MotorWiki - Brukerbidrag [nb]

Fredrikstad Motorverksted

2026-02-22T15:23:18Z

Allsidius: Endret år for Halvorsens død

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]
[[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1922.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Slagvolumet var da 433 cc, og den var oppgitt til 2.5 hk ved 800 o/min. Motoren bleetter hvert oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Type A ble produsert fra 1910 til 1959. Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 49 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men E motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen som hadde større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var konstruert fra bunn av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Utviklingen av denne motoren er nøye beskrevet i Per-Øistein Andreassens bok FM-motoren og menneskene som skapte den. Andreassen var ansvarlig for utviklingen av S-serien. Blant endringene som ble innført var:
* Sylinderblokka ble utstyrt med våte sylinderforinger, noe som forenklet og forbedret støpen. Øvrige mål er like, og blokka kan ettermonteres på L-serie.
* Veivhusluka ble fjernet.
* Kjølesystemet ble drastisk forenklet, ved at røropplegget ble lagt om med mye færre rør.
* Bakstarten ble fjernet
* Magnettenning ble erstattet av coiltenning med fordeler.
* Motorene hadde alltid dynastart. Nødstart med sveiv var mulig.
* Effektangivelsen ble tilbakestilt til samme nivå som de første i L serien, 12-16 hk for S22, 8-12 hk for S2.
L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). Motorene fikk en ny gull metallic farge, til forskjell fra den klassiske FM-grønne på L-serien.

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Turtall
!Takter
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|800
|2
|82
|82
|433 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="35" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|800
|2
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|B
|1
|4 HK
|650
|4
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1912-1924
|T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT
|-
|2B
|1
|5 HK
|650
|4
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -1924
|Som type B, men med større slaglengde 150 mm

|-
|51
|2
|8 - 10 HK
|650
|4
|105 mm
|120 mm
0
|2078 cm³
|
|
|Som B men med siamesisk blokk
|-
|51
|2
|10 - 12 HK
|650
|4
|105 mm
|
|2598 cm³
|
|
|Som B2 men med siamesisk blokk
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914-1917
|Kamaksel på tvers foran sylinderen, vertikalt splittet bunnkasse. Sylinder danner basis for C-serien.
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|800
|4
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|800
|4
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|800
|
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|800
|4
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -1970
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|800
|4
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|1930?-1970
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|800
|4
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1924
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|800
|4
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1924
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|800
|4
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|800
|4
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|800
|4
|105 mm
|120 mm
|
|
|
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|800
|4
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|1100
|4
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|1000
|4
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|900
|4
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|850
|
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|1500
|4
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|1500
|4
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|1500
|4
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|1000
|
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|1000
|4
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|1600
|4
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|1000
|
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|1500
|4
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|2500
|4
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|1500
|4
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="3" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5 HK
|1500
|4
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|1500
|4
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
| colspan="12" |Motorer basert på BMC
|-
| rowspan="2" |BMC Vedette
| rowspan="2" |4
|20 HK
|3000
| rowspan="2" |4
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
| rowspan="2" |Bensin
|
|-
|
|
|
|
|1098 cm³
|
|
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|3000
|4
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
| rowspan="4" |Diesel
|
|-
|BMC Commander
|4
|46 HK
|3000
|4
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|60 Hk
|2000
|4
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord 57
|6
|80 HK
|2400
|4
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|2000
|4
|100
|120
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Personer ==

* Chr. Halvorsen - Stifter av FM
* Peder Sigvart Karstensen (F: 5. Sep 1876 i Onsøy - . - Disponent. Utdannet maskinist, med handels og bokholderkurs, tok over FM AS i begynnelsen av 1923.
* Anker Karstensen - Bror til Peder S.

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Færd Motorverksted

2025-12-16T22:15:39Z

Allsidius: Oppdatert brudd mellom brødrene

Aktive som motorprodusent: 1923-1970

Antall motorer produsert: 687 stk.

Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk

Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
[[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]
[[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]
[[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]
[[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]
[[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvin og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 20-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet rundt 1930, og startet i 1931/32 Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]
Produksjonen av motorer opphørte i 1970, men en siste motor ble satt sammen i 1979. Det var da produsert nøyaktig 689 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

== Færd Motoren ==
Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:

{| class="wikitable"
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Takt
!Vekt
Kg
!Notat
|-
|3 HK
|750
|1
|90 x 100
|4
|ca 100
|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1925. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
|-
|6 HK
|ukjent
|1
|Sannsynl.
120 x 150
|4
|Ca 200
|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. En motor fra 30-tallet er bevart. Det er flere endringer i forhold til den senere 6 hk.
|-
|4 HK
4-5 HK
|750
|1
|105 x 120
|4
|157
|Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
|-
|5 HK
5-6 HK
|750
|1
|112 x 130
|4
|165
|Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
|-
|6 HK
|680
|1
|120 x 150
|4
|208
|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk.
|-
|7 HK
7-9 HK
|680
|1
|130 x 150
|4
|280
|Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere dimensjonert pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
|-
|6 - 8 HK
|1000
|2
|90 x 110
|4
|230
|Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart
|}
Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.
[[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.

Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.

== Solarstykket ==
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.

I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.

Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.

I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.

== Færd i dag ==
Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.

Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.

.

== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted

En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad 1997.

Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

"Et Veldig Puff - Historien om Færd Motorverksted" Allsidius Forlag 2025 ISBN nr. 978-82-692480-0-5

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]

Færd Motorverksted

2025-10-20T12:43:57Z

Allsidius: Lagt til referanse Et veldig Puff

Aktive som motorprodusent: 1923-1970

Antall motorer produsert: 687 stk.

Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk

Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
[[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]
[[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]
[[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]
[[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]
[[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvin og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 20-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]
Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

== Færd Motoren ==
Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:

{| class="wikitable"
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Takt
!Vekt
Kg
!Notat
|-
|3 HK
|750
|1
|90 x 100
|4
|ca 100
|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1925. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
|-
|6 HK
|ukjent
|1
|Sannsynl.
120 x 150
|4
|Ca 200
|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. En motor fra 30-tallet er bevart. Det er flere endringer i forhold til den senere 6 hk.
|-
|4 HK
4-5 HK
|750
|1
|105 x 120
|4
|157
|Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
|-
|5 HK
5-6 HK
|750
|1
|112 x 130
|4
|165
|Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
|-
|6 HK
|680
|1
|120 x 150
|4
|208
|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk.
|-
|7 HK
7-9 HK
|680
|1
|130 x 150
|4
|280
|Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere dimensjonert pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
|-
|6 - 8 HK
|1000
|2
|90 x 110
|4
|230
|Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart
|}
Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.
[[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.

Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.

== Solarstykket ==
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.

I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.

Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.

I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.

== Færd i dag ==
Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.

Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.

.

== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted

En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad 1997.

Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

"Et Veldig Puff - Historien om Færd Motorverksted" Allsidius Forlag 2025 ISBN nr. 978-82-692480-0-5

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]

Færd Motorverksted

2025-10-17T13:27:55Z

Allsidius: Mindre justering

Aktive som motorprodusent: 1923-1970

Antall motorer produsert: 687 stk.

Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk

Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
[[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]
[[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]
[[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]
[[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]
[[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvin og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 20-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]
Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

== Færd Motoren ==
Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:

{| class="wikitable"
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Takt
!Vekt
Kg
!Notat
|-
|3 HK
|750
|1
|90 x 100
|4
|ca 100
|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1925. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
|-
|6 HK
|ukjent
|1
|Sannsynl.
120 x 150
|4
|Ca 200
|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. En motor fra 30-tallet er bevart. Det er flere endringer i forhold til den senere 6 hk.
|-
|4 HK
4-5 HK
|750
|1
|105 x 120
|4
|157
|Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
|-
|5 HK
5-6 HK
|750
|1
|112 x 130
|4
|165
|Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
|-
|6 HK
|680
|1
|120 x 150
|4
|208
|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk.
|-
|7 HK
7-9 HK
|680
|1
|130 x 150
|4
|280
|Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere dimensjonert pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
|-
|6 - 8 HK
|1000
|2
|90 x 110
|4
|230
|Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart
|}
Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.
[[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.

Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.

== Solarstykket ==
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.

I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.

Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.

I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.

== Færd i dag ==
Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.

Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.

.

== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted
En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.

Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]

Færd Motorverksted

2025-10-16T17:26:02Z

Allsidius: Lagt inn boring x slag for 3 hk

Aktive som motorprodusent: 1923-1970

Antall motorer produsert: 687 stk.

Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk

Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
[[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]
[[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]
[[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]
[[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]
[[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]
Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

== Færd Motoren ==
Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:

{| class="wikitable"
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Takt
!Vekt
Kg
!Notat
|-
|3 HK
|750
|1
|90 x 100
|4
|ca 100
|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1925. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
|-
|6 HK
|ukjent
|ukjent
|ukjent
|4
|
|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk.
|-
|4 HK
4-5 HK
|750
|1
|105 x 120
|4
|157
|Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
|-
|5 HK
5-6 HK
|750
|1
|112 x 130
|4
|165
|Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
|-
|6 HK
|680
|1
|120 x 150
|4
|208
|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk.
|-
|7 HK
7-9 HK
|680
|1
|130 x 150
|4
|280
|Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere støpt pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
|-
|6 - 8 HK
|1000
|2
|90 x 110
|4
|230
|Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart
|}
Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.
[[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.

Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.

== Solarstykket ==
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.

I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.

Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.

I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.

== Færd i dag ==
Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.

Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.

.

== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted
En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.

Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]

AB Diesel

2025-10-07T18:39:18Z

Allsidius: Små rettelser

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]
[[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]
[[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]
[[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]
[[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]
[[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]

AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg.

==== '''4-takts stasjonærmotorer''' ====
AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland, først og fremst MAN. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. Han gikk også over til flersylindrede motorer basert på samme sylinder i rekke, mens tyske produsenter gjerne hadde flere oppskalerte ensylindrede modeller, etter effektbehov.

Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder)

==== Bevarte motorer ====
En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk (Type K.4.IV) er operativ her: https://sibodieseln.se/

Denne motoren leverer 200 hk fra tre stk 50 hk sylindere på felles ramme. Boring 320 mm og slaglengde 470 mm for et slagvolum på 151 liter og med en vekt på ca 20 tonn. Med et turtall på 220 (regulator) så er dreiemomentet hele 7200 Nm.

En 1909 4 takter på 9 tonn og 135 hk (Type T.3.K) er operativ her: https://www.ksof.se/index.php/engines

Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm.

==== '''Reversible 2-takts skipsmotorer''' ====
Under Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M.4.I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave.

==== Bevarte motorer ====
En 1908 Marinemotor på 110 hk og ca 10 tonn (Type M.4.I) er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Tidligere installert i M/F SNAPP (1908).

Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Lenke til denne motoren: [https://digitaltmuseum.se/021026304133/fartygsmotor Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum]

Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP.

Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer.

[[wikipedia:Fram_(ship)#/media/File:Fram_1910-1912_Diesel_Engine.jpg|Polarskipet Frams motor 2025]]

Men opprinnelig har motoren sett ut som motoren i M/F SNAPP.

Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare.

Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette.

== Artikler ==
''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''

Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.

---

== Referanser ==

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]
[[Kategori:Artikkel]]

AB Diesel

2025-10-07T15:58:14Z

Allsidius: Oppdateringer

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]
[[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]
[[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]
[[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]
[[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]
[[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]

AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg.

==== '''4-takts stasjonærmotorer''' ====
AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland, først og fremst MAN. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. Han gikk også over til flersylindrede motorer basert på samme sylinder i rekke, mens tyske produsenter gjerne hadde flere oppskalerte ensylindrede modeller, etter effektbehov.

Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder)

==== Bevarte motorer ====
En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: https://sibodieseln.se/

Denne motoren leverer 200 hk fra tre stk 50 hk sylindere på felles ramme. Boring 320 mm og slaglengde 470 mm for et slagvolum på 151 liter og med en vekt på ca 20 tonn. Med et turtall på 220 (regulator) så er dreiemomentet hele 7200 Nm.

En 1909 4 takter på 9 tonn og 135 hk (Type 3TK) er operativ her: https://www.ksof.se/index.php/engines

Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm.

==== '''Reversible 2-takts skipsmotorer''' ====
Under Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave.

==== Bevarte motorer ====
En 1908 Marinemotor på 110 hk og ca 10 tonn er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Tidligere installert i M/F SNAPP (1908).

Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Lenke til denne motoren: [https://digitaltmuseum.se/021026304133/fartygsmotor Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum]

Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP.

Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer.

[[wikipedia:Fram_(ship)#/media/File:Fram_1910-1912_Diesel_Engine.jpg|Polarskipet Frams motor 2025]]

Men opprinnelig har motoren sett ut som motoren i M/F SNAPP.

Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare.

Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette.

== Artikler ==
''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''

Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.

---

== Referanser ==

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]
[[Kategori:Artikkel]]

AB Diesel

2025-10-06T16:40:28Z

Allsidius: oppdatering

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]
[[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]
[[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]
[[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]
[[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]
[[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]

AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg.

'''Utførelse 4-takts stasjonærmotorer'''

AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. Han gikk også over til flersylindrede motorer basert på samme sylinder i rekke, mens tyske produsenter gjerne hadde flere oppskalerte ensylindrede modeller, etter effektbehov.

Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder)

En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: https://sibodieseln.se/

En 1909 4 takter på 9 tonn og 135 hk (Type 3TK) er operativ her: https://www.ksof.se/index.php/engines

Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm.

'''Utførelse 2-takts skipsmotorer'''

Under Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Motoren fra SNAPP er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Lenke til denne motoren: [https://digitaltmuseum.se/021026304133/fartygsmotor Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum]

Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP.

Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer.

[[wikipedia:Fram_(ship)#/media/File:Fram_1910-1912_Diesel_Engine.jpg|Polarskipet Frams motor 2025]]

Men opprinnelig har motoren sett ut som motoren i M/F SNAPP.

Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare.

Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette.

== Artikler ==
''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''

Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.

---

== Referanser ==

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]
[[Kategori:Artikkel]]

AB Diesel

2025-10-06T16:40:02Z

Allsidius: Oppdatering

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]
[[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]
[[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]
[[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]
[[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]
[[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]

AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg.

'''Utførelse 4-takts stasjonærmotorer'''

AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. Han gikk også over til flersylindrede motorer basert på samme sylinder i rekke, mens tyske produsenter gjerne hadde flere oppskalerte ensylindrede modeller, etter effektbehov.

Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder)

En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: https://sibodieseln.se/

En 1909 4 takter på 9 tonn og 135 hk (Type 3TK) er operativ her: https://www.ksof.se/index.php/engines

Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm.

'''Utførelse 2-takts skipsmotorer'''

Under Jonatan Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Motoren fra SNAPP er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Lenke til denne motoren: [https://digitaltmuseum.se/021026304133/fartygsmotor Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum]

Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP.

Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer.

[[wikipedia:Fram_(ship)#/media/File:Fram_1910-1912_Diesel_Engine.jpg|Polarskipet Frams motor 2025]]

Men opprinnelig har motoren sett ut som motoren i M/F SNAPP.

Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare.

Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette.

== Artikler ==
''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''

Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.

---

== Referanser ==

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]
[[Kategori:Artikkel]]

Atlas Diesel

2025-10-06T16:34:05Z

Allsidius: /* Motorer */

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1919 Atlas.png|alt=AB Atlas Diesel (1919)|miniatyr|AB Atlas Diesel (1919)]]
[[Fil:1919 Polar Diesel.png|alt=Polar Diesel (1919)|miniatyr|Polar Diesel (1919)]]
[[Fil:1939 Norsk AS Diesel - Atlas.png|alt=Atlas Diesel (1919)|miniatyr|Atlas Diesel (1919)]]
'''Aktiebolaget Atlas Diesel.'''

Produsent av Dieselmotorer i Sikla utenfor Stockholm.

Atlas Diesel var etterfølgeren til AB Diesels Motorer og Nya AB Atlas, som i 1917 ble fusjonert.
Produserte motorer frem til de ble solgt til NOHAB (Nydquist & Holm) i 1948.

== AB Atlas ==
Aktiebolaget Atlas ble stiftet i 1873, med André Oscar Wallenberg som styreleder og Edvard Fränckel daglig leder. Det ble bygget verksteder i det nåværende Atlasområde i Wasastaden i Stockholm, i tillegg hadde de et verksted i Södertälje.

Verkstedene i Stockholm lå inntil jernbanen, og helt fra starten ble det produsert materiell for jernbanen, som vogner for persontransport, godsvogner, sporskiftere, vendeskiver, dampmaskiner, kompressorer, lokomotiv, og glødehodemotorer.

På 1880-tallet kjøpte man Brynäsvarvet i Gävle. I slutten av 1880-årene ble bedriften rammet av en økonomisk krise, og bedriften ble reorganisert, og fikk navnet Nya AB Atlas. På starten av 1900 tallet startet man med produksjon av trykkluftutstyr, primært naglehammere og meiselhammere, og senere kom det til boremaskiner.

== Atlas Diesel ==
.

I 1917 fusjonerer Nye AB Atlas med AB Diesels motorer sammen til det som blir kjent som Atlas Diesel, med Marcus Wallenberg som en av drivkreftene for det nye selskapet. De flytter til Sikla utenfor Stockholm, der Atlas Copco er den dag i dag. Kapitalen var 20 millioner kroner,

== McIntosh & Seymour ==
McIntosh & Seymour var en amerikansk produsent av damp- og forbrenningsmotorer på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

Selskapet ble grunnlagt i 1886, og var basert i Auburn, New York. De utviklet og solgte et bredt utvalg av dampmaskiner gjennom slutten av 1800-tallet, og i 1910 hadde de begynt å bygge dieselmotorer etter et design fra det svenske selskapet Nya AB Atlas. Den produserte først og fremst store motorer for stasjonære generatorer og marine applikasjoner. På 1920-tallet var McIntosh & Seymour en tidlig produsent av dieselmotorer for bruk i jernbanelokomotiver, med eierskap fra Atlas Diesel, og de ga en motor til American Locomotive Company (Alco) for et eksperimentelt lokomotiv. I 1929 kjøpte Alco opp McIntosh & Seymour, og drev det som et datterselskap i noen tid før navnet forsvant. Under Alco-eierskap designet og bygde McIntosh & Seymour Alcos første produksjonsdieselmotor, [[wikipedia:McIntosh_&_Seymour_531|McIntosh & Seymour 531]].

== Motorer ==
A - typen 4-takt saktegående

M- typen 2-takt Skipsmotor (reversibel)

P - typen 2-takt

S - typen 4-takt hurtigløpende

Norske båter med Polar
{| class="wikitable"
|+
!Båt
!Type
!Rederi
!Sted
!Ytelse
!Sylindre
!Levert
|-
|Fram
|Polarskip
|Roald Amundsen
|Oslo
|180
|4
|04/1910
|-
|Stein
|Lastebåt
|Fearnley & Wilhelmsen
|Oslo
|120
|4
|08/1911
|-
|Motorl. 1
|Lastebåt
|Marinens hovedverft
|Horten
|120
|4
|08/1911
|-
|Namsen
|Slepebåt
|Selskapet for fellesfløting
i Namsen elv
|Namsos
|60
|2
|11/1912
|-
|Lavangen
|Passasjer
|Tromø Amt Dampskipsselskap
|Tromsø
|60
|2
|11/1912
|-
|Hamlet
|Tankskip
|Herrer Brunsgaard, Kjøsterud
& Co
|Drammen
|2 x 1950
|6
|04/1916
|-
|
|
|
|
|
|
|
|}

== Referanser ==
<references />

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]

AB Diesel

2025-10-06T16:13:06Z

Allsidius: Oppdatering

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]
[[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]
[[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]
[[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]
[[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]
[[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]

AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg.

'''Utførelse 4-takts stasjonærmotorer'''

AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig.

Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder)

En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: Våra motorer – sibodieseln.se

En 1909 4 takter på 9 tonn og 160 hk er operativ her: Kraftstationen Oscar-Fredriksborg

Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm.

