, der startede helt norsk fabrikvirksomhed med explosionsmotorer, nemlig Brødr. Christensen i Christiania.

Dette firma, der indehaves af de to brødre C. A. og F. E. Christensen (Carl og Einar Chr.), begyndte allerede i 1897 en mindre mekanisk bedrift i et lidet lokale i Storgaden, hvor de nærmest lagde an paa værksteddrift og reparationsarbeide, men desuden ogsaa fabrikation af ventilationsvifter af egen forbedret konstruktion.

Begge brødrene, hvis far var smed og mekaniker, og hos hvem de allerede fra ungdommen af havde erhvervet

praktiske kundskaber, opholdt sig forud samtidig i Ame

rika i flere aar, gjennem hvilke de ved arbeide i større

fabriker fik en meget alsidig uddannelse i den mekaniske

industri, specielt da kjendskab til explosionsmotoren, og

især gasolin- og benzinmotoren. som nu omtrent er ene

raadende derover. Efter hjemkomsten begyndte de alt

saa sin forretning med omtrent fire tomme hænder — ja,

nogle dollars havde de vel spart sig op, men hvad var

det til kostbare maskiner og værktøi? Men med jevn flid,

personligt arbeide, nøisomhed og fremfor alt friskt mod

og tro paa fremtiden gik det snart fremover, saa de i

1899 tilflyttede større arbeidslokaler i Pilestrædet nr. 45,

og her tog de da foruden cycle-arbeide ogsaa fabrikation

af motorer op som gren af forretningen; ved siden heraf

kan mærkes, at de her begyndte at arbeide maskiner for

projektilfabrikation, ligesom firmaet ogsaa har befattet

sig med maskiner og hele anlæg af grene under-tobaks»-

fabrikationen (for Conrad Langaard). De havde da alle

rede været de første, som personlig installerte amerikanske

importerede motorer i Kristiania, og med den erfaring,

de havde i disse, var det naturligt, at de lagde amerikanske

motorer til grund for sin konstruktion, fornemlig da Lozier

og Bridgeport-motoren, og denne deres og første norsk

fabrikerede motor fik navnet «Stabil». Denne har nu, for

bedret som den er ved kjendskab til deres mangler efter

experimenter og indvundne erfaringer, — ikke svært

meget tilfælles med dens forbilleder; Brødr. Christensen

har da ogsaa flere patenter paa forbedringer saavel ved tændingen som ved forgaseren. Specielt denne sidste har de Mr

lagt meget arbeide 'Jfr paa at faa i saadan effekt, at den kan regulere tilførselen aldeies efter ønske i grader fra fuldeste fart og til helt sagte, d. v. s. at motoren kan arbeide uhindret

a f propellerens mod

stand og derunder forbruge kun forholdsmæssig meget li det brændsel; hvad dette har at betyde i manøvrerevne, baade for lystbaade og kanske mer for fiskerflaaden, kan man vel forstaa uden nærmere 3. h.k. benzinmotor ,,stabil" forklaring.

Det tog for Brødr. Christensen hele 5 aar til experimenter og forsøg, før de i 1904 sendte ud sine to første benzinmotorer. En af disse, begge 6 hk. motorer, installerte de selvfølgelig i sin egen 30 fods baad — som reklamemotorer, — og den gjorde senere turen rundt kysten til Bodø; uden at være prøvet i nogen effektiv bremse blev motoren sat i en baad pintseaften og gjorde saa sin prøvetur lige til Sandefjord uden nogensomhelst ugreie. Den anden havnet hos østlandske fiskeriselskabs formand, apotheker Hegge i Langesund og er vistnok kjendt, som den i aarrækker har færdedes i passager trafik paa Brevik—Langesundsruten, og som en aldrig svigtende maskine.

Siden har forretningen langsomt men sikkert skredet fremad. Hovedvægten lagdes imidlertid paa fabrikation af motorer af den sværere type, brugsmotoren, medens naturligvis ogsaa en stor del af de mindre størrelser solgtes til lystbaade.

Medens motoren «Stabil» saaledes lidt efter lidt erobret sig sin position, traadte firmanavnet Brødr. Christensen noget mere i baggrunden. Af rent praktiske grunde, for seiv at kunne ofre sig helt ud for den omhyggelige og ansvarsfulde fabrikation, forbandt de sig nemlig med a/s. «Motorcompaniet,» som paatog sig merkantilt at exploitere deres motorer. I ca. 3 aar vedvarte dette for hold, hvorefter Brødr. Christensen tog op den selvstændige ledelse af fabrikens forhandling, samtidig med at de begyndte at fæste sig mere ved den betydning, motoren kunde faa som lystbaaclmotor. Allerede nogen tid i forveien havde brødrene knyttet sin ældste broder ingeniør P. Aug. Christensen, til sig som chef for konstruktions og modelafdelingen, og med udvidet personale gik man igang med nye konstruktioner af flercylindrede motorer.