'''Utførelse 2-takts skipsmotorer'''

Under Jonatan Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Motoren fra SNAPP er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Lenke til denne motoren: [https://digitaltmuseum.se/021026304133/fartygsmotor Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum]

Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP.

Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer.

[[wikipedia:Fram_(ship)#/media/File:Fram_1910-1912_Diesel_Engine.jpg|Polarskipet Frams motor 2025]]

Men opprinnelig har motoren sett ut som motoren i M/F SNAPP.

Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare.

Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette.

== Artikler ==
''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''

Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.

---

== Referanser ==

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]
[[Kategori:Artikkel]]

AB Diesel

2025-10-06T16:07:21Z

Allsidius: Oppdateringer

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]
[[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]
[[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]
[[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]
[[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]
[[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]

AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg.

'''Utførelse 4-takts stasjonærmotorer'''

AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig.

Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder)

En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: Våra motorer – sibodieseln.se

En 1909 4 takter på 9 tonn og 160 hk er operativ her: Kraftstationen Oscar-Fredriksborg

Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm.

'''Utførelse 2-takts skipsmotorer'''

Under Jonatan Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Motoren fra SNAPP er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Lenke til denne motoren: Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum.

Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP.

Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer.

Fram 1910-1912 Diesel Engine - Fram (ship) - Wikipedia

Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare.

Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette.

== Artikler ==
''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''

Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.

---

== Referanser ==

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]
[[Kategori:Artikkel]]

AB Diesel

2025-10-06T15:24:57Z

Allsidius: La til en del informasjon

[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]
[[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]
[[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]
[[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]
[[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]
[[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]
[[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]

AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg.

'''Utførelse 4-takts stasjonærmotorer'''

AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra MAN. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig.

Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder)

En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: Våra motorer – sibodieseln.se

En 1909 4 takter på 9 tonn og 160 hk er operativ her: Kraftstationen Oscar-Fredriksborg

'''Utførelse 2-takts skipsmotorer'''

Under Jonatan Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler, på samme lest med 1-4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. Ytelsen var 110 hk. Boring var 20

Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1909) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP som er bevart i Stockholms Tekniske Museum.

Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer. Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare. Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas-Polar i 1917.

== Artikler ==
''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''

Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.

---

== Referanser ==

[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Svenske motorprodusenter]]
[[Kategori:Artikkel]]

AB Diesel

2025-10-06T15:14:25Z

Allsidius: Utvidet beskrivelsen med opplysninger fra visitt til Oscar-Fredriksborg kraftstasjon v Stockholm.

Fredriksvern Motorverksted

2025-09-12T07:44:43Z

Allsidius: Oppdatert innledning

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]Aktive som motorprodusent: 1916-1964

Antall motorer produsert: Ca 2300

Viktigste produkt: Bensinmotorer 2,5 - 7 hk

Lokalisert i: Stavern[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]

[[Fil:Kvikk motor nr 1.png|miniatyr|Den første Kvik motoren fra 1916]]
[[Fil:Kvik 3hk 1917.jpg|miniatyr|Kvik 3hk, No.39, 1917-modell. Foto: Jacob J. Håland.]]
[[Fil:13691064 1243755895635786 2916200795001719184 o.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted 1947. Foto Fjellanger Widerøe (frigitt). Nærmest til venstre ser vi taket på Stavern Båtbyggeri. Til høyre Fiskernes hus, satt opp på dugnad 1946. Så det var kort vei til kundene. ]]
[[Fil:1919 Fredriksvern Motorverksted Kvik.png|thumb]]
[[fil:øp kvikk.jpg|miniatyr]]
[[Fil:FA-2.jpg|miniatyr|Kvikk FA-2 fra 1944, originalmotor i stavernsjekta Z-96. Foto Dag Høibø.]]
[[Fil:1951 Kvikk 4 takts båtmotor.png|miniatyr|Reklame for Kvikk fra 1951]]

Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, samt nystartede Fredrikstad Motorverksted (FM) og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Via oppdrag for Nabbetorp eller FM rundt midten av 1910-tallet, med montasje av motorer rundt omkring på Østlandet, bestemte de seg i 1915 for å etablere motorverksted i Fredriksvern (Stavern fra 1930). Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt "Stavern-vinsjen"<ref>http://www.gokstadkystlag.no/cgi-bin/websok?tnr=71</ref>.

Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, opprinnelig med like aksjeposter for Olsen og etterkommerne etter Fritz Nyegaard, men etter aksjeutvidelser ble Jens Nyegaard største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder.

I dag eksisterer firmaet under navnet [http://fremo.com/ '''Fremo AS''']. Motor No.1 fra 1916 eksisterer ennå i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern.

== Kvik-motoren ==
Ved '''Fredriksvern Motorverksted''' ble det produsert bensinmotorer, både som 2- og 4-taktere.

==== Totaktere ====
Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. Støpemodellene var i all hovedsak gjort ferdige i Fredrikstad i 1915, og bunnramme og nedre del av sylinder er svært like med FMs totakter fra samme tid. Dette tyder mer på et samarbeid enn plagiat, i og med at miljøet var lite.

I motsetning til FM og Sleipner hadde Kvik separat topplokk festet med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også på tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Denne ulempen førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra.

2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det er sannsynligvis bare snakk om en oppgradering av kraftangivelsen, og motorene er ellers like. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile.
[[Fil:Kvikk 5-6 hk 1930.jpg|miniatyr|5-6 hk Kvikk fra mellomkrigstiden. 4-takt. ]]
Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet.

==== Firetaktere ====
Allerede året etter oppstarten fikk Totakteren følge av en enkel og konvensjonell firetakter på 4 hk. Motoren var i stor grad basert på Sleipners andre motor, firetakteren som de kopierte av en Regal motor. Så Kvikk 4 hk var mao. en kopi av en kopi. Denne motoren var antatt tapt, ingen eksisterende motorer var kjent inntil 2024. (Jens Nyegaard, 1980). Men i juni 2024 ble en slik motor identifisert og reddet hjem til Stavern. Den er merket 1920, men den er utvilsomt av eksakt samme type som 1917 modellen i Fremos arkiver.

På tyvetallet ble det laget en stor 4-takter på 5-6 hk, men det er ikke kjent om noen av denne er bevart. Denne hadde også skrå flens mellom manifold og blokk. Den var basis for en tosylindret prototype på 12 hk.

På samme tid ble også en 3hk firetakt konstruert, men den mest populære motoren var alltid den kraftigere 4 hk, som ble populær fram til krigen. 3 hk 4t er svært sjelden, kun et eksemplar er kjent i dag, i Fremos samlinger. Alle Kvik firetaktere har eksosuttaket på styrbord side, som var ukonvensjonelt, da fiskerne foretrakk å ha det på babord side.

Ca 1948 ble 4-hesteren avløst av en nykonstruert 4,5 hk med register gående i oljebad. Denne motoren fikk betegnelsen FB-2 og fikk etterhvert frikopling og bakstart kjøpt inn av Sleipner. Motoren ble produsert fram til firmaet sluttet å lage motorer i 1964. 4,5 hk kan kjennes igjen på at ventilproppene er i jern mot tidligere bronse, samt det utbygde registeret med eget oljereservoir.

Ca 1940 kom Kvikks største serieproduserte motor, FA-2, på 6-7 hk. Denne ble produsert sammen med FB-2. I motsetning til FA-2 har den ikke oljekammer til registeret. En slik motor kan beskues og ikke minst høres i Stavernsjekta Z-96, som siden 1944 alltid har blitt drevet av den originale Kvikk 6-7 hesteren med frikopling og bakstart.

Alle firetaktere som ble produsert ved Fredriksvern Motorverksted var sideventilerte og med helstøpt topp.

Noen modeller som ble produsert ved fabrikken var:
{| class="wikitable"
|+Kvikk motorer - hoveddata
!Modell
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Vekt
Kg
!Takt
!Notat
|-
|
|2,5 HK
|
|1
|
|
|2
|Første motor introdusert 1916
|-
|
|3 HK
|
|1
|90 x 90
|
|2
|
|-
|
|4 HK
|
|1
|100 x 100
|
|2
|
|-
|
|3 HK
|800
|1
|
|
|4
|1920? - 1933?
|-
|
|5 - 6 HK
|800
|1
|
|
|4
|1920? - 1930?
|-
|
|4 HK
|
|1
|
|
|4
|1933 - 1946?
|-
|FB-2
|4,5 HK
|800
|1
|105 x 120
|120
|4
|Utstyr A: Svinghjulsstart uten frikopling.
|-
|FA-2
|6 - 7 HK
|800
|1
|115 x 150
|137
|4
|Utstyr A: Svinghjulsstart uten frikopling.
|}

==== Prototyper ====
[[Fil:1924 Kvik 12 hk.jpg|miniatyr|Prototypen til to-sylindret 12 hk Kvikk. ]]
Rundt 1924 hadde fabrikken klar en prototype av en 2-sylindret motor. Den var basert på to sylindere fra 6 hk-motoren, på en spesiallaget bunnramme. Produksjonen av denne ble skrinlagt ettersom den ble for dyr å produsere. Det finnes en ukomplett motor som er basert på 3 eller 4 hk sylindere, så det er tydelig at det ble eksperimentert mye med dette.

En gang på 50-tallet utviklet de en moderne 2-sylindret motor på 8-10 hk, med løst topplokk, etter lignende mal som Marna K og FM L, og dette gikk så langt at en prototype ble bygget. På grunn av redusert etterspørsel ble dette prosjektet skrinlagt, til tross for at støpeformer og plugger var ferdige til produksjon. Den ferdigstilte prototypen står på utstilling på Fremo. I steden ble det i hovedsak satset på de ensylindrede FA-2 og FB-2. Den siste motoren produsert ved fabrikken ble levert i 1964.

==== Navn ====
Produktet hadde navnet Kvik med en K fram til rett før krigen. I tråd med rettskrivningsformen fikk motoren en ekstra K i navnet etter dette.

==== Farge ====
Alle Kvikk motorer var mellomgrønne, fram til ca 1948, da de gikk over til en mellomgrå farge. Dette skjedde ikke samtidig med at navnet ble endret, men noen år senere.

=== Kvikk i dag ===
[[Fil:Kvikk på museum.jpg|miniatyr|To komplette Kvikk installasjoner. Den grønne motoren er en 30-talls 4 hk med åpen frikopling (og uoriginale ventilpropper). Den grå motoren er en 50-talls 4,5 hk med lukket frikopling fra Sleipner.]]
[[Fil:Kvikk 8-10 tosylinder.jpg|miniatyr|Kvikk prototype fra ca 1950. Tosylindret motor m løst topplokk, 8-10 hk. Ble ikke satt i produksjon. ]]
Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste.

== Personer ==
Friz Nygaard

Ole M. Olsen

== Referanser ==
<references />2. Fredriksvern Motorverksted 75 år i energiens tjeneste. Jubileumsbok 1991

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Vestfold]]

''Første bidrag 22. jul. 2016 kl. 12:20''

Fredriksvern Motorverksted

2025-09-12T07:42:41Z

Allsidius: Oppdatert beskrivelse av 4 hk 1917 modell

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]Aktive som motorprodusent: 1916-1964

Antall motorer produsert: Ca 2300

Viktigste produkt: Bensinmotorer 2,5 - 7 hk

Lokalisert i: Stavern[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]

[[Fil:Kvikk motor nr 1.png|miniatyr|Den første Kvik motoren fra 1916]]
[[Fil:Kvik 3hk 1917.jpg|miniatyr|Kvik 3hk, No.39, 1917-modell. Foto: Jacob J. Håland.]]
[[Fil:13691064 1243755895635786 2916200795001719184 o.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted 1947. Foto Fjellanger Widerøe (frigitt). Nærmest til venstre ser vi taket på Stavern Båtbyggeri. Til høyre Fiskernes hus, satt opp på dugnad 1946. Så det var kort vei til kundene. ]]
[[Fil:1919 Fredriksvern Motorverksted Kvik.png|thumb]]
[[fil:øp kvikk.jpg|miniatyr]]
[[Fil:FA-2.jpg|miniatyr|Kvikk FA-2 fra 1944, originalmotor i stavernsjekta Z-96. Foto Dag Høibø.]]
[[Fil:1951 Kvikk 4 takts båtmotor.png|miniatyr|Reklame for Kvikk fra 1951]]

Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Via oppdrag for Nabbetorp på 1910-tallet, med montasje av motorer rundt omkring på Østlandet, bestemte de seg i 1915 for å etablere motorverksted i Fredriksvern (Stavern fra 1930). Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt "Stavern-vinsjen"<ref>http://www.gokstadkystlag.no/cgi-bin/websok?tnr=71</ref>.

Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, opprinnelig med like aksjeposter for Olsen og etterkommerne etter Fritz Nyegaard, men etter aksjeutvidelser ble Jens Nyegaard største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder.

I dag eksisterer firmaet under navnet [http://fremo.com/ '''Fremo AS''']. Motor No.1 fra 1916 eksisterer ennå i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern.

== Kvik-motoren ==
Ved '''Fredriksvern Motorverksted''' ble det produsert bensinmotorer, både som 2- og 4-taktere.

==== Totaktere ====
Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. Støpemodellene var i all hovedsak gjort ferdige i Fredrikstad i 1915, og bunnramme og nedre del av sylinder er svært like med FMs totakter fra samme tid. Dette tyder mer på et samarbeid enn plagiat, i og med at miljøet var lite.

I motsetning til FM og Sleipner hadde Kvik separat topplokk festet med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også på tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Denne ulempen førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra.

2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det er sannsynligvis bare snakk om en oppgradering av kraftangivelsen, og motorene er ellers like. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile.
[[Fil:Kvikk 5-6 hk 1930.jpg|miniatyr|5-6 hk Kvikk fra mellomkrigstiden. 4-takt. ]]
Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet.

==== Firetaktere ====
Allerede året etter oppstarten fikk Totakteren følge av en enkel og konvensjonell firetakter på 4 hk. Motoren var i stor grad basert på Sleipners andre motor, firetakteren som de kopierte av en Regal motor. Så Kvikk 4 hk var mao. en kopi av en kopi. Denne motoren var antatt tapt, ingen eksisterende motorer var kjent inntil 2024. (Jens Nyegaard, 1980). Men i juni 2024 ble en slik motor identifisert og reddet hjem til Stavern. Den er merket 1920, men den er utvilsomt av eksakt samme type som 1917 modellen i Fremos arkiver.

På tyvetallet ble det laget en stor 4-takter på 5-6 hk, men det er ikke kjent om noen av denne er bevart. Denne hadde også skrå flens mellom manifold og blokk. Den var basis for en tosylindret prototype på 12 hk.

På samme tid ble også en 3hk firetakt konstruert, men den mest populære motoren var alltid den kraftigere 4 hk, som ble populær fram til krigen. 3 hk 4t er svært sjelden, kun et eksemplar er kjent i dag, i Fremos samlinger. Alle Kvik firetaktere har eksosuttaket på styrbord side, som var ukonvensjonelt, da fiskerne foretrakk å ha det på babord side.

Ca 1948 ble 4-hesteren avløst av en nykonstruert 4,5 hk med register gående i oljebad. Denne motoren fikk betegnelsen FB-2 og fikk etterhvert frikopling og bakstart kjøpt inn av Sleipner. Motoren ble produsert fram til firmaet sluttet å lage motorer i 1964. 4,5 hk kan kjennes igjen på at ventilproppene er i jern mot tidligere bronse, samt det utbygde registeret med eget oljereservoir.

Ca 1940 kom Kvikks største serieproduserte motor, FA-2, på 6-7 hk. Denne ble produsert sammen med FB-2. I motsetning til FA-2 har den ikke oljekammer til registeret. En slik motor kan beskues og ikke minst høres i Stavernsjekta Z-96, som siden 1944 alltid har blitt drevet av den originale Kvikk 6-7 hesteren med frikopling og bakstart.

Alle firetaktere som ble produsert ved Fredriksvern Motorverksted var sideventilerte og med helstøpt topp.

Noen modeller som ble produsert ved fabrikken var:
{| class="wikitable"
|+Kvikk motorer - hoveddata
!Modell
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Vekt
Kg
!Takt
!Notat
|-
|
|2,5 HK
|
|1
|
|
|2
|Første motor introdusert 1916
|-
|
|3 HK
|
|1
|90 x 90
|
|2
|
|-
|
|4 HK
|
|1
|100 x 100
|
|2
|
|-
|
|3 HK
|800
|1
|
|
|4
|1920? - 1933?
|-
|
|5 - 6 HK
|800
|1
|
|
|4
|1920? - 1930?
|-
|
|4 HK
|
|1
|
|
|4
|1933 - 1946?
|-
|FB-2
|4,5 HK
|800
|1
|105 x 120
|120
|4
|Utstyr A: Svinghjulsstart uten frikopling.
|-
|FA-2
|6 - 7 HK
|800
|1
|115 x 150
|137
|4
|Utstyr A: Svinghjulsstart uten frikopling.
|}

==== Prototyper ====
[[Fil:1924 Kvik 12 hk.jpg|miniatyr|Prototypen til to-sylindret 12 hk Kvikk. ]]
Rundt 1924 hadde fabrikken klar en prototype av en 2-sylindret motor. Den var basert på to sylindere fra 6 hk-motoren, på en spesiallaget bunnramme. Produksjonen av denne ble skrinlagt ettersom den ble for dyr å produsere. Det finnes en ukomplett motor som er basert på 3 eller 4 hk sylindere, så det er tydelig at det ble eksperimentert mye med dette.

En gang på 50-tallet utviklet de en moderne 2-sylindret motor på 8-10 hk, med løst topplokk, etter lignende mal som Marna K og FM L, og dette gikk så langt at en prototype ble bygget. På grunn av redusert etterspørsel ble dette prosjektet skrinlagt, til tross for at støpeformer og plugger var ferdige til produksjon. Den ferdigstilte prototypen står på utstilling på Fremo. I steden ble det i hovedsak satset på de ensylindrede FA-2 og FB-2. Den siste motoren produsert ved fabrikken ble levert i 1964.

==== Navn ====
Produktet hadde navnet Kvik med en K fram til rett før krigen. I tråd med rettskrivningsformen fikk motoren en ekstra K i navnet etter dette.

==== Farge ====
Alle Kvikk motorer var mellomgrønne, fram til ca 1948, da de gikk over til en mellomgrå farge. Dette skjedde ikke samtidig med at navnet ble endret, men noen år senere.

=== Kvikk i dag ===
[[Fil:Kvikk på museum.jpg|miniatyr|To komplette Kvikk installasjoner. Den grønne motoren er en 30-talls 4 hk med åpen frikopling (og uoriginale ventilpropper). Den grå motoren er en 50-talls 4,5 hk med lukket frikopling fra Sleipner.]]
[[Fil:Kvikk 8-10 tosylinder.jpg|miniatyr|Kvikk prototype fra ca 1950. Tosylindret motor m løst topplokk, 8-10 hk. Ble ikke satt i produksjon. ]]
Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste.

== Personer ==
Friz Nygaard

Ole M. Olsen

== Referanser ==
<references />2. Fredriksvern Motorverksted 75 år i energiens tjeneste. Jubileumsbok 1991

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Vestfold]]

''Første bidrag 22. jul. 2016 kl. 12:20''

Sleipner Motorfabrikk

2023-10-05T12:58:27Z

Allsidius: /* Eksperimentering */

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|64x64px|høyre]]

[[Fil:1915 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame fra 1915]]
[[Fil:1929 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame for Sleipner 6/9 fra 1929]]
[[Fil:1933 Sleipner.png|miniatyr|1933 Sleipner 2 sylindret bensinmotor]]
[[Fil:1957 Sleipner Taifun.png|alt=Sleipner Taifun 1957|miniatyr|Familiens ønskedrøm, en påhenger fra Sleipner]]Sleipner ble etablert i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. De 40 første motorene ble laget her.

Bedriften hadde etter noen år behov for større lokaler, og flyttet til en tomt ved Trosvikberget i Fredrikstad i 1912.

Den første motoren Sleipner produserte var en 4-takt 3,5 Hk etter danske maler, med "snøfteventil" på innsuget. Det ble laget omtrent 20 motorer i 1908 og det samme i 1909. Motorene ble solgt hovedsakelig til små lystbåter og fiskebåter. Etter hvert som Sleipner ble mere kjent rundt om økte etterspørselen, og det ble klart for eierne at de måtte utvide fabrikken.

De fant ingen passende tomt i Sarpsborg, og valgte å forpakte en tomt i Fredriksstad, der de i 1910 gikk i gang med å oppføre en ny motorfabrikk. De tok i bruk den nye fabrikken i 1912, og i 1917 ble det bygget et nytt støperi og det gamle støperiet ble omgjort til monteringsverksted. I følge en egenomtale ble det i året 1919 produsert 400 motorer i størrelsen 3, 4, og 5 HK.

Sleipner produserte hovedsakelig innenbords bensinmotorer i mange varianter, men de produserte også noen diesel- og påhengsmotorer, påhengsmotorene ble markedsført under navnet "Sleipner Taifun".

En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. I 1976 var det slutt på motorproduksjonen når bedriften gikk konkurs. Slepner startet opp igjen noen måneder senere, men det ble da satset på andre båtprodukter. Sleipner lever enda i dag som utstyrsprodusent, du finner dem på https://sleipner.no/

== Eksperimentering ==
Den første Sleipner hadde sk. Snøfteventil, dvs at kun eksosventilen var styrt med kamaksel. Innsugsventilen åpnet seg pga vakuum i sylinderen og lukket seg pga trykket og hjulpet av en svak fjær. Etterhvert fikk de låne en enkel firetakter konvensjonell sideventil motor, som de kopierte under påskudd av at de skulle renovere motoren.<ref>Per-Øistein Andreassen i Sleipner boka "I båtfolkets tjeneste i 100 år"</ref>

Under 1910 og 20 tallet eksperimenterte motorfabrikkene med forskjellige konstruksjoner, blant annet i toppens utforming. Mens FM hadde sin T-topp, bygde Sleipner en toppventilert 5 eller 6 hk motor, med åpne vippearmer og støtstenger. Byggehøyden ble stor, og det var neppe stor gevinst effektmessig på grunn av det lave turtallet. Etterhvert fokuserte Sleipner derfor på den konvensjonelle konstruksjonen med helstøpt topp med begge ventilene på en side av sylinderen. Sleipner var en av de første som så omkonstruerte toppen med løst topplokk, noe som debuterte rett før krigen. Under 50-tallet kunne man til tider velge mellom helstøpt klassisk topp eller den nymoderne delte toppen.

De første motorene med ventilene på samme side hadde kamakselen på styrbord side, noe som ble sett på som ugunstig, kanskje på grunn av eksosen da kom ut på styrbord side og kunne komme i veien i forbindelse med fiske. Sleipner la derfor om til kamaksel på babord side sent på 20-tallet. Også tverrstilt kamaksel er kjent på den store 7-hesteren, selv om dette er et trekk som vanligvis kjennes best fra konkurrenten FM og lilleputt verkstedet Færd.

Sleipner lagde også i mange år en liten totakter på 2,5 -3 hk.

I senere tid var det de konvensjonelle motorene med kam på babord og hel eller delt topp, i størrelsene 3 hk, 3,5 hk, 4,5 hk og 5-6 hk som var storselgerne. Sleipner lagde også mange gode tosylindrede motorer.

== Påhengsmotoren Aldell / Taifun ==
Sleipner begynte i 1955 å produsere en svensk påhengsmotor på lisens. Markedsføringen av motoren gikk under navnet Aldell. Motoren var ikke spesielt holdbar, og Sleipner satte i gang flere tiltak for å forsøke å forbedre motoren. Den fikk et nytt tennings-system, og den utenpåliggende startsnoren ble erstattet med startsnormekanisme med returfjær. Effekten ble øket fra ca 2,5 HK til 3 HK. Siden nå motoren fremsto som en helt ny og muligens bedre motor, ble den omdøpt til Taifun. Etter tre års produksjon, i 1958, var det produsert nesten 1700 motorer.

Da importrestriksjonene ble løftet, klarte ikke lenger de norske påhengsmotor-produsentene å konkurrere med de Svenske og Amerikanske, og produksjonen ble sterkt redusert og til slutt lagt helt ned.

== Sleipner-modeller ==
{| class="wikitable"
|+Sleipner motorer før 1945
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Turtall
!Takt
!Boring
!Slag
!Volum
!Drivstoff
!Byggeår
!Notat
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|1908 -
|Kopi av en dansk motor
|-
|A
|
|
|
|
|
|
|
|
|1911 - 1923
|Kopi av Regal
|-
|2,5
|1
|2,5
|
|2
|83
|83
|0,448 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|3
|1
|3
|
|2
|90
|90
|0,573 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|3
|1
|3
|
|4
|90
|110
|0,7 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|3,5
|1
|3,5
|
|4
|95
|120
|0,85 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|4,5
|1
|4,5
|
|4
|105
|120
|1,03 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|5
|1
|5
|
|4
|110
|120
|1,14 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|6
|1
|6
|
|4
|120
|140
|1,58 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|7
|1
|7
|
|4
|127
|150
|1,9 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|6/7
|1
|7
|
|4
|105
|150
|1,29 L
|Diesel
|Før 1945
|
|-
|5/6
|2
|6
|
|4
|80
|100
|1 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|6/9
|2
|9
|
|4
|90
|120
|1,52 L
|Bensin
|fra 1929
|
|-
|8/12
|2
|12
|
|4
|105
|140
|2,42 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|PM
|1
|10
|
|2
|160
|180
|3,6 L
|Parafin
|Før 1945
|
|}

{| class="wikitable"
|+Sleipner motorer etter 1945
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Turtall
!Takt
!Boring
!Slag
!Volum
!Drivstoff
!Byggeår
!Produksjonstall
!Notat
|-
|-
|3
|1
|3
|
|4
|90
|110
|0,7 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|3,5
|1
|3,5
|
|4
|95
|120
|0,85 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|4,5
|1
|4,5
|
|4
|105
|120
|1,03 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|5/6
|1
|6
|
|4
|110
|130
|1,23 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|7/8
|1
|8
|
|4
|125
|150
|1,84 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|8
|1
|8
|
|4
|105
|140
|1,21 L
|Diesel
|Etter 1945
|
|
|-
|8/10
|1
|10
|
|4
|120
|140
|1,58 L
|Diesel
|Etter 1945
|
|
|-
|6/7
|2
|7
|
|4
|80
|105
|1,16 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|7/9
|2
|9
|
|4
|90
|120
|1,52 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|8/11
|2
|11
|
|4
|95
|120
|1,7 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|10/14
|2
|14
|
|4
|110
|140
|2,66 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|Taifun
|1
|2,5
|
|2
|46
|46
|
|Bensin
|1956 - 1958
|ca 1700
|Påhengsmotor
|-
|Acro
|1
|
|
|4
|
|
|
|Diesel
|
|
|
|}

'''3,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side.

'''4,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med separat sylinder og topp med ventiler på styrbord side.

'''6-7HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.

'''10-14HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.

'''ALDELL:''' lLsensproduksjon av en Svensk påhengsmotor, ble til Taifun.

== Personer ==
* [[Ole Klemsdal]]
* Hans Johansen

== Fargekoder ==
{| class="wikitable float-right"
! style="text-align:center; color:#000; background:#597A47;" | NCS S 6520-G35Y
|-
|}
*

== Referanser ==
<references />

[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]

''Første oppføring 3. aug. 2015 kl. 11:42‎''

Sleipner Motorfabrikk

2023-10-04T21:39:09Z

Allsidius: Utdypet litt rundt motortypene.

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|64x64px|høyre]]

[[Fil:1915 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame fra 1915]]
[[Fil:1929 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame for Sleipner 6/9 fra 1929]]
[[Fil:1933 Sleipner.png|miniatyr|1933 Sleipner 2 sylindret bensinmotor]]
[[Fil:1957 Sleipner Taifun.png|alt=Sleipner Taifun 1957|miniatyr|Familiens ønskedrøm, en påhenger fra Sleipner]]Sleipner ble etablert i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. De 40 første motorene ble laget her.

Bedriften hadde etter noen år behov for større lokaler, og flyttet til en tomt ved Trosvikberget i Fredrikstad i 1912.

Den første motoren Sleipner produserte var en 4-takt 3,5 Hk etter danske maler, med "snøfteventil" på innsuget. Det ble laget omtrent 20 motorer i 1908 og det samme i 1909. Motorene ble solgt hovedsakelig til små lystbåter og fiskebåter. Etter hvert som Sleipner ble mere kjent rundt om økte etterspørselen, og det ble klart for eierne at de måtte utvide fabrikken.

De fant ingen passende tomt i Sarpsborg, og valgte å forpakte en tomt i Fredriksstad, der de i 1910 gikk i gang med å oppføre en ny motorfabrikk. De tok i bruk den nye fabrikken i 1912, og i 1917 ble det bygget et nytt støperi og det gamle støperiet ble omgjort til monteringsverksted. I følge en egenomtale ble det i året 1919 produsert 400 motorer i størrelsen 3, 4, og 5 HK.

Sleipner produserte hovedsakelig innenbords bensinmotorer i mange varianter, men de produserte også noen diesel- og påhengsmotorer, påhengsmotorene ble markedsført under navnet "Sleipner Taifun".

En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. I 1976 var det slutt på motorproduksjonen når bedriften gikk konkurs. Slepner startet opp igjen noen måneder senere, men det ble da satset på andre båtprodukter. Sleipner lever enda i dag som utstyrsprodusent, du finner dem på https://sleipner.no/

== Eksperimentering ==
Under 1910 og 20 tallet eksperimenterte motorfabrikkene med forskjellige konstruksjoner, blant annet i toppens utforming. Mens FM hadde sin T-topp, bygde Sleipner en toppventilert 5 eller 6 hk motor, med åpne vippearmer og støtstenger. Byggehøyden ble stor, og det var neppe stor gevinst effektmessig på grunn av det lave turtallet. Etterhvert fokuserte Sleipner derfor på den konvensjonelle konstruksjonen med helstøpt topp med begge ventilene på en side av sylinderen. Sleipner var en av de første som så omkonstruerte toppen med løst topplokk, noe som debuterte rett før krigen. Under 50-tallet kunne man til tider velge mellom helstøpt klassisk topp eller den nymoderne delte toppen.

De første motorene med ventilene på samme side hadde kamakselen på styrbord side, noe som ble sett på som ugunstig, kanskje på grunn av eksosen da kom ut på styrbord side og kunne komme i veien i forbindelse med fiske. Sleipner la derfor om til kamaksel på babord side sent på 20-tallet. Også tverrstilt kamaksel er kjent på den store 7-hesteren, selv om dette er et trekk som vanligvis kjennes best fra konkurrenten FM og lilleputt verkstedet Færd.

Sleipner lagde også i mange år en liten totakter på 2,5 -3 hk.

I senere tid var det de konvensjonelle motorene med kam på babord og hel eller delt topp, i størrelsene 3 hk, 3,5 hk, 4,5 hk og 5-6 hk som var storselgerne. Sleipner lagde også mange gode tosylindrede motorer.

== Påhengsmotoren Aldell / Taifun ==
Sleipner begynte i 1955 å produsere en svensk påhengsmotor på lisens. Markedsføringen av motoren gikk under navnet Aldell. Motoren var ikke spesielt holdbar, og Sleipner satte i gang flere tiltak for å forsøke å forbedre motoren. Den fikk et nytt tennings-system, og den utenpåliggende startsnoren ble erstattet med startsnormekanisme med returfjær. Effekten ble øket fra ca 2,5 HK til 3 HK. Siden nå motoren fremsto som en helt ny og muligens bedre motor, ble den omdøpt til Taifun. Etter tre års produksjon, i 1958, var det produsert nesten 1700 motorer.

Da importrestriksjonene ble løftet, klarte ikke lenger de norske påhengsmotor-produsentene å konkurrere med de Svenske og Amerikanske, og produksjonen ble sterkt redusert og til slutt lagt helt ned.

== Sleipner-modeller ==
{| class="wikitable"
|+Sleipner motorer før 1945
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Turtall
!Takt
!Boring
!Slag
!Volum
!Drivstoff
!Byggeår
!Notat
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|1908 -
|Kopi av en dansk motor
|-
|A
|
|
|
|
|
|
|
|
|1911 - 1923
|Kopi av Regal
|-
|2,5
|1
|2,5
|
|2
|83
|83
|0,448 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|3
|1
|3
|
|2
|90
|90
|0,573 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|3
|1
|3
|
|4
|90
|110
|0,7 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|3,5
|1
|3,5
|
|4
|95
|120
|0,85 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|4,5
|1
|4,5
|
|4
|105
|120
|1,03 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|5
|1
|5
|
|4
|110
|120
|1,14 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|6
|1
|6
|
|4
|120
|140
|1,58 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|7
|1
|7
|
|4
|127
|150
|1,9 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|6/7
|1
|7
|
|4
|105
|150
|1,29 L
|Diesel
|Før 1945
|
|-
|5/6
|2
|6
|
|4
|80
|100
|1 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|6/9
|2
|9
|
|4
|90
|120
|1,52 L
|Bensin
|fra 1929
|
|-
|8/12
|2
|12
|
|4
|105
|140
|2,42 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|PM
|1
|10
|
|2
|160
|180
|3,6 L
|Parafin
|Før 1945
|
|}

{| class="wikitable"
|+Sleipner motorer etter 1945
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Turtall
!Takt
!Boring
!Slag
!Volum
!Drivstoff
!Byggeår
!Produksjonstall
!Notat
|-
|-
|3
|1
|3
|
|4
|90
|110
|0,7 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|3,5
|1
|3,5
|
|4
|95
|120
|0,85 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|4,5
|1
|4,5
|
|4
|105
|120
|1,03 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|5/6
|1
|6
|
|4
|110
|130
|1,23 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|7/8
|1
|8
|
|4
|125
|150
|1,84 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|8
|1
|8
|
|4
|105
|140
|1,21 L
|Diesel
|Etter 1945
|
|
|-
|8/10
|1
|10
|
|4
|120
|140
|1,58 L
|Diesel
|Etter 1945
|
|
|-
|6/7
|2
|7
|
|4
|80
|105
|1,16 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|7/9
|2
|9
|
|4
|90
|120
|1,52 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|8/11
|2
|11
|
|4
|95
|120
|1,7 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|10/14
|2
|14
|
|4
|110
|140
|2,66 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|Taifun
|1
|2,5
|
|2
|46
|46
|
|Bensin
|1956 - 1958
|ca 1700
|Påhengsmotor
|-
|Acro
|1
|
|
|4
|
|
|
|Diesel
|
|
|
|}

'''3,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side.

'''4,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med separat sylinder og topp med ventiler på styrbord side.

'''6-7HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.

'''10-14HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.

'''ALDELL:''' lLsensproduksjon av en Svensk påhengsmotor, ble til Taifun.

== Personer ==
* [[Ole Klemsdal]]
* Hans Johansen

== Fargekoder ==
{| class="wikitable float-right"
! style="text-align:center; color:#000; background:#597A47;" | NCS S 6520-G35Y
|-
|}
*

== Referanser ==
<references />

[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]

''Første oppføring 3. aug. 2015 kl. 11:42‎''

Sleipner Motorfabrikk

2023-10-04T06:15:05Z

Allsidius: Nytt avsnitt om eksperimentering

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|64x64px|høyre]]

[[Fil:1915 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame fra 1915]]
[[Fil:1929 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame for Sleipner 6/9 fra 1929]]
[[Fil:1933 Sleipner.png|miniatyr|1933 Sleipner 2 sylindret bensinmotor]]
[[Fil:1957 Sleipner Taifun.png|alt=Sleipner Taifun 1957|miniatyr|Familiens ønskedrøm, en påhenger fra Sleipner]]Sleipner ble etablert i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. De 40 første motorene ble laget her.

Bedriften hadde etter noen år behov for større lokaler, og flyttet til en tomt ved Trosvikberget i Fredrikstad i 1912.

Den første motoren Sleipner produserte var en 4-takt 3,5 Hk etter danske maler, med "snøfteventil" på innsuget. Det ble laget omtrent 20 motorer i 1908 og det samme i 1909. Motorene ble solgt hovedsakelig til små lystbåter og fiskebåter. Etter hvert som Sleipner ble mere kjent rundt om økte etterspørselen, og det ble klart for eierne at de måtte utvide fabrikken.

De fant ingen passende tomt i Sarpsborg, og valgte å forpakte en tomt i Fredriksstad, der de i 1910 gikk i gang med å oppføre en ny motorfabrikk. De tok i bruk den nye fabrikken i 1912, og i 1917 ble det bygget et nytt støperi og det gamle støperiet ble omgjort til monteringsverksted. I følge en egenomtale ble det i året 1919 produsert 400 motorer i størrelsen 3, 4, og 5 HK.

Sleipner produserte hovedsakelig innenbords bensinmotorer i mange varianter, men de produserte også noen diesel- og påhengsmotorer, påhengsmotorene ble markedsført under navnet "Sleipner Taifun".

En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. I 1976 var det slutt på motorproduksjonen når bedriften gikk konkurs. Slepner startet opp igjen noen måneder senere, men det ble da satset på andre båtprodukter. Sleipner lever enda i dag som utstyrsprodusent, du finner dem på https://sleipner.no/

== Eksperimentering ==
Under 1910 og 20 tallet eksperimenterte motorfabrikkene med forskjellige konstruksjoner, blant annet i toppens utforming. Mens FM hadde sin T-topp, bygde Sleipner en toppventilert 5 eller 6 hk motor, med åpne vippearmer og støtstenger. Byggehøyden ble stor, og det var neppe stor gevinst effektmessig på grunn av det lave turtallet. Etterhvert fokuserte Sleipner derfor på den konvensjonelle konstruksjonen med helstøpt topp med begge ventilene på en side av sylinderen. Sleipner var en av de første som så omkonstruerte toppen med løst topplokk, noe som debuterte rett før krigen. Under 50-tallet kunne man til tider velge mellom helstøpt klassisk topp eller den nymoderne delte toppen. .

== Påhengsmotoren Aldell / Taifun ==
Sleipner begynte i 1955 å produsere en svensk påhengsmotor på lisens. Markedsføringen av motoren gikk under navnet Aldell. Motoren var ikke spesielt holdbar, og Sleipner satte i gang flere tiltak for å forsøke å forbedre motoren. Den fikk et nytt tennings-system, og den utenpåliggende startsnoren ble erstattet med startsnormekanisme med returfjær. Effekten ble øket fra ca 2,5 HK til 3 HK. Siden nå motoren fremsto som en helt ny og muligens bedre motor, ble den omdøpt til Taifun. Etter tre års produksjon, i 1958, var det produsert nesten 1700 motorer.

Da importrestriksjonene ble løftet, klarte ikke lenger de norske påhengsmotor-produsentene å konkurrere med de Svenske og Amerikanske, og produksjonen ble sterkt redusert og til slutt lagt helt ned.