Nævnes kan det, at den første norske flercylindrede motor leverte firmaet til afdøde generalkonsul Rasmus Langaards M/yacht «Ra,» nemlig en 3-cylindret 24 hk., som blev særdeles anerkjendende omtalt. Men vigtigere er det, at firmaet i de senere aar har konstrueret og fabrikeret en type af lettere motorer ved siden af de tidligere, saaledes at de nu staar rustet med en motortype, der menes at kunne konkurrere med hvilkensomhelst lystbaad motor. Den nu forbedrede motor «-Original Stabil» skal nu kunne tilfredsstille kravene til en førsteklasses lyst baadmotor, først og fremst paa grund af solid og nøiagtig arbeide, dernæst at dens totakts-system er saameget lettere og greiere at behandle for en ikke-fagmand; og hvormange motorfolk er «fagmænd», medmindre de har en udlært mekaniker som maskinist?

Motoren er ingen saakaldt racemotor, skjøndt der naturligvis er fuld adgang til at faa den op i baade 800 og 900 omdreininger, men fordi motoren anvender lavspændt ligestrøms tænding; de nyeste konstruktioner af de enkelt- og flercylindrede «Stabil»-motorer tænder ved tørre batterier og «magneto,» (bosch) der drives ved kjæde med samme antal omdreininger som motoren. Vi spurgte ved leilighet firmaets hovedchef, hr. Carl Christensen, om hans fabrik havde faaet anerkjendelse ved udstillinger. Med vanlig beskedenhed oplyste han, at han vistnok havde faaet nogle medaljer i Risør og Bergen, men han lagde ikke megen vægt paa sligt. De store fabriker, som havde kapital nok, laved «udstillingsgods,» mente han, og har man saa en medalje — guld eller sølv — saa faar man en til; desuden er der sjelden retfærdighed, «for Stabil skulde nu havt kongepokalen i Bergen, da» — sa han. Hvorom alting er, saa er det et betydeligt fremskridt for norsk industri, som dette firma har irettelagt. Fra Pilestredets forholdsvis beskedne værksted flyttede de ind i Øvre Voldgade 11 («Morgenbladets» gamle lokaler) og har der nu kjelderetage med metalstøberi, hvor alt af den slags til driften formes og støbes; to hele etager til værksteddrift, monteret med nutidens fineste maskiner; lagerrum og expeditionslokaler, samt .endnu en etage til forretningskontorer, tegnekontor og chefsbolig; for chefen vil helst fra næreste hold vaage over bedriftens sikre gang.

Da den yngste broder i de senere aar har været sygelig, hviler nu hele forretningens mekaniske og merkantile maskineri paa hr. Carl Christensens skuldre. Det er vjstnok ikke saa let for en motorfabrik at arbeide uden eget jernstøberi, og dertil er der jo ikke adgang oppe i Voldgaden. Firmaet har hidtil ordnet sig med forbindelse med et førsteklasses støberi, saa det nu virker tilfredsstillende.

Firmaet har naturligvis ogsaa leveret fuldt færdige motorbaade, byggede ved forskjellige baadbyggerier, til dels ogsaa efter egne tegninger; men denne forretningsgren har Brødr. Christensen viet mindre opmerksomhed, da den beslaglægger mere tid end de finder lønsomt. Af større leverancer, som firmaet har utført til tilfredshed kan nævnes flere motorer til Kristiania, Trondhjems og Haugesunds havnevæsen, ligesaa til flere af fyrvæsenets og toldvæsenets skøiter, til militæretaten, til Bergenske D/s. selskab osv. Til Danmark, Rusland, England, Tyskland har de leveret motorer, ja et par er endog gaaet helt til Kuba.

I fabriken sysselsættes nu fast 35 mand i de forskjellige stillinger. Som installatører reiser omkring stadig 4 —5 af de dygtigste montører man har kunnet opdrive;

«vi har gudskelov ikke hidtil havt synderlige reparationer, der kan tilskrives feil i montering,» siger Christensen, «er der feil, saa er det altid daarligt stel paa grund af ustel og skjødesløs behandling.»

Og det er igrunden sandt. Naar vi gaar igjennem værkstederne og ser, hvorledes de svære maskiner arbeider med minutiøs nøiagtighed i ti-tyvendedelen af en milimeter, ser disse maskiner fint pudset, oliet og smurt til behov, aldrig svigtende for den kyndige arbeider, — og vi saa ser en baadmotor vanskjøttet i den første den bedste lystbaadeiers hænder; er det saa noget rart i, at man klager over, at «tøf-tøfferne» er upaalidelige? Trods dette ser brødrene Christensen lyst paa fremtiden for mo-torer i vort land. «Men det amerikanske andenklasses — gods, som for billig penge sendes over til os, skulde vi være fri for; hjemme i eget land betaler de nemlig for førsteklasses varer mere end dobbeit, — saa kan det nok lønne sig at exportere. Og saa disse smaa blikspanna, som indenlands føres paa markedet, uf!»

Og vi er enig med Brødr. Christensen i det.
[[Kategori:Teknisk]]

Revue over norske motorfabriker

2026-08-03T19:57:04Z

Toro Andersen: /* Eksplosions-kraftmaskiner, (del 2) */