== Sleipner-modeller ==
{| class="wikitable"
|+Sleipner motorer før 1945
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Turtall
!Takt
!Boring
!Slag
!Volum
!Drivstoff
!Byggeår
!Notat
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|1908 -
|Kopi av en dansk motor
|-
|A
|
|
|
|
|
|
|
|
|1911 - 1923
|Kopi av Regal
|-
|2,5
|1
|2,5
|
|2
|83
|83
|0,448 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|3
|1
|3
|
|2
|90
|90
|0,573 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|3
|1
|3
|
|4
|90
|110
|0,7 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|3,5
|1
|3,5
|
|4
|95
|120
|0,85 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|4,5
|1
|4,5
|
|4
|105
|120
|1,03 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|5
|1
|5
|
|4
|110
|120
|1,14 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|6
|1
|6
|
|4
|120
|140
|1,58 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|7
|1
|7
|
|4
|127
|150
|1,9 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|6/7
|1
|7
|
|4
|105
|150
|1,29 L
|Diesel
|Før 1945
|
|-
|5/6
|2
|6
|
|4
|80
|100
|1 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|6/9
|2
|9
|
|4
|90
|120
|1,52 L
|Bensin
|fra 1929
|
|-
|8/12
|2
|12
|
|4
|105
|140
|2,42 L
|Bensin
|Før 1945
|
|-
|PM
|1
|10
|
|2
|160
|180
|3,6 L
|Parafin
|Før 1945
|
|}

{| class="wikitable"
|+Sleipner motorer etter 1945
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Turtall
!Takt
!Boring
!Slag
!Volum
!Drivstoff
!Byggeår
!Produksjonstall
!Notat
|-
|-
|3
|1
|3
|
|4
|90
|110
|0,7 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|3,5
|1
|3,5
|
|4
|95
|120
|0,85 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|4,5
|1
|4,5
|
|4
|105
|120
|1,03 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|5/6
|1
|6
|
|4
|110
|130
|1,23 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|7/8
|1
|8
|
|4
|125
|150
|1,84 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|8
|1
|8
|
|4
|105
|140
|1,21 L
|Diesel
|Etter 1945
|
|
|-
|8/10
|1
|10
|
|4
|120
|140
|1,58 L
|Diesel
|Etter 1945
|
|
|-
|6/7
|2
|7
|
|4
|80
|105
|1,16 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|7/9
|2
|9
|
|4
|90
|120
|1,52 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|8/11
|2
|11
|
|4
|95
|120
|1,7 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|10/14
|2
|14
|
|4
|110
|140
|2,66 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|Taifun
|1
|2,5
|
|2
|46
|46
|
|Bensin
|1956 - 1958
|ca 1700
|Påhengsmotor
|-
|Acro
|1
|
|
|4
|
|
|
|Diesel
|
|
|
|}

'''3,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side.

'''4,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med separat sylinder og topp med ventiler på styrbord side.

'''6-7HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.

'''10-14HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.

'''ALDELL:''' lLsensproduksjon av en Svensk påhengsmotor, ble til Taifun.

== Personer ==
* [[Ole Klemsdal]]
* Hans Johansen

== Fargekoder ==
{| class="wikitable float-right"
! style="text-align:center; color:#000; background:#597A47;" | NCS S 6520-G35Y
|-
|}
*

== Referanser ==
<references />

[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]

''Første oppføring 3. aug. 2015 kl. 11:42‎''

Søndenfjelske motor

2023-06-20T11:10:01Z

Allsidius: Delt inn produksjonen i bensin og råolje motor

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1914_Søndenfjelske_AS_1.jpg|thumb]]
[[Fil:1914_Søndenfjelske_AS_2.jpg|thumb]]
[[Fil:1916_Søndenfjelske.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_Søndenfjelske.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_Aftenposten_Norsk_Vestkysten.jpg|thumb|annonse fra Aftensposten 1918]]
[[Fil:396 7 ~3.jpg|miniatyr|3,5 hk Søndenfjeldske motor (ingen referanse til Norsk Vestkysten). Foto Knut Holmen]]
Startet med motorproduksjon rundt 1910. Organisert som et aksjeselskap i 1914, og restrukturert i 1916, der Karl Tjomsland og brødrene Jernæs gikk ut av styret.

== Bensinmotoren ==
Motoren produsert ved '''A/S Søndenfjelske motor- & mekanisk verksted''' var en 1-sylindret, 4-takt bensinmotor på 3 HK, senere 3,5 hk. Motoren hadde løs topp samt sylinder og veivhus støpt i ett stykke. Den hadde også bare løfter på eksosventil og atmosfærisk innsugsventil (Snøfteventil). Denne ble tydeligvis solgt uten et særlig varemerke.

== Vestkysten-motoren ==
Verkstedet bygde også Råoljemotorer under varemerket Vestkysten eller Norsk Vestkysten.

== Personer ==
* Karl Tjomsland
* Peder Høivold
* Jens Jernæs
* Conrad Jernæs
* Nils Haaland
* Leif Benjamin Rassmussen
* Ole Martin Olsen

== Referanser ==
<references />
https://digitaltmuseum.no/011024215893/motor?aq=&i=12

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

''Første bidrag 23. jul. 2015 kl. 18:58‎''

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]

Søndenfjelske motor

2023-06-20T10:40:01Z

Allsidius: Lagt inn bilde

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:1914_Søndenfjelske_AS_1.jpg|thumb]]
[[Fil:1914_Søndenfjelske_AS_2.jpg|thumb]]
[[Fil:1916_Søndenfjelske.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_Søndenfjelske.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_Aftenposten_Norsk_Vestkysten.jpg|thumb|annonse fra Aftensposten 1918]]
[[Fil:396 7 ~3.jpg|miniatyr|3,5 hk Søndenfjeldske motor (ingen referanse til Norsk Vestkysten). Foto Knut Holmen]]
Startet med motorproduksjon rundt 1910. Organisert som et aksjeselskap i 1914, og restrukturert i 1916, der Karl Tjomsland og brødrene Jernæs gikk ut av styret.

== Vestkysten-motoren ==
Motoren produsert ved '''A/S Søndenfjelske motor- & mekanisk verksted''' var en 1-sylindret, 4-takt bensinmotor på 3 HK. Motoren hadde løs topp samt sylinder og veivhus støpt i ett stykke. Den hadde også bare løfter på eksosventil og atmosfærisk innsugsventil.

== Personer ==
* Karl Tjomsland
* Peder Høivold
* Jens Jernæs
* Conrad Jernæs
* Nils Haaland
* Leif Benjamin Rassmussen
* Ole Martin Olsen

== Referanser ==
<references />
https://digitaltmuseum.no/011024215893/motor?aq=&i=12

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

''Første bidrag 23. jul. 2015 kl. 18:58‎''

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]

Fil:396 7 ~3.jpg

2023-06-20T10:38:13Z

Allsidius:

Foto av en 3.5 hk Søndenfjeldske (ingen referanse til Norsk Vestkysten). Foto Knut Holmen.

Fredrikstad Motorverksted

2022-06-16T11:09:03Z

Allsidius: Mindre oppdatering

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]
[[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Slagvolumet var da 433 cc, og den var oppgitt til 2.5 hk ved 800 o/min. Motoren bleetter hvert oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Type A ble produsert fra 1910 til 1959. Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 49 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men E motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen som hadde større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var konstruert fra bunn av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Utviklingen av denne motoren er nøye beskrevet i Per-Øistein Andreassens bok FM-motoren og menneskene som skapte den. Andreassen var ansvarlig for utviklingen av S-serien. Blant endringene som ble innført var:
* Sylinderblokka ble utstyrt med våte sylinderforinger, noe som forenklet og forbedret støpen. Øvrige mål er like, og blokka kan ettermonteres på L-serie.
* Veivhusluka ble fjernet.
* Kjølesystemet ble drastisk forenklet, ved at røropplegget ble lagt om med mye færre rør.
* Bakstarten ble fjernet
* Magnettenning ble erstattet av coiltenning med fordeler.
* Motorene hadde alltid dynastart. Nødstart med sveiv var mulig.
* Effektangivelsen ble tilbakestilt til samme nivå som de første i L serien, 12-16 hk for S22, 8-12 hk for S2.
L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). Motorene fikk en ny gull metallic farge, til forskjell fra den klassiske FM-grønne på L-serien.

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|433 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="35" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|B
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1912-1924
|T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT
|-
|2B
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -1924
|Som type B, men med større slaglengde 150 mm

|-
|51
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
0
|2078 cm³
|
|
|Som B men med siamesisk blokk
|-
|51
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|
|2598 cm³
|
|
|Som B2 men med siamesisk blokk
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914-1917
|Kamaksel på tvers foran sylinderen, vertikalt splittet bunnkasse. Sylinder danner basis for C-serien.
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -1970
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|1930?-1970
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1924
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1924
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="3" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5 HK
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
| colspan="12" |Motorer basert på BMC
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|Bensin
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
| rowspan="4" |Diesel
|
|-
|BMC Commander
|4
|46 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|60 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord 57
|6
|80 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|100
|120
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Fredrikstad Motorverksted

2022-06-16T11:07:03Z

Allsidius: /* FM Motorer - noen modeller */

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]
[[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Slagvolumet var da 433 cc, og den var oppgitt til 2.5 hk ved 800 o/min. Motoren bleetter hvert oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Type A ble produsert fra 1910 til 1959. Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 49 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men E motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen som hadde større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var konstruert fra bunn av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Utviklingen av denne motoren er nøye beskrevet i Per-Øistein Andreassens bok FM-motoren og menneskene som skapte den. Andreassen var ansvarlig for utviklingen av S-serien. Blant endringene som ble innført var:
* Sylinderblokka ble utstyrt med våte sylinderforinger, noe som forenklet og forbedret støpen. Øvrige mål er like, og blokka kan ettermonteres på L-serie.
* Veivhusluka ble fjernet.
* Kjølesystemet ble drastisk forenklet, ved at røropplegget ble lagt om med mye færre rør.
* Bakstarten ble fjernet
* Magnettenning ble erstattet av coiltenning med fordeler.
* Motorene hadde alltid dynastart. Nødstart med sveiv var mulig.
* Effektangivelsen ble tilbakestilt til samme nivå som de første i L serien, 12-16 hk for S22, 8-12 hk for S2.
L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). Motorene fikk en ny gull metallic farge, til forskjell fra den klassiske FM-grønne på L-serien.

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|433 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="35" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|B
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1912-1924
|T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT
|-
|2B
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -1924
|Som type B, men med større slaglengde 150 mm

|-
|51
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
0
|2078 cm³
|
|
|Som B men med siamesisk blokk
|-
|51
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|
|2598 cm³
|
|
|Som B2 men med siamesisk blokk
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914-1917
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -1970
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|1930?-1970
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1924
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1924
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="3" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5 HK
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
| colspan="12" |Motorer basert på BMC
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|Bensin
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
| rowspan="4" |Diesel
|
|-
|BMC Commander
|4
|46 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|60 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord 57
|6
|80 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|100
|120
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Færd Motorverksted

2021-10-19T11:27:35Z

Allsidius: Utvidet med litt ny informasjon.

Aktive som motorprodusent: 1923-1970

Antall motorer produsert: 687 stk.

Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk

Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
[[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]
[[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]
[[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]
[[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]
[[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]
Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

== Færd Motoren ==
Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:

{| class="wikitable"
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Takt
!Vekt
Kg
!Notat
|-
|3 HK
|750
|1
|
|4
|
|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
|-
|6 HK
|ukjent
|ukjent
|ukjent
|4
|
|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk.
|-
|4 HK
4-5 HK
|750
|1
|105 x 120
|4
|157
|Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
|-
|5 HK
5-6 HK
|750
|1
|112 x 130
|4
|165
|Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
|-
|6 HK
|680
|1
|120 x 150
|4
|208
|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk.
|-
|7 HK
7-9 HK
|680
|1
|130 x 150
|4
|280
|Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere støpt pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
|-
|6 - 8 HK
|1000
|2
|90 x 110
|4
|230
|Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart
|}
Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.
[[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.

Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.

== Solarstykket ==
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.

I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.

Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.

I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.

== Færd i dag ==
Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.

Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.

.

== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted
En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.

Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]

L. Nesset mek verksted

2021-10-06T14:27:44Z

Allsidius: Lagt inn Kvik

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:1915_L_Nesset.jpg|thumb| Lars Nesset (1915)]]
[[Fil:1917 L. Nesset.png|alt=L. Nessets Mek Verksted (1917)|miniatyr|L. Nessets Mek Verksted (1917)]]
[[Fil:1914 28. juli Annonse for Nesset Kvik motor.jpg|miniatyr|Nesset annonse for Kvik motor, 1914. Kvik ble forøvrig varemerke for Fredriksvern Motorverksted bare 2 år senere. ]]
L. Nesset mek verksted

Anlagt 1910

Verkstedet ble anlagt i 1910 av snekker Lars Nesset, fra Ulsteinvik. Produserte motor-spill, vinsjer, og garn-spill. Lars konstruerte petroleums-motoren Rekord som han produserte frem til Ole Synnes overtok verkstedet i 1917. I 1914 reklamerte han imidlertid for motoren Kvik. Kvik ble forøvrig varemerke for Fredriksvern motorverksted fra 1916, men det er ingen forbindelse med de to.

I 1918 har han startet opp igjen, og produserer motoren Nesset frem til han i 1920 startet opp [[Real Motorfabrikk]].

== Personer ==
* Lars Nesset
* Ola Synnes

== Kilder ==
* Nasjonalbiblioteket

[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Ålesund]]

L. Nesset mek verksted

2021-10-06T14:26:00Z

Allsidius: Lagt inn bilder

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:1915_L_Nesset.jpg|thumb| Lars Nesset (1915)]]
[[Fil:1917 L. Nesset.png|alt=L. Nessets Mek Verksted (1917)|miniatyr|L. Nessets Mek Verksted (1917)]]
[[Fil:1914 28. juli Annonse for Nesset Kvik motor.jpg|miniatyr|Nesset annonse for Kvik motor, 1914. Kvik ble forøvrig varemerke for Fredriksvern Motorverksted bare 2 år senere. ]]
L. Nesset mek verksted

Anlagt 1910

Verkstedet ble anlagt i 1910 av snekker Lars Nesset, fra Ulsteinvik. Produserte motor-spill, vinsjer, og garn-spill. Lars konstruerte petroleums-motoren Rekord som han produserte frem til Ole Synnes overtok verkstedet i 1917.

I 1918 har han startet opp igjen, og produserer motoren Nesset frem til han i 1920 startet opp [[Real Motorfabrikk]].

== Personer ==
* Lars Nesset
* Ola Synnes

== Kilder ==
* Nasjonalbiblioteket

[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Ålesund]]

Næsset mek verksted

2021-10-06T14:23:40Z

Allsidius: Liten kommentar

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:1914 28. juli Annonse for Nesset Kvik motor.jpg|miniatyr|Nesset averterer for motoren Kvik]]
I 1914 averterte Nesset for motoren "Kvik", et navn som ble tatt i bruk av Fredriksvern Motorverksted bare to år senere.
* Se forøvrig Nesset

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Usikker]]

Næsset mek verksted

2021-10-06T14:22:36Z

Allsidius: Utvidet posten med gammel annonse

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:1914 28. juli Annonse for Nesset Kvik motor.jpg|miniatyr|Nesset averterer for motoren Kvik]]
I 1914 averterte Nesset for motoren "Kvik", et navn som ble tatt i bruk av Fredriksvern Motorverksted bare to år senere.
* Denne

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Usikker]]

Fil:1914 28. juli Annonse for Nesset Kvik motor.jpg

2021-10-06T14:21:47Z

Allsidius:

Nesset bruker varemerket Kvik på motoren sin.

Færd Motorverksted

2021-06-21T16:24:52Z

Allsidius: Rettet fra forbrenningsmotor til bensinmotor

Aktive som motorprodusent: 1923-1970

Antall motorer produsert: 687 stk.

Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk

Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
[[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]
[[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]
[[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]
[[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]
[[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]
Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

== Færd Motoren ==
Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:

{| class="wikitable"
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Takt
!Vekt
Kg
!Notat
|-
|3 HK
|750
|1
|
|4
|
|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
|-
|6 HK
|ukjent
|ukjent
|ukjent
|4
|
|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk.
|-
|4 HK
4-5 HK
|750
|1
|105 x 120
|4
|157
|Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
|-
|5 HK
5-6 HK
|750
|1
|112 x 130
|4
|165
|Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
|-
|6 HK
|680
|1
|120 x 150
|4
|208
|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme blokk som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul
|-
|7 HK
7-9 HK
|680
|1
|130 x 150
|4
|280
|Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
|-
|6 - 8 HK
|1000
|2
|90 x 110
|4
|230
|Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart
|}
Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.
[[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.

Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.

== Solarstykket ==
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.

I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.

Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.

I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.

== Færd i dag ==
Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.

Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.

.

== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted
En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.

Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]

Fredrikstad Motorverksted

2020-11-24T08:35:04Z

Allsidius: /* E-serien */ Små oppdateringer

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]
[[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Slagvolumet var da 433 cc, og den var oppgitt til 2.5 hk ved 800 o/min. Motoren bleetter hvert oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Type A ble produsert fra 1910 til 1959. Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 49 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men E motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen som hadde større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var konstruert fra bunn av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Utviklingen av denne motoren er nøye beskrevet i Per-Øistein Andreassens bok FM-motoren og menneskene som skapte den. Andreassen var ansvarlig for utviklingen av S-serien. Blant endringene som ble innført var:
* Sylinderblokka ble utstyrt med våte sylinderforinger, noe som forenklet og forbedret støpen. Øvrige mål er like, og blokka kan ettermonteres på L-serie.
* Veivhusluka ble fjernet.
* Kjølesystemet ble drastisk forenklet, ved at røropplegget ble lagt om med mye færre rør.
* Bakstarten ble fjernet
* Magnettenning ble erstattet av coiltenning med fordeler.
* Motorene hadde alltid dynastart. Nødstart med sveiv var mulig.
* Effektangivelsen ble tilbakestilt til samme nivå som de første i L serien, 12-16 hk for S22, 8-12 hk for S2.
L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). Motorene fikk en ny gull metallic farge, til forskjell fra den klassiske FM-grønne på L-serien.

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|433 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="35" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|B
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|12-19249
|T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT
|-
|2B
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|Som type B, men med større slaglengde 150 mm

|-
|51
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
0
|2078 cm³
|
|
|Som B men med siamesisk blokk
|-
|51
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|0 mm5
|2598 cm³
|
|
|Som B2 men med siamesisk blokk
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="3" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5 HK
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
| colspan="12" |Motorer basert på BMC
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|Bensin
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
| rowspan="4" |Diesel
|
|-
|BMC Commander
|4
|46 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|60 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord 57
|6
|80 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|100
|120
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Fredrikstad Motorverksted

2020-11-24T08:32:22Z

Allsidius: /* S-serien */ Enkelte oppdateringer

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]
[[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Slagvolumet var da 433 cc, og den var oppgitt til 2.5 hk ved 800 o/min. Motoren bleetter hvert oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Type A ble produsert fra 1910 til 1959. Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 49 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen som hadde større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var konstruert fra bunn av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Utviklingen av denne motoren er nøye beskrevet i Per-Øistein Andreassens bok FM-motoren og menneskene som skapte den. Andreassen var ansvarlig for utviklingen av S-serien. Blant endringene som ble innført var:
* Sylinderblokka ble utstyrt med våte sylinderforinger, noe som forenklet og forbedret støpen. Øvrige mål er like, og blokka kan ettermonteres på L-serie.
* Veivhusluka ble fjernet.
* Kjølesystemet ble drastisk forenklet, ved at røropplegget ble lagt om med mye færre rør.
* Bakstarten ble fjernet
* Magnettenning ble erstattet av coiltenning med fordeler.
* Motorene hadde alltid dynastart. Nødstart med sveiv var mulig.
* Effektangivelsen ble tilbakestilt til samme nivå som de første i L serien, 12-16 hk for S22, 8-12 hk for S2.
L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). Motorene fikk en ny gull metallic farge, til forskjell fra den klassiske FM-grønne på L-serien.

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|433 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="35" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|B
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|12-19249
|T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT
|-
|2B
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|Som type B, men med større slaglengde 150 mm

|-
|51
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
0
|2078 cm³
|
|
|Som B men med siamesisk blokk
|-
|51
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|0 mm5
|2598 cm³
|
|
|Som B2 men med siamesisk blokk
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="3" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5 HK
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
| colspan="12" |Motorer basert på BMC
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|Bensin
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
| rowspan="4" |Diesel
|
|-
|BMC Commander
|4
|46 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|60 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord 57
|6
|80 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|100
|120
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Fredrikstad Motorverksted

2020-11-24T08:13:18Z

Allsidius: /* FM Motorer - noen modeller */ Rettet opp litt feil

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]
[[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|433 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="35" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|B
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|12-19249
|T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT
|-
|2B
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|Som type B, men med større slaglengde 150 mm

|-
|51
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
0
|2078 cm³
|
|
|Som B men med siamesisk blokk
|-
|51
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|0 mm5
|2598 cm³
|
|
|Som B2 men med siamesisk blokk
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="3" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5 HK
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
| colspan="12" |Motorer basert på BMC
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|Bensin
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
| rowspan="4" |Diesel
|
|-
|BMC Commander
|4
|46 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|60 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord 57
|6
|80 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|100
|120
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Norske motorprodusenter

2020-08-24T12:44:57Z

Allsidius: Rettet

{{flagg|Norge}} Den levende listen over norske motor-produsenter. Oppdateres fortløpende .

Vi har etterhvert også opprettet lister over [[Svenske motorprodusenter|Svenske Motorprodusenter]] - [[Danske motorprodusenter|Danske Motorprodusenter]] - [[Finske motorprodusenter|Finske Motorprodusenter]]

{| class="wikitable"
|+{{flagg|Norge}} Norsk motorliste - 1884 - 2020
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!Nettsted
|-
| rowspan="14" | A 
|Aalesund
|[[Aalesunds mekaniske verksted|Aalesunds Mek Værksted]]
|[[Ålesund]]
|1902-1914
|
|
|
|
|-
|Activ
|[[Motorfabrikken Aktiv|Motorfabrikken Activ]]
|[[Haugesund]]
|1908-
|
|Motorfabrikken Aktiv
|
|
|-
|Agder
|[[S. Saanum|S. Saanum & Co]]
|[[Mandal]]
|1915-
|
|
|
|
|-
|Aker
|[[Akers Mekaniske Verksted]]
|[[Oslo]]
|1914-
|
|Aker B&W
|Lisensproduksjon av B & W fra 1912
|
|-
|Akselvoll
|[[Konrad Akselvoll]]
|Midsund
|1918-45
|6
|
|
|
|-
|Alda
|[[Alda Motorfabrikk]]
|[[Stavanger]]
|1931-60
|ca 2500
|(Nils Bjørnevik Motorverksted)
|
|
|-
|Alpha
|[[A. Gulowsen|A. Gulowsen A/S Motorfabrikk]]
|[[Oslo]]
|1906-33
|
|
|
|
|-
|A.M.L.
|[[A.M. Liaaen|A.M. Liaaens Skipsværft og Mek. Verksted]]
|[[Ålesund]]
|1938-
|
|
|
|
|-
|Arctandria
|[[Bodø Skibsverft og Motorfabrik|A/S Bodø Skibsverft og Motorfabrik]]
|[[Bodø]]
|1907-
|
|Bodø skipsverft og motorfabrikk
|Bygget Lysekil på lisens
|
|-
|Arve
|[[Ludolf Olsen|Ludolf Olsen mek. verksted]]
|[[Bodø]]
|1952-56
|22
|
|
|
|-
|Arrow
|[[Norsk Motorfabrik]]
|[[Fredrikstad]] / [[Oslo]]
|1908 - 1919
|
|
|Se Stabil
|
|-
|Askøy
|[[Askøy slip|Askøy slip og motorverksted]]
|[[Bergen]]
|
|
|
|
|
|-
|Atlanta
|[[Atlanta Motorfabrikk|A/S Atlanta Motorfabrikk]]
|[[Oslo]]
|1910-23
|ca 3000
|
|
|
|-
|Arna
|?
|
|1946-
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="22" | B 
|B.K.
|[[Brødrene Klemsdal|Brødrene Klemsdal A/S]]
|[[Fredrikstad]]
|1947-64
|
|Seiersten Mek. Verksted
|
|
|-
|B.M.V
|[[Bergen Mekaniske Verksted|Bergens Mekaniske Verksteder A/S]]
|[[Bergen]]
|1942-
|
|
|
|
|-
|B.S.
|[[Bentsen & Sjøholt]]
|Tennfjord
|
|
|
|
|
|-
|B.Ø.
|[[Øveråsen Motorfabrik|Øveråsen Motorfabrik & Mek. verksted]]
|Gjøvik
|1908-58
|
|Øveråsen motorfabrikk
|
|
|-
|Bamse
|[[Den Norske Sagbladfabrikk]]
|[[Lillestrøm]]
|1949-58
|100
|
|Norskprodusert motorsag
|
|-
|Bang
|[[Jens Bangs mekaniske verksted]]
|[[Molde]]
|1922-24
|ca 10
|
|
|
|-
|Bergen Diesel
|[[Bergen Mekaniske Verksted|Bergens Mekaniske Verksteder A/S]]
|[[Bergen]]
|1943-
|
|
|Sammen med Rolls Royce Marine / MTU
|https://bergen.rolls-royce.com/
|-
|Bjørn
|[[Stokmarknes mekaniske verksted|Stokmarknes mek. verksted A/S]]
|Stokmarknes
|1918-33
|
|
|
|
|-
|Bjørn
|[[Ingvald Fergestad mekaniske verksted]]
|Orkdal
|1917-
|
|
|
|
|-
|Bjørnen
|[[Mandal slip|Mandal slip, motor og mek. verksted]]
|[[Mandal]]
|1930-74
|115
|
|
|
|-
|Bjørnsund
|[[Bjørnsund slip|Bjørnsund slip og mek. verksted]]
|Nordre Bjørnsund
|1907-
|
|
|"Kamp og Strid" J. Tande
|
|-
|Bjørnevik
|[[Nils Bjørnevik motorverksted]]
|Stavanger
|1916-24
|
|
|
|
|-
|Blokken
|[[Blokken Skibsverft|Blokken Skibsverft & Mek. verksted]]
|Blokken
|
|
|Blokken skipsverft
|
|
|-
|Blaalid
|[[Blaalid Mekaniske Verksted]]
|Vågsøy
|1931
|"noen få"
|
|
|
|-
|Bramek
|[[Arvid Brambani - Trygve Gilhoff|Arvid Brambani / Trygve Gilhoff]]
|[[Oslo|Bygdø]]
|1953-55
|ca 100
|
|Modellmotorer
|
|-
|Brunvoll
|[[Brunvoll Motorfabrikk|Brødrene Brunvoll Motorfabrikk]]
|[[Molde]] (1918-)
|1912-65
|1141
|
|
|
|-
|Brødreskift
|[[Petter Jensen Brødreskift]]
|Statsbygd / Rørvik
|1915 - 1928
|3
|
|
|
|-
|Bråthen
|[[E. Braathens Motorverksted|E. Braathens Motorverksted]]
|[[Tromsø]]
|1917-
|
|Einar Braathen
|
|
|-
|Buøy
|[[Jens Torgersens mek verksted|Jens Torgersen mekaniske verksted]]
|[[Stavanger]]
|
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Bønes
|[[Bønes Verft og Motorverksted]]
| rowspan="2" |Stokmarknes
|1912-19
|
|
|Overtatt av Stokmarknes mek verksted
|
|-
|[[Stokmarknes mek. verksted|Stokmarknes mekaniske verksted A/S]]
|1919-43
|over 500
|
|
|
|-
|Børr / Bør
|[[Andersens mek. verksted|Andersens mek. verksted A/S]]
|[[Tromsø]]
|1922-38?
|
|
|Annonsert som både Bør og Børr
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="2" | C 
|Comet
|[[Den Norske Sagbladfabrikk]]
|[[Lillestrøm]]
|1949-58
|Ca. 100 i Norge
|
|Hurtigløpende "semi-diesel"
|
|-
|Concord
|[[Folkvord & Jensen]]
|[[Stavanger]]
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="12" | D 
|DA
|[[David-Andersen Motor]]
|[[Oslo]]
|1948-66
|ca 23000
|
|Motorene ble eksportert til hele verden.
|
|-
|Dahl
|[[Ferdinand Dahl Motorfabrikk]]
|[[Molde]]
|1910-28
|
|
|
|
|-
|Dahl
|[[Eldøens motorverksted]]
|Stord
|
|
|
|
|
|-
|Dahlberg
|[[Kristoffer Dahlberg]]
|Hemnesberget
|
|
|
|
|
|-
|Dahm
|[[C. Dahm]]
|[[Bergen]]
|
|
|
|Trygg?
|
|-
|Dan
| rowspan="2" |[[Isidor Nielsen|Isidor Nielsen mekaniske verksted]]
| rowspan="2" |[[Trondheim]]
| rowspan="2" |1902-
|
|
|
|
|-
|Danette
|
|
|
|
|-
|Delvin
|[[Sigv. Halaas motorverksted]]
|[[Kristiansund]]
|1921 -
|21
|
|
|
|-
|Djerv
|[[Horten motorverksted]]
|Horten
|
|
|
|
|
|-
|Drabant
|[[David-Andersen Motor]]
|
|1950-64
|
|
|
|
|-
|Drott
|[[J. Ingv. Sivertsen]]
|Oslo
|1915 - ??
|ca 20
|
|
|
|-
|Drønnen
|[[Brødrene Drønnen]]
|[[Ålesund]]
|
|8
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="13" | E 
|E.C.S
|[[Edv. Christensens Sønner]]
|Brevik
| -1958
|
|
|
|
|-
|EB
|[[Ed. Bråthens motorverksted]]
|Tennfjord
|
|
|
|
|
|-
|Eide
|[[Hamnvik mek. verksted]]
|Hamnvik
|
|
|
|
|
|-
|Eldøy
|[[Brødrene Helle og Alfred Dahls motorverksted]]
|Eldøy
|1912-
|ca 100
|
|
|
|-
|Elefant
|[[Tenfjords slip og maskinverksted|A/S Tenfjords slip og maskinverksted]]
|Tennfjord
|1917-
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Elefant
|[[Hakon Haagensens Motorfabrik|A/S Hakon Haagensens Motorfabrik]]
|[[Bodø]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Motorfabrikken Elefant|Motorfabrikken Elefant A/S]]
|[[Trondheim|Trondhjem]]
|1912-16
|
|
|
|
|-
|Enger
|[[Engers Gasmotorfabrik|L. A. Engers Gasmotorfabrik]]
|[[Oslo]]
|1892-96
|
|
|En av de tidligste motorprodusentene i Norge
|
|-
|Ergo
|[[Motorfabrikken Ergo]]
|Sandefjord
|1926-
|
|
|
|
|-
|Eureka
|[[Eureka Mekaniske verksted]]
|[[Oslo]]
|
|
|
|
|
|-
|Eva
|[[H.P. Andresen & Co|A/S H. P. Andresen & Co mek. verksted]]
|[[Oslo]]
|1904-
|
|
|
|
|-
|Eva
|[[Ole Wejset]]
|[[Bergen]]
|1902-03
|
|
|Startet [[Den norske Motorfabrik]] i 1903
|
|-
|Excellent-Motor
|[[Excellent-Motor|A/S Excellent-Motor]]
|[[Oslo]]
|1914-
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="31" | F 
|Favorit
|[[Engstrups motorfabrikk]]
|Molde
|1911-
|
|
|
|
|-
|Fagerland
|[[Sævelandsvik slip og mek. verksted]]
|Sævelandsvik
|
|
|
|
|
|-
|Fart
|[[Hjalmar Henriksen|Hjalmar Henriksen mek. verksted]]
|[[Bodø]]
|
|20
|
|
|
|-
|Fiks
|[[H. Halvorsen mek. verksted]]
|[[Stavanger]]
|
|
|
|
|
|-
|Finnøy
|[[Finnøy Motorfabrikk|A/S Nils Finnøy Motorfabrikk]]
|Finnøy i Romsdal
|1903-76
|688
|
|
|
|-
|Finnsnes
|[[Finnsnes verft og mek verksted]]
|Finnsnes
| -1920
|
|
|
|
|-
|Fix
|[[Herman Hansen]]
|Kristiansand
|
|
|
|
|
|-
|Fix
|[[Motorfabrikken Fix|Motorfabrikken ‘Fix’, K. Kaspersen]]
|Harstad
|
|
|Kaspersens motorverksted
|
|
|-
|Fix
|[[Vallø mekaniske verksted|Vallø Mek. Verksted]]
|Vallø
|1911-
|
|
|
|
|-
|Fix
|[[Risør Motor- & Mek. Verksted]]
|Risør
|1909-13
|ca 12-15
|
|
|
|-
|Fjørtoft
|[[Martinus Elef Knutsen Fjørtoft]]
|Fjørtoft
|1908-13
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |F.M.
|[[Fredrikstad Motorverksted|Fredrikstad Motorfabrik A/S]]
|[[Fredrikstad]]
|1923-96
|ca 22300
|
|
|
|-
|[[Fredrikstad Motorverksted|Fredrikstad Motorverksted A/S]]
|[[Fredrikstad]]
|1910-23
|
|
|
|<nowiki>http://fm-motor.no/</nowiki>
|-
|FMV
|[[Fredrikstad Mekaniske Verksted]]
|[[Fredrikstad]]
|
|
|
|Lisens på Sulzer, Götaverken,
|
|-
|FOMOFA
|[[De Forenede Motorfabrikker|A/S De Forenede Motorfabrikker]]
|Bergen
|1912 - 1957
|ca 3900
|
|Overtatt av BMV
|
|-
|Fosna
|[[Olav Husby Motorfabrik]]
|Kristiansund
|1917 -
|
|Olav Husby motor og mek verksted, Eriksen & Husby
|
|
|-
|Fram
|[[Cathrinehavns verft og motorfabrik|Cathrinehavns verft og motorfabrik A/S]]
|Bergen
|1917-
|
|
|
|
|-
|Fram
|[[Jakob Malo]]
|Kristiansund
|1917-46
|
|
|
|
|-
|Fram
|[[Motorfabrikken Gideon| Motorfabrikken ‘Gideon’, Rud, Kramper og Jørgensen]]
|Molde
|
|
|
|
|
|-
|Framnes
|[[Framnes Mekaniske Værksted]]
|Sandefjord
|
|
|
|Fritidssyssel for ansatte ved verftet
|
|-
|Fregea
|[[Fredrikstad Gearfabrik]]
|[[Fredrikstad]]
|1919-
|
|
|
|
|-
|Frem
|[[Ideal mek. verksted]]
|[[Fredrikstad]]
|1913-
|ca 180
|
|
|
|-
|Frigg
|[[E. Lohnes mek verksted]]
|Bergen
|
|
|
|
|
|-
|Frisvold
|[[Romsdalsfjorden mekaniske verksted]]
|Frisvold
|1904-05
|
|
|
|
|-
|Furseth
|[[Furseth Slip og Mek. Verksted]]
|Kristiansund
|
|
|
|
|
|-
|Funtus
|[[Haller Kopsland|Haller Kopsland & Co]]
|[[Oslo]]
|
|
|
|
|
|-
|Futt
|[[S. K. Thoresen|S. K Thoresen]]
|[[Oslo]]
|
|
|
|Hansteens gate 7
|
|-
|Fylling
|[[Hans E. Fylling]]
|Skodje
|
|
|
|
|
|-
|Færd
|[[Færd Motorverksted]]
|Gressvik
|1923-1970
|684
|
|Opprettet som Brødr. Johansens Motorverksted i 1917
|
|-
|Fønix
|[[Edv. Bjørnerud]]
|Moelv
|
|
|
|Horisontal, stasjonær bensinmotor
|
|-
|Fønix
|[[Engstrups motorfabrikk|Maskin og motorfabrikk Engstrups mekaniske verksted]]
|Molde
|1911-
|
|Engstrups motorfabrikk
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="11" | G 
|Gamma
|[[Nabbetorp|Nabbetorp Mekaniske Verksted]]
|[[Fredrikstad]]
|1909-
|
|
|
|
|-
|Ganger Rolf
|[[Sannes motor og maskinfabrik]]
|[[Ålesund]]
|1912-15
|
|Sanne Motor og Maskinfabrik
|
|
|-
| rowspan="2" |Gideon
|[[Motorfabrikken Gideon| Motorfabrikken ‘Gideon’, Rud, Kramper og Jørgensen]]
|Molde
|1907-39
|
|AS Heureka
|
|
|-
|[[Heureka|AS Heureka]]
|Molde
|1939-49
|
|
|Overtatt av Heimdalmotor
|
|-
|Glimt
|[[Karl G. Pedersen]]
|[[Stavanger]]
|1917-61
|
|
|
|
|-
|Glimt
|[[Glimt Motorfabrikk]]
|Kristiansund
| -1950
|
|O. Kringstad motorverksted
|
|
|-
| rowspan="2" |Grei
|[[A. Gulowsen|A. Gulowsen A/S Motorfabrikk]]
|[[Oslo]]
|1906-33
|
|
|
|
|-
|[[Gulowsen Grei Engine Co]].
|Seattle
|1918-
|
|
|
|
|-
|Grimsmo
|[[I. A. Grimsmo|I. A. Grimsmo Jr Mek Verksted]]
|Kristiansund
|
|
|
|
|
|-
|Grov
|[[Grovfjord mek verksted]]
|Grovfjord
|
|
|
|
|
|-
|Gunja-Nils
|[[Nils Farstad]]
|Lepsøy
|1957
|1
|
|Kun prototyp. Aldri operativ.
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="25" | H 
|Hagavik
|[[H. Haldorsens motorverksted]]
|Bergen
|
|
|
|
|
|-
|Hansen
|[[H. P. Hansen]]
|Molde
|1927-
|
|
|
|
|-
|Hasle
|[[I. A. Hasle]]
|Sandefjord
|1909-11?
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Heimdal
|[[Heimdal motorfabrik|A/S Heimdal motorfabrik]]
|Molde
|1916-28
|ca 1000
|
|
|
|-
|[[Heimdal motorfabrik|Heimdalmotor]]
|Molde
|1929-70
|967
|
|
|
|-
|Hagavik
|[[H. Haldorsens motorverksted]]
|Bergen
|
|
|
|
|
|-
|Hasle
|[[I. A. Hasle]]
|Sandefjord
|1909-11?
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Hein
|[[De Forenede Motorfabrikker|A/S De Forenede Motorfabrikker]]
|Bergen
|1912-
|
|A/S Vestlandske Motorfabrik
|På lisens
|
|-
|[[Lofoten Motorfabrik|A/S Lofoten Motorfabrik]]
|Svolvær
|1912-18
|
|
|På lisens fra Hein
|
|-
| rowspan="2" |Heimdal
|[[Heimdal motorfabrik|A/S Heimdal motorfabrik]]
|Molde
|1916-28
|ca 1000
|
|
|
|-
|[[Heimdal motorfabrik|Heimdalmotor]]
|Molde
|1929-70
|967
|
|
|
|-
|Helseth
|[[H. Helseth motorfabrik|A/S Helseths Motor & Maskinfabrik]]
|Molde
|1906-37
|
|Helset Motorfabrikk
|Usikre årstall for aktive år
|
|-
|Heramb
|[[Otto Heramb|Otto Heramb mek Verksted og Jernstøperi]]
|Elverum
|1915-
|
|
|
|
|-
|Heros
|[[Engstrups motorfabrikk|Maskin og motorfabrikk Engstrups mekaniske verksted]]
|Molde
|1911-
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Hjelset
|[[Tangens mek verksted & slip]]
|[[Ålesund]]
|1906-
|
|
|
|
|-
|[[Hjelset Motorfabrikk]]
|[[Ålesund]]
| -1983
|
|
|
|
|-
|Holmens
|[[Holmens Verft]]
|Risør
|1954
|4
|
|
|
|-
|Hortens
| rowspan="4" |[[Horten Verft]]
| rowspan="4" |Horten
|1940-tallet
|
|Verven-motor
|Lik "Framnes"
|
|-
|Horten Doxford
|1954 - 1962
|9 (sikker)
|
|Lisens på Doxford
|
|-
|Horten Sulzer
|192x
1968 - 1982
|ca 100
|
|Lisens på Sulzer
|
|-
|Horten Gøtaverken
|1959 - 1962
|4
|
|Lisens på Gøtaverken
|
|-
|Husavik
|[[Aksel Haukanes]]
|Austevoll
|ca. 1915
|
|
|Etterligning av 2hk Wichmann
|
|-
|Høisæter
|[[Brødrene Høisæter]]
|Sævareid
|ca. 1920
|
|
|2-3hk glødehodemotor, liten produksjon
|
|-
|Høivold
|[[P. Høivold motorverksted]]
|Kristiansand
|
|
|
|
|
|-
|Haahjem
|[[Knut Haahjem|Knut Haahjems smie og motorverksted]]
|Vigra
|1915-
|
|Knut Håhjem
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="4" | I 
|Ideal
|[[Levahn Motor|Levahn Motor & Co A/S]]
|[[Oslo]]
|1906-
|
|
|
|
|-
|Indyr
|[[Harald Christensen]]
|Inndyr, Nordland
|1920-
|
|
|
|
|-
|Irgens
|[[Paul Irgens]]
|[[Oslo]]
|1890-tallet
|under 10
|
|En av de første forbrenningmotorprodusentene.
|
|-
|Ise
|[[Haga, Hoell & Co|A/S Haga, Hoell & Co]]
|Ise, Sarpsborg
|1909-
|
|
|Stasjonærmotor
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="6" | J 
|Jacobsen
|[[O. Jacobsens Maskinverksted|O. Jacobsens Maskinverksted A/S]]
|[[Oslo]]
|1880-tallet
|
|
|Stasjonære gassmotorer, en av de første motorprodusentene.
|
|-
|Jan
|[[Motofabriken Jan|Motorfabriken Jan Aksjeselskap]]
|[[Fredrikstad]]
|1919-20
|
|
|Konkursboet solgt til Sarpsborg Mek Verksted
|
|-
| rowspan="2" |Jarl
|[[Buøens slip|Buøens slip, motor og dykkerforretning]]
| rowspan="2" |[[Stavanger]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Buøens slip|Buøy Slip & Motor]]
|
|
|
|
|
|-
|Jensen
|[[Brødrene Jensen]]
|Bergen
|
|
|
|
|
|-
|Jobu
|[[Jobu Mekaniske Verksted AS]]
|Drøbak / Sarpsborg
|1947-83
|ca 80000
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="19" | K 
|Kampen
|[[Kampens mek verksted|A/S Kampens mek. verksted]]
|[[Oslo]]
|1905-
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Karm
|[[Karmøens mekaniske verksted|A/S Karmøens mekaniske verksted]]
|Eide i Kopervik
|1915-
|
|[[Karmøens mekaniske verksted|Motorfabriken Karm A/S]]
|
|
|-
|[[Motorfabriken Karm A/S]]
|
|1923 -
|
|
|Dannet grunnlaget for Bauer smøreapparat
|
|-
|Kjap
|[[Sølyst slip og motorverksted]]
|[[Stavanger]]
|
|
|
|
|
|-
|Kjapp
|[[Kjapp Motorfabrikk]]
|Bergen
|1946-60
|3000
|
|
|
|-
|Kjapp
|[[Selven Slip og mek verksted]]
|Selva
|
|
|
|
|
|-
|Klaverdalen
|[[Oscar Andersen]]
|Torp
|1940-tallet
|
|
|
|
|-
|Klemestad
|[[Klemestad Motorfabrikk]]
|Buskerud
|
|
|
|
|
|-
|Klauset
|[[Klauset motorverksted]]
|Rakvåg i Møre
|1919-49
|
|
|
|
|-
|KM
|[[Kåre Mogenstad]]
|Hønefoss
|
|1
|
|Selvbygget motor
|
|-
|Knurr
|[[Carl Hantsch mek verksted og fabrikk]]
|[[Oslo]]
|
|
|
|
|
|-
|Konkurrent
|[[Bolsønes skibsbyggeri|Bolsønes skibsbyggeri & mek. verksted]]
|Molde
|1915-
|
|Thv Gundersens Motorfabrik
|
|
|-
|Kraft
|[[Edv. Christensens Sønner]]
|Brevik
|
|
|
|
|
|-
|Kvik
| rowspan="2" |[[Fredriksvern Motorverksted|Fredriksvern Motorverksted A/S]]
| rowspan="2" |Stavern
| rowspan="2" |1916-64
|
|Nyegaard & Olsen
|
|
|-
|Kvikk
|
|
|
|
|-
|Kvik
|[[Næsset mek verksted]]
|Florø
|
|
|
|
|
|-
|Kvik
|[[Paul Tjensvolds mek verksted]]
|Bergen
|
|
|
|
|
|-
|Kvænavik
|
|Fosen
|
|
|
|
|
|-
|Kværner
|[[Kværner Brug]]
|[[Oslo]]
|1890-tallet
|5?
|
|Gassmotorer, samt en av Irgens motorer
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="5" | L 
|Lettvint
|[[Bergen Fagskole]]
|Bergen
|
|
|
|
|
|-
|Levahn
|[[Levahn Motor|Levahn Motor & Co A/S]]
|[[Oslo]]
|1906-
|
|
|
|
|-
|Liaaen
|[[A.M. Liaaen|A.M. Liaaens Skipsværft og Mek. Verksted]]
|[[Ålesund]]
|1936-50
|
|
|
|
|-
|Lille Grei
|[[A. Gulowsen|A. Gulowsen A/S Motorfabrikk]]
|[[Oslo]]
|1906-33
|
|
|
|
|-
|Lyn
|[[Motorfabrikken Aktiv|Møllerveien mek. verksted]]
|[[Haugesund]]
|1940-tallet
|
|
|Samme fabrikk som "Activ"
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="13" | M 
|Madsen
|[[Bård Madsen]]
|Molde
|1890-tallet
|1
|
|
|
|-
|Magnet
|[[AS Maritim|A/S Maritim]]
|[[Oslo|Bestum, Oslo]]
|1906-
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Marna
|[[Mandals Motorfabrik]]
|[[Mandal]]
|1918-
|
|
|
|
|-
|[[Samuelsen Mekaniske Industri]]
|Arendal
|1950 - 1952
|
|[[C. Samuelsen|C. Samuelsen mek. Verksted og Motorreparation]]
|Lisensproduksjon
|
|-
|Mesna
|[[Mesna Brug|Mesna Brug A/S]]
|Lillehammer
|1909-14
|
|Landbrugs- & Motorfabrikken Mesna Brug A/S
|
|
|-
|Midnatsol
|[[Andersens mek. verksted|Andersens mek. verksted A/S]]
|Tromsø
|1921-
|
|
|
|
|-
|Mjølner
|[[Mjølner Motorfabrikk|A/S Mjølner Motorfabrikk]]
|Bergen
|
|
|
|
|
|-
|Moelven
|[[Moelven Cellulosefabrikk]]
|Ringsaker
|1920-
|
|
|
|
|-
|Mongstad
|[[Mongstad mek verksted]]
|Mongstad
|
|
|
|
|
|-
|Moss Diesel
|[[Moss Værft og Dokk]]
|Moss
|1939
|
|
|
|
|-
|Møre
|[[Peder E. Fiskerstrand]]
|Mauseidvåg
|
|
|
|
|
|-
|Møringen
|[[Heggems motorfabrik]]
|Kristiansund
|1906-40
|
|
|
|
|-
|M.V.D
|[[Moss Værft og Dokk]]
|Moss
|1939-
|
|Moss Diesel
|Ingen stor produksjon
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="28" | N 
|N.D.M (Norsk Dieselmotor)
|[[Sandbrogadens mek værksted]]
|Bergen
|
|
|
|
|
|-
|Nabbetorp
|[[Nabbetorp|Nabbetorp Mekaniske Verksted]]
|[[Fredrikstad]]
|1910-
|
|
|
|
|-
|Neptun
|[[Atlanta Motorfabrikk|A/S Atlanta Motorfabrikk]]
|[[Oslo]]
|1910-23
|
|
|
|
|-
|Neptun
|[[H. Thanstrøm]]
|Halden
|1934-
|
|
|
|
|-
|Nesset
|[[L. Nesset mek verksted]]
|[[Ålesund]]
|1918-23
|
|
|Startet Real Motorfabrikk
|
|-
|Nesting
|[[O. Nesting]]
|[[Oslo]]
|193x
|
|
|Lakkegata 2
|
|-
|Nidaros
|[[Baltic-Eriksen|Baltic-Eriksen AS]]
|Trondheim
|
|
|A/S Eriksens mekaniske verksted
|
|
|-
|Nogva
|[[Nogva|Brødrene Nogva]]
|Longva
|1913-66
|ca 700
|
|
|
|-
|Nordlendingen
|[[Sortlands Aktieverft]]
|Blokken
|
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Nordlys
|[[J. Holdhus motorverksted]]
| rowspan="2" |Eikelandsosen
|1913-
|
|
|
|
|-
|[[Nordlys Motorverksted]]
|
|
|
|
|
|-
|Nordlys
|[[Nic. Johansen Mek Verksted]]
|Molde
|1921-
|ca 10
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Norge
|[[Sveggum & Hansen]]
| rowspan="2" |Rørvik
|
|
|
|
|
|-
|[[Thv. Severeide Mek Verksted]]
|
|
|
|
|
|-
|Norma
|[[Norsk Motor AS|Norsk Motor A/S]]
|Bergen
|1911-
|
|
|
|
|-
|Nor
| rowspan="2" |[[H.P. Andresen & Co|A/S H. P. Andresen & Co mek. verksted]]
| rowspan="2" |[[Oslo]]
|
|
|
|2 takt fra 1907
|
|-
|Norrøna
|1904-
|
|
|Se Eva
|
|-
|
|[[Norsk Maskinindustri AS]]
|[[Oslo]]
|1917-27
|
|
|Lisens på Sulzer
|
|-
|Norsk Fairbank
|[[Herman Hansen|H. Hansen Cykle- og Motorfabrik]]
|Kristiansand
|
|
|
|Lisens på Fairbank fra USA
|
|-
| rowspan="2" |Norsk Vestkysten
|[[Søndenfjelske motor|Søndenfjeldske motor- & mek. verksted]]
|Kristiansand
|1914-
|
|
|
|
|-
|[[A/S Høivolds Motor- & Mek. Verksted]]
|Kristiansand
|1910-tallet
|
|
|
|
|-
|Normo
|[[Norsk Motor AS|Norsk Motor A/S]]
|Bergen
|1916-
|
|
|
|
|-
|Normo
|[[Normo gruppen]]
|Bergen
|1958-80
|
|
|
|
|-
|Nygrei
|[[A. Gulowsen|A. Gulowsen A/S Motorfabrikk]]
|[[Oslo]]
|1906-33
|
|
|
|
|-
|Nyheim
|[[Nyheim Mek Verksted]]
|Selbu
|1974
|4 ?
|A. Nyheim
|
|
|-
|Nyland
|[[Nylands Mek Verksted]]
|[[Oslo]]
|1890-
|
|
|Dampmotorer
|
|-
|Ny-Sabb
|[[Damsgård Motorfabrik|Damsgård Motorfabrik A/S]]
|Bergen
|1934-
|
|
|
|
|-
|Nøkk
|[[Alda Motorfabrikk]] / N. Bjørnevik
|[[Stavanger]]
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="5" | O 
|O.M
|[[Ormset Motorverksted & Metalstøperi]]
|Aure
|1926-39
|
|
|
|
|-
|Odderø
|[[Odderøens slip & mek verksted|A/S Odderøens slip & mek verksted]]
|Kristiansand
|
|
|
|
|
|-
|Oftedal
|[[Brødrene Oftedals mek. verksted]]
|Sandnes
|1917-
|
|
|
|
|-
|Ormset
|[[Johan Nikolai Ormset]]
|Aure
|1927 - 193?
|
|
|
|
|-
|Oslo
|[[C. Løvaas mek. verksted]]
|[[Oslo]] / Drøbak
|1905-
|
|
|
|
|-
|
|Otteren
|[[K. Tjomsland & Co|K. Tjomsland & Co, Motorfabrik og Maskinverksted]]
|Grimstad
|1906 -
|
|
|I andre lister navngitt som Åttern
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="8" | P 
|Pan
|[[Atlanta Motorfabrikk|A/S Atlanta Motorfabrikk]]
|[[Oslo]]
|1910-23
|
|
|
|
|-
|Pedersen
|[[Johs. Pedersen mek verksted]]
|Grimstad
|1898-
|
|
|
|
|-
|Per
|[[Mastrevik slip og motorverksted]]
|Austrheim
|
|
|
|
|
|-
|Platina
|[[Odda Motorverksted]]
|Odda
|1919-
|
|
|
|
|-
|Porro
|[[Porro motorfabrik|Porro motorfabrik og båtbyggeri AS]]
|Skien
|1915-19
|
|
|
|
|-
|Pors
|[[Pors|Maskinfabriken Pors AS]]
|Porsgrunn
|1918-
|15
|
|Utenbordsmotorer
|
|-
|Prima
|[[Joh. Hermansens mek. Verksted]]
|Porsgrunn
|
|
|
|
|
|-
|Pålse motor
|[[Hans Paulsen]]
|Engelsviken
|1910-17
|trolig 13
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="25" | R 
|R
|[[Norsk Amerikansk Automobil|Norsk Amerikansk Automobil Co. AS]]
|
|
|
|
|
|
|-
|Raknem
|[[J. Raknem motorfabrik]]
|Voll
|
|
|
|
|
|-
|Randesund
|[[Randesund mek verksted]]
|Randesund
|1930-tallet
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Rap / Rapp
| rowspan="2" |[[Motoren Rapp|A/S Motoren Rapp]]
|[[Oslo]]
|1907-58
|5551
|
|1907 - (1931 omdøpt til Rapp)
|
|-
|Bodø
|1958-65
|
|Rapp Hydema
|
|
|-
|Rapid
|[[Motorverkstedet Rapid|A/S Motorverkstedet Rapid]]
|Florvåg
|1917-21
|
|
|Overtatt av Karlsens verft og mekanisk verdksted i 1921.
|
|-
|Razzia
|[[Moss Motorfabrik]]
|Moss
| -1915
|
|
|
|
|-
|Real
|[[Real Motorfabrikk|A/S Real Motorfabrikk]]
|[[Oslo]] og Horten
|1923-58
|
|
|Startet av L. Nesset
|
|-
|Record
|[[Lervik Mek. Verksted A/S]]
|Lervik, Stord
|
|
|Karl Gulliksen
|
|
|-
|Record
|[[John F. Nielsen]]
|[[Fredrikstad]]
|1910-12
|
|
|
|
|-
|Record
|[[A. Husvæg|A. Husvæg Motor- og Sykkelfabrik]]
|[[Stavanger]]
|
|
|
|
|
|-
|Reform
|[[Svolvær mek verksted]]
|Svolvær
|
|
|
|
|
|-
|Regal
|[[AS Maritim|A/S Maritim]]
|[[Oslo]]
|
|
|
|På lisens fra Regal, USA
|
|-
|Reilstad / R.M
|[[Reilstad Motorfabrikk|Reilstad slip og motorverksted]]
|Reilstad, Finnøy
|
|
|
|
|
|-
|Rekord
|[[Motorfabriken Rekord]]
|Drammen
|
|
|
|
|
|-
|Rekord
|[[L. Nesset mek verksted|L. Nessets mek verksted]]
|[[Ålesund]]
|1910-17
|
|
|
|
|-
|Rekord
|[[Ole Synnes|Ole Synnes mek. verksted]]
|[[Ålesund]]
|1917-68
|ca 300
|
|
|
|-
|Rex
|[[Verktøyfabrikken]]
|[[Oslo]]
|
|
|
|
|
|-
|Rival
|[[Rørvik mek veksted]]
|Rørvik
|
|
|
|
|
|-
|Roald
|[[Egersund mek verksted]]
|Egersund
|
|
|
|
|
|-
|Rogaland
|[[Reilstad slip og motorverksted]]
|Reilstad, Finnøy
|
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Rollo
|[[Motorfabrikken Rollo|Motorfabrikken ‘Rollo’]]
| rowspan="2" |Halden
|
|
|
|
|
|-
|[[Birger Bjørnstad Motorfabrik]]
|
|
|
|
|
|-
|Romsdal
|[[Chr. Stenså]]
|Molde
|
|
|Chr. Stensaa
|
|
|-
|Røan (Røed)
|[[Kabelvåg mek verksted]]
|Kabelvåg
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="42" | S 
|Sabb
|[[Damsgård Motorfabrik|Damsgård Motorfabrik A/S]]
|Bergen
|1925 - 2002
|46031
|
|
|
|-
|Samson
|[[Brødr. Ellefsen]]
|[[Ålesund]]
|
|
|
|
|
|-
|Samson
|[[Mattis Skålevik]]
|Fitjar
|
|
|
|Liten 2-takt semidiesel.
|
|-
|Sandnes
|[[Sandselvens slip|Sandselvens slip og motorverksted A/S]]
|Masfjorden
|
|
|
|
|
|-
|Sangvik
|[[K. Tjomsland & Co|K. Tjomsland & Co, Motorfabrik og Maskinverksted]]
|Høllen i Søgne
|1906 -
|
|
|Far til Ole Tjomsland
|
|-
|Sanne
|[[Sanne Motor & Hydraulikk]]
|[[Ålesund]]
|
|
|
|
|
|-
|Satellitt
|[[David-Andersen Motor]]
|
|1950-64
|
|
|
|
|-
|Selva
|[[Selven Slip og mek verksted|Selven Slip og mek. verksted]]
|Selva
|
|
|
|
|
|-
|Skjærhalden
|[[Skjærhaldens mek verksted]]
|Skjærholmen
|
|
|
|
|
|-
|Skude
|[[Skudenes mek. verksted]]
|Skudeneshavn
|1916-
|
|
|
|
|-
|Sleipner
Sleipner Acro
|[[Sleipner Motorfabrikk|Sleipner Motorfabrik A/S]]
|[[Fredrikstad]]
|1908 - 1948/1979
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Smart
|[[Edv. Kristensen|A/S Edv. Kristensen]]
|Sætre, Skien
|<nowiki>- 1918</nowiki>
|
|
|
|
|-
|[[Sætre mek verksted|Sætre mek verksted & motorfabrik A/S]]
|Brevik
|1918 -
|
|
|
|
|-
|Smart
|[[Østfold maskinverksted]]
|[[Fredrikstad]]
|
|
|
|Usikker
|
|-
|Smart
|[[Fredriksstad Maskinverksted|A/S Fredriksstad Maskinverksted]]
|[[Fredrikstad]]
|1916-
|
|
|
|
|-
|Snøgg
|[[Nils Bjørnevik motorverksted]]
|[[Stavanger]]
|1931-
|
|
|
|
|-
|Solberg
|
|Sandnes
|
|
|
|
|
|-
|Sol
|[[De Forenede Motorfabrikker|A/S De Forenede Motorfabrikker]]
|Bergen
|1912 -
|
|
|Stasjonær. Få produsert.
|
|-
|Solid
|[[L. Sørensen mek. verksted]]
|[[Stavanger]]
|
|
|
|
|
|-
|Solid
|[[Malvin Pedersen Motorverksted]]
|Leirvik, Stord
|1916-
|
|
|
|
|-
|Solli
|[[Anders Thoresen]]
|Solli, Herøy
|
|Ca. 4-5
|
|
|
|-
|Spanjola
|[[Christian Larsen]]
|Rukan
|1922
|1
|
|
|<nowiki>https://www.spanjola.no/</nowiki>
|-
|Special
|[[Atlanta Motorfabrikk|A/S Atlanta Motorfabrikk]]
|[[Oslo]]
|1910-23
|
|
|
|
|-
|Stabil
|[[Brødr. Christensen|Brødr. Christensen mekaniske verksted]]
|[[Oslo]]
|1905-1929
|
|
|Overtatt av Automobilfabriken Aamodt & Fiske A/S i 1923
|
|-
|Stabil
|[[Motorkompagniet]]
|[[Oslo]]
|
|
|
|
|
|-
|Stabil
|[[Norsk Motorfabrik]]
|[[Oslo]] / [[Fredrikstad]]
|1908 - 1919
|
|
|
|
|-
|Standard
|[[Fredrikstad Motorverksted|AS Fredrikstad motorverksted]]
|[[Fredrikstad]]
|1910-22
|
|
|Forløper til FM,
|
|-
|Stangenes
|[[Knut og Hjalmar Stangenes]]
|Rødven, Rauma
|1933
|1
|Stangnesmotoren
|
|
|-
|Statt / Statto
|[[Ålesunds motor- og maskinfabrik]]
|[[Ålesund]]
|
|
|
|
|
|-
|Stella
|[[Rosenberg mek. verksted]]
|[[Stavanger]]
|1905 - 1915 ca
|
|
|
|
|-
|Stensland
|[[Bernard Stensland]]
|[[Haugesund]]
|
|2
|
|
|
|-
|Sterk
|[[Nabbetorp|Nabbetorp Mekaniske Verksted]]
|[[Fredrikstad]]
|1910-
|
|Trim
|Også Trim
|
|-
|Sterk
|
|
|
|
|
|4-takt bensin (ganske lik E.C.S)
|
|-
|
|[[Storbugt mek verksted|Storbugt mek. verksted]]
|Honningsvåg
|1930-tallet
|
|
|
|
|-
|Stærk
|[[Guldbergsiden Mekaniske Verksted]]
|[[Fredrikstad]]
|1908-15
|
|
|Kjøpte Nabbetorp
|
|-
|Stord
|[[Lervik Mek. Verksted A/S]]
|Stord
|1906-
|
|Karl Gulliksen
|
|
|-
|Storegut
|[[Alfred Leifson]]
|Kristiansand
|1910-tallet
|
|
|
|
|-
|Storesund
|[[Gustav Storesund]]
|Hordaland
|
|1
|
|
|
|-
|Stærkodder / Sterkoder
|[[Sterkodder mekaniske verksted]]
|[[Kristiansund]]
|1911-46
|
|
|
|
|-
|Syberg
|[[Syberg & Co|Syberg & Co Motorfabrik]]
|[[Oslo]]
|1895-
|
|Også Rudolf Syberg & Co
|
|
|-
|Synnes
|[[Ole Synnes|Ole Hilmar Synnes]]
|[[Ålesund]]
|1930-60
|
|
|Kjøpte "Rekord"
|
|-
|Sølyst
|[[Sølyst slip og motorverksted]]
|[[Stavanger]]
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="22" | T 
|Tellus
|[[David-Andersen Motor]]
|
|1950-64
|
|
|
|
|-
|Tenfjord
|[[Johan Tenfjords mek. verksted]]
|Tennfjord
|1914-
|
|A/S Tenfjord Slip og mek verksted
|
|
|-
| rowspan="2" |Thor
|[[Vallø Maskin- og Motorverksted]]
|Vallø
| rowspan="2" |1906-14
| rowspan="2" |Ca 200
|A/S Thor Motorfabrik
|
|
|-
|[[Thor Motorfabrik|Thor Motorfabrik A/S]]
|Vallø
|
|
|
|-
|Thune Sulzer
|[[Thunes Mek. Verksted|A. L. Thunes Mek. værksted]]
|[[Oslo]]
|1917-
|
|Norsk Maskinindustri A/S
|
|
|-
|Tiger
|[[Harald Christensen]]
|Inndyr
|
|
|
|
|
|-
|Titterud
|
|Onsøy
|1940-tallet
|
|
|
|
|-
| rowspan="2" |Tjomsland
|[[Ole Tjomsland motorfabrik]]
| rowspan="2" |Høllen i Søgne
|1930-
| rowspan="2" |490
|
|
|
|-
|[[Ole Tjomsland motorfabrik|Tjomsland Dieselmotorfabrikk]]
|
|
|
|
|-
|Toll
|[[Eilert Evertsens mek. verksted]]
|[[Stavanger]]
|
|
|
|
|
|-
|Tom-Tora
|[[Tom Snekkevik]]
|Bokn
|1950-tallet
|
|
|Ombygd Rap-motorer
|
|-
|Trim
|[[Nabbetorp|Nabbetorp Mekaniske Verksted]]
|[[Fredrikstad]]
|
|
|Sterk
|
|
|-
|Trollhætta
|[[Tromsø Skibsverft]]
|[[Tromsø]]
|
|
|
|
|
|-
|Troms
| rowspan="2" |[[Tromsø motorverksted]]
| rowspan="2" |[[Tromsø]]
| rowspan="2" |1912-20
|
|Trums
|
|
|-
|Tromsø-Motoren
|
|
|
|
|-
|Tryg
|[[De Forenede Motorfabrikker|A/S De Forenede Motorfabrikker]]
|[[Bergen]]
|1912 -
|
|
|
|
|-
|Tryg
|[[Flekkefjord slip og maskinverksted]]
|Flekkefjord
|
|
|
|Tryg, på lisens fra Florø Mek Verksted
|
|-
|Tryg
|[[Florø mek. verksted]]
|Florø
|
|
|
|
|
|-
|Tryg
|[[Tenfjord mek. verksted]]
|Tennfjord
|1911-
|
|
|
|
|-
|Trygg
|[[Florvåg mek. verksted]]
|[[Ålesund]]
|
|
|
|
|
|-
|Trygg
|[[Øveråsen Motorfabrik|Øveråsen Motorfabrik & Mek. verksted]]
|Gjøvik
|1908-58
|
|Ø.M og Viking
|
|
|-
|Tuvnes
|[[Tuvnes mek. verksted]]
|Sør-Frøya
|
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="3" | U 
|Ullensvang
|[[Ullensvang mekaniske verksted]]
|Lofthus
|1925-45
|
|
|
|
|-
|Ulstein
|[[Ulstein mek. verksted]]
|Ulsteinvik
|1917-
|
|
|Usikker på om det var noen egenproduksjon.
|
|-
|Union
|[[De Forenede Motorfabrikker|A/S De Forenede Motorfabrikker]]
|Bergen
|1912 -
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="17" | V 
|Vadset
|[[K. Vadset]]
|[[Ålesund]]
|
|
|
|
|
|-
|Vaktman
|[[Jørgensen & Lerstad]]
|[[Ålesund]]
|
|
|
|
|
|-
|Valder
|[[Årthun mekaniske verksted]]
|Sandnessjøen
|
|
|
|
|
|-
|Vallø
|[[Vallø Maskin og motorfabrikk]]
|Vallø
|
|
|
|
|
|-
|Verdandi
|[[Hillevaag mek.verksted|Hillevåg mek. verksted A/S]]
|[[Stavanger]]
|1917-39
|
|
|
|
|-
|Vesta
|[[Ing. Sunde & Søyland]]
|Bergen
|
|
|
|
|
|-
|Vestfold Trafo
|[[Vestfold Trafo AS]]
|Stokke
|1947-
|
|
|
|
|-
|Vestheim
|[[Hovifoss bruk]]
|
|1912-
|
|
|
|
|-
|Vestsmøl
|[[Vestsmølens slip og motorverksted]]
|Vestsmøla
|1914-46
|46
|
|
|
|-
|Victor
|[[Florø mek. verksted]]
|Florø
|
|
|
|
|
|-
|Viking
|[[Øveråsen Motorfabrik|Øveråsen Motorfabrik & Mek. verksted]]
|Gjøvik
|1908-58
|
|
|Se også ØM og Trygg
|
|-
|Viking
|[[Engelsviken Slipp]]
|Engelsviken
|1944-45
|
|
|Kopi av Rapp
|
|-
|Viking
|[[Vikingmotoren|Vikingmotoren A/S]]
|[[Oslo]]
|1908-13?
|
|
|
|
|-
|Viking
|
|Græsvik
|1920-tallet
|
|
|
|
|-
|Vikna
|[[Thv. Severeide Mek Verksted]]
|Rørvik
|1912-
|
|
|
|
|-
|Volda
|[[A/S Voldens mek. Verksted]]
|Volda
|1913-
|
|
|Volda mek Verksted
|
|-
|Vulkan
|[[Vulkan Mekaniske Industrier]]
|[[Oslo]]
|1890-1920
|
|
|Dampmaskiner
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="3" | W 
| rowspan="2" |[[Wichmann]]
|[[Wichmann|Wichmann motorfabrikk]]
|Rubbestadneset
|1903 -
|5751
|Rubb, Rubben
|
|
|-
|[[Flekkefjord slip og maskinverksted]]
|Flekkefjord
|1911-
|
|
|Lisens på Wichmann
|
|-
|Wejset
|[[Den norske Motorfabrik]]
|Bergen
|1903-18
|
|
|se [[Ole Wejset]]
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| Æ 
|Ænes
|[[Anders Ænes]]
|Ænes
|1914?
|Noen få?
|
|Bygget små båtmotorer
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| rowspan="4" | Ø 
|Ødegård & Mathisen
|[[Alf Ødegård & Alfred Mathisen]]
|Moelven
|1920-tallet
|Få
|
|2-sylindret 2-takt bensinmotor
|
|-
|Ø.M.
|[[Øveråsen Motorfabrik|Øveråsen Motorfabrik & Mek. verksted]]
|Gjøvik
|1908-58
|
|
|Se også Trygg og Viking
|
|-
|Ølver
|[[Brødrene Gildbergs Mekaniske Verksted]]
|Steinkjer
|1916 -
|
|
|Først O. Eggens mek verksted
|
|-
|Øveråsen
|[[Øveråsen Motorfabrik|Øveråsen Motorfabrik & Mek. verksted]]
|Gjøvik
|1908-58
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| Å 
|Årthun
|[[Årthun mekaniske verksted]]
|Sandnessjøen
|
|
|
|
|
|-
! colspan="8" |Ukjente / Usikre / Uten opplysning
!
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|-
| colspan="2" |Aadal
|[[A/S Aadals Brug]] Jernstøberi & Mek.verksted
|Løten
|1906-09
|
|
|
|
|-
| colspan="2" |Mustad
|[[Clarin Mustad]]
|
|
|
|
|Bilmotor med sleideventiler
|
|-
| colspan="2" |Drøbak Mekaniske Verksted
|[[Anton Christoffersen]]
|Drøbak
|1907 -
|små serier
|
|
|
|-
| colspan="2" |Populær
|[[Populær|A/S Motoren ‘Populær’]]
|[[Haugesund]]
|1917 - 1943
|
|O. Guldbrandsen & Son
|Solgte motorer på vegne av O. Guldbrandsen & Son, Gøteborg.
|
|-
| colspan="2" |Wichmann / Rubb
|[[Hakon Haagensens Motorfabrik|A/S Hakon Haagensens Motorfabrik]]
|Bodø og Rognan
|1912-16
|
|
|Se også Motorfabriken Elefant
|
|-
| colspan="2" |Wichmann / Rubb
|[[O. Halleraker Mek. Verksted]]
|Bremnes
|30-talls?
|
|
|Kopi av 2HK Wichmann
|
|-
| colspan="2" |Wichmann / Rubb
|[[Askviks Motorverksted]]
|Os
|1915-
|
|
|Haldorsen & Kuventræ
|
|-
| colspan="2" |Kvernenes
|[[Espevær Mek Verksted]] v/ Anders Kvernenes
|Bømlo
|30-talls?
|Liten serie
|
|Kopi av 2- og 6 HK Wichmann
|
|-
| colspan="2" |Narvik
|
|Narvik
|20-talls?
|
|
|
|
|-
| colspan="2" |Vulkan
|
|Nesna?
|
|
|
|2-takt semidiesel, ca. 4 HK.
|
|-
| colspan="2" |Fønix/Skjerjehamn
|
|Skjerjehamn
|
|
|
|Liten 2-takt semidiesel, ca. 2 HK
|
|-
| colspan="2" |Otterstad
|
|
|
|
|
|
|
|-
| colspan="2" |Birkelund
|
|
|
|
|
|
|
|-
| colspan="2" |Kirkenes
|
|
|
|
|
|I listen 1934 som "Alka" Merkenummer F 63 NV
|
|-
| colspan="2" |Rodeløkken
|
|
|
|
|
|
|
|-
| colspan="2" |
|[[Marcus Hansen Fossum]]
|
|
|
|
|Bilmotor 2. syl luftkjølt
|
|-
| colspan="2" |
|[[Karmsund Mek. Værksted]]
|Haugesund
|
|
|
|Mindre båtmotorer
|
|-
| colspan="2" |
|[[Stavanger Støberi & Dok]]
|[[Stavanger]]
|1900-03
|
|
|
|
|-
| colspan="2" |
|[[H. Andersen motorfabrik|H. Andersen motorfabrik og mek. verksted]]
|Trondhjem
|1908-
|
|H. Andersen motorfabrikk
|
|
|-
| colspan="2" |
|[[Fritz Bergh & Co|Fritz Bergh & Co., Motorfabrik]]
|[[Bodø]]
|1915-
|
|
|
|
|-
| colspan="2" |
|[[Halvorsen & Strømdahl]]
|Risør
|
|
|
|
|
|-
| colspan="2" |
|[[Reidulffs Motorfabrik|A/S Reidulffs Motorfabrik & Mek. Verksted]]
|Tønsberg
|1921-
|
|
|
|
|-
| colspan="2" |
|[[Trygve Siira Slip og Mek Verksted]]
|[[Kristiansund]]
|1914-
|
|
|
|
|-
| colspan="2" |
|[[Bruviks mekaniske verksted]]
|Bergen
|
|
|
|1915
|
|-
| colspan="2" |
|[[H. H. Hanssen|H. H. Hansen mekanisk verksted & motorfabrik]]
|Kopervik
|1918-
|
|
|
|
|-
! colspan="2" |{{flagg|Norge}} Motor
!Produsent
!Sted
!Aktive år
!Antall
motorer
!Andre navn
!Notater
!
|}

{| class="wikitable"
|+Norskprodusert utstyr
!Fabrikant
!Sted
!Aktive år
!Produkter
|-
|[[Bauer-Nilsen|Brødrene Bauer-Nilsen A/S]]
|Haugesund
|1925 -
|Smøreapparat, regulatorer, hydraulisk utstyr
|-
|Fredrikstad Montering & Metallstøperi
|Fredrikstad
|
|FMM-forgasseren som plagierte den amerikanske
Schebler-forgasseren
|-
|Karl Longva Mekaniske Verksted
|Longva
|1916-
|Toppstykker/glødekuler
|-
|O. Halleraker Mek. Verksted
|Bremnes
|1949-
|Mælandsvåg toppstykker/glødekuler
|-
|[[Skudenes mek. verksted|Skude mekaniske Verksted]]
|Skudeneshavn
|1916-
|Toppstykker/glødekuler
|-
|W.L.
|Fredrikstad
|
|Smøreapparat
|}

Gamle båtmotorer, men også gamle stasjonærmotorer.

Bøker av betydning for listen:
* Kamp & Strid av Oddmunn Brunvoll
* "Stasjonær- og båtmotorer" av Arnulf Jensen, utgitt 2009
* "Gammelmotoren" / "Gammelmotoren II" av Valdemar Steiro utgitt 1991 og 2002
* Diverse jubileumsskrifter fra mekaniske bedrifter og motorfabrikanter.
* Skibsbygging (Norsk fagblad)
* Teknisk Ukeblad
* Bilmagasiner fra forskjellige land
* Bladet Bil 

Kilder av betydning:
* Norsk Teknisk Museum
* Deichmanske Bibliotek
* Nasjonalbiblioteket / Bokhylla

Lister som kommer:
* [[Maskinfabrikker og forhandlere|'''Maskinfabrikker og forhandlere''']] (for andre maskiner enn motorer)
* '''Norges første''' (to-takter, firetakter, diesel, bensin, semi-diesel, elektrisk tenning, forgasser, toppventilert, turbo.)
* [[Påtenkte motorfabrikker|'''Påtenkte motorfabrikker''']]

[[Norske motorprodusenter|Norske Motorprodusenter]] [[Danske motorprodusenter|Danske Motorprodusenter]] [[Finske motorprodusenter|Finske Motorprodusenter]] [[Svenske motorprodusenter|Svenske Motorprodusenter]]

Færd Motorverksted

2020-08-24T12:40:24Z

Allsidius: Liten endring

Aktive som motorprodusent: 1923-1970

Antall motorer produsert: 687 stk.

Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk

Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
[[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917]]
[[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]
[[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]
[[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]
[[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]
Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

== Færd Motoren ==
Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:

{| class="wikitable"
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Takt
!Vekt
Kg
!Notat
|-
|3 HK
|750
|1
|
|4
|
|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
|-
|6 HK
|ukjent
|ukjent
|ukjent
|4
|
|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk.
|-
|4 HK
4-5 HK
|750
|1
|105 x 120
|4
|157
|Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
|-
|5 HK
5-6 HK
|750
|1
|112 x 130
|4
|165
|Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
|-
|6 HK
|680
|1
|120 x 150
|4
|208
|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme blokk som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul
|-
|7 HK
7-9 HK
|680
|1
|130 x 150
|4
|280
|Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
|-
|6 - 8 HK
|1000
|2
|90 x 110
|4
|230
|Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart
|}
Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.
[[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.

Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.

== Solarstykket ==
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.

I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.

Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.

I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.

== Færd i dag ==
Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.

Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.

.

== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted
En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.

Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]

Fredrikstad Motorverksted

2020-08-24T12:12:02Z

Allsidius: Liten endring

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
[[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|242 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="36" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|B
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|12-19249
|T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT
|-
|2B
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|Som type B, men med større slaglengde 150 mm

|-
|51
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
0
|2078 cm³
|
|
|m B men med siamesisk blokko
|-
|51
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|0 mm5
|2598 cm³
|
|
|m B2 men med siamesisk blokko
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="7" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
|BMC
|-
|BMC Commander
|4
|50 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|62 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord
|6
|96 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|
|
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Fredrikstad Motorverksted

2020-08-24T12:09:13Z

Allsidius: Mindre endring

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
[[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|242 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="36" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|B
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|12-19249
|T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT
|-
|2B
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|Som type B, men med større slaglengde 150 mm

|-
|51
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
0
|2078 cm³
|
|
|m B men med siamesisk blokko
|-
|51
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|0 mm5
|2598 cm³
|
|
|m B2 men med siamesisk blokko
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="7" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
|BMC
|-
|BMC Commander
|4
|50 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|62 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord
|6
|96 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|
|
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Fredrikstad Motorverksted

2020-08-24T11:51:47Z

Allsidius: Lagt til et bilde

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
[[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|242 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="36" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|B
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|12-19249
|T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT
|-
|2B
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|Som type B, men med større slaglengde 150 mm

|-
|51
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
0
|2078 cm³
|
|
|m B men med siamesisk blokko
|-
|51
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|0 mm5
|2598 cm³
|
|
|m B2 men med siamesisk blokko
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="7" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
|BMC
|-
|BMC Commander
|4
|50 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|62 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord
|6
|96 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|
|
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg

2020-08-24T11:50:38Z

Allsidius:

FM 4 hk modell B

Fredrikstad Motorverksted

2020-08-24T11:48:38Z

Allsidius: Små rettelser

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|242 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="36" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|B
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|12-19249
|T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT
|-
|2B
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|Som type B, men med større slaglengde 150 mm

|-
|51
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
0
|2078 cm³
|
|
|m B men med siamesisk blokko
|-
|51
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|0 mm5
|2598 cm³
|
|
|m B2 men med siamesisk blokko
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="7" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
|BMC
|-
|BMC Commander
|4
|50 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|62 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord
|6
|96 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|
|
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Fredrikstad Motorverksted

2020-08-24T11:44:37Z

Allsidius: Mindre detaljer endret

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
På tyvetallet ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|242 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="36" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|12-19249
|<nowiki>-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT</nowiki>
|-
|2B
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|Som type B, men med større slaglengde 150 mm
-
|-
|51
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
0
|2078 cm³
|
|
|m B men med siamesisk blokko
|-
|51
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|0 mm5
|2598 cm³
|
|
|m B2 men med siamesisk blokko
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="7" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
|BMC
|-
|BMC Commander
|4
|50 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|62 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord
|6
|96 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|
|
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Fredrikstad Motorverksted

2020-08-13T09:09:46Z

Allsidius: Mindre endring type A

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredrikstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredrikstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som kaptein og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor?

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
På tyvetallet ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|242 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="36" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|"Type B"
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1912 -
|Het egentlig bare 4 HK
|-
|"Type B" 02
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|"Twin Cam" motoren
|-
|"Type B" 15
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|2078 cm³
|
|
|
|-
|"Type B" 15 02
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|2598 cm³
|
|
|
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="7" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
|BMC
|-
|BMC Commander
|4
|50 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|62 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord
|6
|96 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|
|
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Fredrikstad Motorverksted

2020-08-13T08:53:03Z

Allsidius: S serie utdypet

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredrikstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredrikstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som kaptein og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 87 mm slaglengde x 87 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor?

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 og senere 4 hk.

Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
På tyvetallet ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|242 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="36" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|"Type B"
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1912 -
|Het egentlig bare 4 HK
|-
|"Type B" 02
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|"Twin Cam" motoren
|-
|"Type B" 15
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|2078 cm³
|
|
|
|-
|"Type B" 15 02
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|2598 cm³
|
|
|
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="7" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
|BMC
|-
|BMC Commander
|4
|50 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|62 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord
|6
|96 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|
|
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
<references />

Fredrikstad Motorverksted

2020-08-13T08:50:05Z

Allsidius: Mindre tillegg

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredrikstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. <ref>Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den</ref>

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredrikstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1932 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som kaptein og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 87 mm slaglengde x 87 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor?

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 og senere 4 hk.

Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
På tyvetallet ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|242 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="36" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|"Type B"
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1912 -
|Het egentlig bare 4 HK
|-
|"Type B" 02
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|"Twin Cam" motoren
|-
|"Type B" 15
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|2078 cm³
|
|
|
|-
|"Type B" 15 02
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|2598 cm³
|
|
|
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="7" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
|BMC
|-
|BMC Commander
|4
|50 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|62 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord
|6
|96 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|
|
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]

Fredrikstad Motorverksted

2020-08-13T08:39:51Z

Allsidius: Oppdatert beskrivelse av de enkelte motorene

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]

[[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]
[[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]
[[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]
[[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]
[[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]
[[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]
[[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]
[[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]
[[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]
[[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]
[[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]
[[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]

'''A/S Fredrikstad Motorverksted''' 
'''Fredriksstad Motorfabrik AS''' 
'''Fredrikstad Motorfabrikk AS''' 

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredrikstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Utover på 10-tallet kom det flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredrikstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1932 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som kaptein og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998.
Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

== De vanligste motorene ==
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

=== Totaktere ===
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 87 mm slaglengde x 87 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter er til forveksling lik i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan ha vært et samarbeid rundt disse motorene.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 og senere 4 hk.

Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon.

=== Firetakt bensin, ensylinder ===

==== B - seriener ====
Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

==== E-serien ====
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

==== C-serien ====
Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

==== D-serien ====
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

==== S-serien ====
[[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

=== Tosylinder bensin ===

==== B-serien ====
På tyvetallet ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

==== H-serien ====
I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

==== L-serien ====
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

==== S-serien ====
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

== FM Motorer - noen modeller ==
{| class="wikitable sortable"
!Modell
!Sylindre
!Ytelse
!Takter
!Turtall
!Boring
mm
!Slag
mm
!Volum
!Vekt
!Byggeår
!Drivstoff
!Notat
|-
|A
|1
|2,5 - 3 HK
|2
|800
|82
|82
|242 cm³
|60
|1910 -
| rowspan="36" |Bensin
|
|-
|A1
|1
|3,5 - 4 HK
|2
|800
|95
|95
|673 cm³
|
|1911 - 1959
|
|-
|"Type B"
|1
|4 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1912 -
|Het egentlig bare 4 HK
|-
|"Type B" 02
|1
|5 HK
|4
|650
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1912 -
|"Twin Cam" motoren
|-
|"Type B" 15
|2
|8 - 10 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|2078 cm³
|
|
|
|-
|"Type B" 15 02
|2
|10 - 12 HK
|4
|650
|105 mm
|120 mm
|2598 cm³
|
|
|
|-
|03
|1
|3 HK
|
|
|95 mm
|100 mm ?
|
|
|1914
|
|-
|C-1
|1
|3,5 Hk
|4
|800
|95 mm
|120 mm
|850 cm³
|100
|
|
|-
|C-2
|1
|4 Hk
|4
|800
|102 mm
|120 mm
|980 cm³
|105
|
|
|-
|D
|1
|4 - 5 HK
|
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1924 -
|
|-
|D-2
|1
|6 Hk
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|160
|1925 -
|
|-
|D-3
|1
|7 Hk
|4
|800
|115 mm
|150 mm
|1584 cm³
|170
|
|
|-
|E
|1
|4 - 5 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|1039 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E1
|1
|5 - 6 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|1298 cm³
|
|1917 - 1920
|
|-
|E2
|2
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|E12
|2
|8 - 10 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|E21
|2
|10 - 12 HK
|4
|800
|
|
|
|
|
|
|-
|F1
|4
|20 HK
|4
|800
|105 mm
|120 mm
|
|
|1924 -
|
|-
|F2
|4
|25 HK
|4
|800
|105 mm
|150 mm
|
|
|
|
|-
|FM 1
|4
|25 - 30 HK
|4
|1100
|105 mm
|150 mm
|5195 cm³
|
|
|
|-
|FM 2
|4
|50 - 60 HK
|4
|1000
|135 mm
|180 mm
|10306 cm³
|
|1915 -
|
|-
|H2
|2
|
|
|
|95 mm
|120 mm
|1799 cm³
|
|
|
|-
|H 3
|2
|5-7 HK
|4
|900
|90 mm
|100 mm
|1272 cm³
|120
|
|
|-
|L-1
|2
|14-18 HK
|
|850
|120 mm
|150 mm
|3392 cm³
|300
|
|
|-
|L-2
|2
|8-12 / 16 Hk
|4
|1500
|100
|110
|1728 cm³
|210
|1952 -
|
|-
|L-3
|4
|33 Hk
|4
|1500
|100
|110
|3456 cm³
|
|
|
|-
|L-5
|2
|6-8 / 12 Hk
|4
|1500
|90
|90
|1145 cm³
|
|
|
|-
|K1
|4
|20/25 HK
|
|1000
|105 mm
|120 mm
|4156 cm³
|
|
|
|-
|K2
|4
|25/30 HK
|
|
|105 mm
|150 mm
|5196 cm³
|
|
|
|-
|K3
|4
|15/20 HK
|
|
|95 mm
|120 mm
|3400 cm³
|
|
|
|-
|S-1
|1
|4 Hk
|4
|1000
|90 mm
|90 mm
|573 cm³
|
|1971 -
|
|-
|S-2
|2
|8-12 Hk
|4
|1600
|90 mm
|90 mm
|1145 cm³
|
|1970 -
|
|-
|S-15
|1
|5 HK
|
|1000
|100 mm
|90 mm
|707 cm³
|
|1973 -
|
|-
|S-22
|2
|12-16 Hk
|4
|1500
|100 mm
|110 mm
|1728 cm³
|
|
|
|-
|BMC Vedette
|4
|20 HK
|4
|3000
|62,94
|76,2
|948 cm³
|
|
|
|-
|Navigator
|4
|31 Hk
|4
|2500
|
|
|cm³
|
|
|
|-
|DA-1
|1
|7,5 Hk
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
| rowspan="7" |Diesel
|
|-
|DA-11
|1
|7,5
|4
|1500
|90
|100
|636 cm³
|
|
|
|-
|DA-22
|2
|15 Hk
|4
|1500
|90
|100
|1272 cm³
|
|
|
|-
|BMC Captain
|4
|31 HK
|4
|3000
|73
|88,9
|1489 cm³
|
|
|BMC
|-
|BMC Commander
|4
|50 HK
|4
|3000
|82,6
|101,6
|2177 cm³
|
|
|
|-
|BMC Commodore
|4
|62 Hk
|4
|2000
|100
|120
|3770 cm³
|
|
|
|-
|BMC Sealord
|6
|96 HK
|4
|2400
|100
|120
|5655 cm³
|
|
|
|-
|BMC
|6
|40 HK
|4
|2000
|
|
|cm³
|
|
|Parafin
|
|}

== Referanser ==

[http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Fredrikstad]]

Fredriksvern Motorverksted

2020-03-19T11:23:35Z

Allsidius: rettet opp mht dannelse av aksjeselskap

[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]Aktive som motorprodusent: 1916-1964

Antall motorer produsert: Ca 2300

Viktigste produkt: Bensinmotorer 2,5 - 7 hk

Lokalisert i: Stavern[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]

[[Fil:Kvikk motor nr 1.png|miniatyr|Den første Kvik motoren fra 1916]]
[[Fil:Kvik 3hk 1917.jpg|miniatyr|Kvik 3hk, No.39, 1917-modell. Foto: Jacob J. Håland.]]
[[Fil:13691064 1243755895635786 2916200795001719184 o.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted 1947. Foto Fjellanger Widerøe (frigitt). Nærmest til venstre ser vi taket på Stavern Båtbyggeri. Til høyre Fiskernes hus, satt opp på dugnad 1946. Så det var kort vei til kundene. ]]
[[Fil:1919 Fredriksvern Motorverksted Kvik.png|thumb]]
[[fil:øp kvikk.jpg|miniatyr]]
[[Fil:FA-2.jpg|miniatyr|Kvikk FA-2 fra 1944, originalmotor i stavernsjekta Z-96. Foto Dag Høibø.]]
[[Fil:1951 Kvikk 4 takts båtmotor.png|miniatyr|Reklame for Kvikk fra 1951]]

Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Via oppdrag for Nabbetorp på 1910-tallet, med montasje av motorer rundt omkring på Østlandet, bestemte de seg i 1915 for å etablere motorverksted i Fredriksvern (Stavern fra 1930). Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt "Stavern-vinsjen"<ref>http://www.gokstadkystlag.no/cgi-bin/websok?tnr=71</ref>.

Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, opprinnelig med like aksjeposter for Olsen og etterkommerne etter Fritz Nyegaard, men etter aksjeutvidelser ble Jens Nyegaard største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder.

I dag eksisterer firmaet under navnet [http://fremo.com/ '''Fremo AS''']. Motor No.1 fra 1916 eksisterer ennå i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern.

== Kvik-motoren ==
Ved '''Fredriksvern Motorverksted''' ble det produsert bensinmotorer, både som 2- og 4-taktere.

==== Totaktere ====
Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. Støpemodellene var i all hovedsak gjort ferdige i Fredrikstad i 1915, og bunnramme og nedre del av sylinder er svært like med FMs totakter fra samme tid. Dette tyder mer på et samarbeid enn plagiat, i og med at miljøet var lite.

I motsetning til FM og Sleipner hadde Kvik separat topplokk festet med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også på tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Denne ulempen førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra.

2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det er sannsynligvis bare snakk om en oppgradering av kraftangivelsen, og motorene er ellers like. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile.
[[Fil:Kvikk 5-6 hk 1930.jpg|miniatyr|5-6 hk Kvikk fra mellomkrigstiden. 4-takt. ]]
Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet.

==== Firetaktere ====
Totakteren fikk snart følge av en enkel og konvensjonell firetakter på 3 hk. Denne kan kjennes igjen på skrå flens for manifolden, senere Kvikk fikk vertikal flens som var enklere å produsere. Fremo antyder at denne motoren ble introdusert 1917, noe som synes tidlig, siden firmaet var etablert i 1916 og produksjonen av 2.5 hk var nettopp startet opp.

På tyvetallet ble det laget en stor 4-takter på 5-6 hk, men det er ikke kjent om noen av denne er bevart. Denne hadde også skrå flens mellom manifold og blokk. Den var basis for en tosylindret prototype på 12 hk.

3-hesteren ble etterhvert erstattet av en kraftigere 4-takter på 4 hk, som ble populær fram til krigen. Alle Kvik firetaktere har eksosuttaket på styrbord side, som var ukonvensjonelt, da fiskerne foretrakk å ha det på babord side.

Ca 1948 ble 4-hesteren avløst av en nykonstruert 4,5 hk med register gående i oljebad. Denne motoren fikk betegnelsen FB-2 og fikk etterhvert frikopling og bakstart kjøpt inn av Sleipner. Motoren ble produsert fram til firmaet sluttet å lage motorer i 1964. 4,5 hk kan kjennes igjen på at ventilproppene er i jern mot tidligere bronse, samt det utbygde registeret med eget oljereservoir.

Ca 1940 kom Kvikks største serieproduserte motor, FA-2, på 6-7 hk. Denne ble produsert sammen med FB-2. I motsetning til FA-2 har den ikke oljekammer til registeret. En slik motor kan beskues og ikke minst høres i Stavernsjekta Z-96, som siden 1944 har beholdt den originale Kvikk 6-7 hesteren med frikopling og bakstart.

Alle firetaktere som ble produsert ved Fredriksvern Motorverksted var sideventilerte og med helstøpt topp.

Noen modeller som ble produsert ved fabrikken var:
{| class="wikitable"
|+Kvikk motorer - hoveddata
!Modell
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Vekt
Kg
!Takt
!Notat
|-
|
|2,5 HK
|
|1
|
|
|2
|Første motor introdusert 1916
|-
|
|3 HK
|
|1
|90 x 90
|
|2
|
|-
|
|4 HK
|
|1
|100 x 100
|
|2
|
|-
|
|3 HK
|800
|1
|
|
|4
|1920? - 1933?
|-
|
|5 - 6 HK
|800
|1
|
|
|4
|1920? - 1930?
|-
|
|4 HK
|
|1
|
|
|4
|1933 - 1946?
|-
|FB-2
|4,5 HK
|800
|1
|105 x 120
|120
|4
|Utstyr A: Svinghjulsstart uten frikopling.
|-
|FA-2
|6 - 7 HK
|800
|1
|115 x 150
|137
|4
|Utstyr A: Svinghjulsstart uten frikopling.
|}

==== Prototyper ====
[[Fil:1924 Kvik 12 hk.jpg|miniatyr|Prototypen til to-sylindret 12 hk Kvikk. ]]
Rundt 1924 hadde fabrikken klar en prototype av en 2-sylindret motor. Den var basert på to sylindere fra 6 hk-motoren, på en spesiallaget bunnramme. Produksjonen av denne ble skrinlagt ettersom den ble for dyr å produsere. Det finnes en ukomplett motor som er basert på 3 eller 4 hk sylindere, så det er tydelig at det ble eksperimentert mye med dette.

En gang på 50-tallet utviklet de en moderne 2-sylindret motor på 8-10 hk, med løst topplokk, etter lignende mal som Marna K og FM L, og dette gikk så langt at en prototype ble bygget. På grunn av redusert etterspørsel ble dette prosjektet skrinlagt, til tross for at støpeformer og plugger var ferdige til produksjon. Den ferdigstilte prototypen står på utstilling på Fremo. I steden ble det i hovedsak satset på de ensylindrede FA-2 og FB-2. Den siste motoren produsert ved fabrikken ble levert i 1964.

==== Navn ====
Produktet hadde navnet Kvik med en K fram til rett før krigen. I tråd med rettskrivningsformen fikk motoren en ekstra K i navnet etter dette.

==== Farge ====
Alle Kvikk motorer var mellomgrønne, fram til ca 1948, da de gikk over til en mellomgrå farge. Dette skjedde ikke samtidig med at navnet ble endret, men noen år senere.

=== Kvikk i dag ===
[[Fil:Kvikk på museum.jpg|miniatyr|To komplette Kvikk installasjoner. Den grønne motoren er en 30-talls 4 hk med åpen frikopling (og uoriginale ventilpropper). Den grå motoren er en 50-talls 4,5 hk med lukket frikopling fra Sleipner.]]
[[Fil:Kvikk 8-10 tosylinder.jpg|miniatyr|Kvikk prototype fra ca 1950. Tosylindret motor m løst topplokk, 8-10 hk. Ble ikke satt i produksjon. ]]
Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste.
== Referanser ==
<references />2. Fredriksvern Motorverksted 75 år i energiens tjeneste. Jubileumsbok 1991

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Vestfold]]

''Første bidrag 22. jul. 2016 kl. 12:20''

Færd Motorverksted

2020-01-23T11:32:41Z

Allsidius: Lagt inn bilde

Aktive som motorprodusent: 1923-1970

Antall motorer produsert: 687 stk.

Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk

Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
[[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917]]
[[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]
[[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]
[[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]
[[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ble montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]
Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

== Færd Motoren ==
Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:

{| class="wikitable"
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Takt
!Vekt
Kg
!Notat
|-
|3 HK
|750
|1
|
|4
|
|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
|-
|6 HK
|ukjent
|ukjent
|ukjent
|4
|
|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk.
|-
|4 HK
4-5 HK
|750
|1
|105 x 120
|4
|157
|Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
|-
|5 HK
5-6 HK
|750
|1
|112 x 130
|4
|165
|Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
|-
|6 HK
|680
|1
|120 x 150
|4
|208
|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme blokk som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul
|-
|7 HK
7-9 HK
|680
|1
|130 x 150
|4
|280
|Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
|-
|6 - 8 HK
|1000
|2
|90 x 110
|4
|230
|Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart
|}
Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.
[[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.

Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.

== Solarstykket ==
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.

I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.

Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.

I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.

== Færd i dag ==
Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.

Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.

.

== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted
En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.

Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]

Fil:1917 BJM 2.jpg

2020-01-23T11:31:51Z

Allsidius:

Brødrene Johansens Motorverksted fra 1917

Færd Motorverksted

2020-01-23T11:27:53Z

Allsidius:

Aktive som motorprodusent: 1923-1970

Antall motorer produsert: 687 stk.

Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk

Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]

[[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]
[[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]
[[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]
[[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ble montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]
Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

== Færd Motoren ==
Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:

{| class="wikitable"
!Ytelse
!Turtall
!Sylindre
!Boring / Slag
!Takt
!Vekt
Kg
!Notat
|-
|3 HK
|750
|1
|
|4
|
|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
|-
|6 HK
|ukjent
|ukjent
|ukjent
|4
|
|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk.
|-
|4 HK
4-5 HK
|750
|1
|105 x 120
|4
|157
|Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
|-
|5 HK
5-6 HK
|750
|1
|112 x 130
|4
|165
|Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
|-
|6 HK
|680
|1
|120 x 150
|4
|208
|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme blokk som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul
|-
|7 HK
7-9 HK
|680
|1
|130 x 150
|4
|280
|Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
|-
|6 - 8 HK
|1000
|2
|90 x 110
|4
|230
|Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart
|}
Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.
[[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.

Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.

== Solarstykket ==
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.

I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.

Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.

I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.

== Færd i dag ==
Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.

Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.

.

== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted
En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.

Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''

[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]